Vi har sett på hvordan ungdommene i undersøkelsen har gjort det etter første år i videregående opplæring, og vi har funnet at
• tre av fire (76.3 prosent) har fullført og bestått grunnkurs et år etter avsluttet grunnskole
• én av ti (9.7 prosent) har fullført første skoleår, men uten å bestå pga stryk i ett eller flere fag
• én av 20 (4.9 prosent) har fullført første skoleår, men uten å bestå pga man-glende karakter i et eller flere fag
• én av 20 (5 prosent) valgte bort videregående opplæring i løpet av første skoleår
• én av 25 (4.1 prosent) gikk i privat videregående skole eller skole i utlandet
• det er fylkesvise forskjeller i andel fullført og bestått ett år etter avsluttet grunnskole; 76.1 – 78.4 prosent hadde fullført og bestått i Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark og Buskerud, mens det gjaldt henholdsvis 70.9 og 73.6
pro-sent i Vestfold og Telemark. Disse forskjellene utjevnes noe av ulik andel elever i privat videregående skole eller skole i utlandet.
• det er variasjon i andel fullført og bestått studieretninger imellom, slik:
– MK, MD og AF26 hvor om lag ni av ti har fullført og bestått – ID og FO hvor om lag åtte av ti har fullført og bestått
– BY, EL, NA, SA og HS; om lag tre av fire har fullført og bestått – BY, HN og ME hvor om lag to av tre har fullført og bestått.
Vi har også funnet at 8.6 prosent av elevene som gikk i tiende klasse skoleåret 2001/2002 og som skoleåret 2003/2004 går i vkI, har med seg ett eller flere stryk over fra grunnkurs. Dette tilsvarer 6.6 prosent av alle elever på Østlandet som gikk i tiende klasse skoleåret 2001/2002. Tre av ti blant disse elevene har med seg stryk i to fag eller mer. De dominerende strykfagene er matematikk, studie-retningsfag og naturfag.
Det er vår vurdering at dette må representere en betydelig utfordring for vi-deregående skole og for den enkelte elev som har med seg stryk fra grunnkurs til vkI. For å fullføre videregående opplæring med studie- eller yrkeskompetan-se kreves det at eleven består i alle fag. Å sørge for at alle som mangler karakter i et eller flere fag fra grunnkurs, eller har med seg stryk i et eller flere fag over i videregående kurs I, skal få sin studie- eller yrkeskompetanse, vil være et kre-vende arbeid som fordrer en ekstra innsats fra videregående opplærings side, men ikke minst fra den enkelte elev.
Vi har også studert ungdommenes karakterutvikling fra tiende klasse til grunnkurs. Har de oppnådd bedre eller dårlige karakterer etter at de begynte i videregående opplæring? Vi har funnet at
• Elevgrupper med de beste gjennomsnittlige karakterene fra grunnskolen (og med de beste gjennomsnittlige karakterene på grunnkurset – AF-MD-ID-MK) har hatt den største negative karakterutviklingen.
• Elevgrupper med middels gjennomsnittlige karakter fra grunnskolen (og med gjennomsnittlige grunnkurskarakterer på et middels nivå – FO-EL-SA-HS-HN) har relativt liten karakterutvikling fra tiende klasse til grunnskolen.
• Elevgrupper med de svakeste gjennomsnittlige karakterene fra grunnskolen (og med de svakeste gjennomsnittlige karakterene på grunnkurset- BY-ME) har hatt den største positive karakterutviklingen.
Vi mener at hovedforklaringen på dette ligger i at vi har å gjøre med tre ulike systemer hvor det stilles ulike krav til elevene. For det første ungdomsskolen, som er relativ teoritung, og der det for de fleste er nødvendig med stor innsats og hardt arbeid for å oppnå gode karakterer, og mange opplever nok fag de ikke liker og ikke mestrer, men tvert om syns er vanskelige og uinteressante.
Når elevene kommer over i videregående skole vil de – avhengig av om de be-gynner på en yrkesfaglig eller en studieforberedende retning - møte to ulike ver-dener med hensyn til fagsammensetning og krav for å oppnå gitte karakterer.
Kravene til gitte karakterer er ikke de samme på studieforberedende og yrkes-faglige retninger. For de som begynner på en yrkesfaglig studieretning, kan kra-vene på den nye skolen oppleves som lettere å innfri enn de var i tiende klasse.
Det er færre timer i teorifagene matematikk, norsk, engelsk, og naturfag, og en elev som har hatt 4 i norsk i tiende klasse vil lettere oppnå en 5’er i 2-timersfaget norsk på en yrkesfaglig studieretning enn i 5-timersfaget norsk på studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag. I tillegg har elevene på de yr-kesfaglige retningene rundt 20 timer studieretningsfag. Dette er fag de sannsyn-ligvis er mer interessert i og motivert for enn en del av fagene de hadde på ung-domsskolen. Resultatet kan være økt innsats og gode karakterer i studieret-ningsfagene.
For elever som begynner på en studieforberedende retning (AF, MD eller ID) kan nok overgangen fortone seg annerledes. Her vil elevene møte en rekke teo-ritunge fag og kravene for å oppnå de gode karakterene er høye. Dette kan bidra til den negative gjennomsnittlige karakterutviklingen.
Vi vet også at en del av de som går på studieretning for allmenne, økonomis-ke og administrative fag, ikøkonomis-ke går der fordi det var det de aller helst ville. To me-kanismer er i funksjon. For det første er det flere elever som har hatt andre grunnkurs som sitt primærvalg som havner på denne studieretningen fordi de ikke kommer inn der de helst ville. For det andre påvirkes en del unge av sine foresatte til å velge denne studieretningen, og dette gjelder også noen som ut fra sine forutsetninger burde valgt noe annet. Begge disse mekanismene gjør at en del ungdommer som ikke burde møtt de faglige utfordringene studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag representerer, likevel gjør det.
Dette er også et fenomen som kan bidra til en negativ karakterutvikling ved overgangen fra grunnskolens tiende klasse til grunnkurs i videregående skole.