Betydning av bakgrunnsvariabler for å bestå grunnkurs i

Vi skal nå se nærmere på hvilke forhold knyttet til eleven før de begynte i vide-regående opplæring som kan ha betydning for om de består grunnkurs eller ikke. Dette gjør vi i tre trinn. Vi vil starte med å se på betydningen av noen

bak-21 Det eksisterer riktignok en unntaksbestemmelse i §4-23 i forskrift til Opplæringslova som sier at det i sær-skilte tilfeller kan utstedes vitnemål også til elever som ikke har bestått i inntil to av de felles allmenne fagene, men dette er en bestemmelse som anvendes i liten grad

grunnsvariable: Kjønn, fødselsmåned, innvandrerstatus, foreldres utdanning, familiesituasjon, kulturell kapital og grunnskolekarakterer. Dette er forhold som også kan oppfattes å være knyttet til eleven allerede før han eller hun be-gynte i grunnskolen. Selv om familiesituasjon (hvem eleven bor sammen med) er målt ved 15-års alder, kan dette oppfattes som et mål på stabilitet og trygghet i oppveksten. Også kulturell kapital, her målt med foreldes holdning til utdan-ning og oppdragelse, betrakter vi her som en bakgrunnsvariabel. Foreldrenes verdisett og praksis i forhold til utdanning og oppdragelse er med på å forme barnet og dermed danne grunnlag for barnets holdninger og praksis i forhold til utdanning. Og selv om karakterene fra grunnskolen er målt ved utgangen av ti-ende klasse og strengt tatt bare er et mål på prestasjoner i ungdomsskolen, er det vår vurdering at de også kan fungere som et uttrykk for og en indikator på elev-enes forutsetninger for å tilegne seg kunnskaper, lærdom og ferdigheter.

For å finne ut hvilken betydning disse bakgrunnsvariablene²² har hatt på sannsynligheten for å bestå grunnkurs i videregående et år etter avsluttet grunn-skole, har vi foretatt en multivariat analyse (logistisk regresjon).²³

52 ungdommer som ikke søkte og som ikke hadde tilknytning til videregåen-de opplæring høsten 2002 er ikke inkluvideregåen-dert i videregåen-denne analysen. Det er heller ikke de 406 ungdommene som våren 2003 gikk i privat videregående skole eller skole i utlandet. Selv om vi foran har forutsatt at de fleste av disse har bestått første års utdanning etter avsluttet tiende klasse, er dette en forutsetning som ikke kan legges til grunn i denne og de to påfølgende multivariate analysene. Disse ana-lysene sier derfor noe om forhold som har betydning for å bestå grunnkurs innenfor fylkeskommunal videregående opplæring. Resultatet av den første analysen er presentert i tabell 5.12.

Vi ser av tabellen at det er elevenes grunnskolekarakterer som har klart størst betydning for om elevene skal bestå grunnkurs i videregående opplæring et år etter avsluttet tiende klasse. Har de gjort det godt i grunnskolen, er sjansen stor for at de består grunnkurset. Videre ser vi at familiesituasjon også er av betyd-ning. Det å bo sammen med begge foreldrene øker sannsynligheten for at ung-dommen klarer grunnkurset. Dette funnet suppleres med at det er positivt for sjansen til å bestå, at de foresatte er nære og grensesettende. Når vi også finner at det at både mor og far har høyere utdanning har betydning, ser vi at det er av stor betydning for hvordan det går i videregående skole at ungdommene har trygge og støttende hjemmeforhold. Men vi gjør også et funn som peker i ret-ning av at støtten kan være for god. Når vi finner at ungdom med

allmennfago-22 For en presentasjon av bakgrunnsvariablene, se tabell 4.3 23 For omtale av logit, se avsnitt 4.4.

rienterte foreldre har lavere sannsynlighet for å bestå et grunnkurs, kan det tol-kes som et tegn på at noen allmennfagorienterte foreldre styrer avkommet inn på studieretning for allmenne fag eller andre studieforberedende retninger, uten at gutten eller jenta har forutsetninger for å innfri de kravene som stilles på disse studieretningene.

Tabellkommentar: Modellen predikerer 40.5% av de som ikke har bestått grunnkurs, 95.6% av de som har be-stått grunnkurs og 84.6% av alle. -2log-likelihood 6697.478 forbedres med 2650.039. Det betyr pseudo-for-klart varians, Pseudo R²=39.6% (Greene 1993). For koeffisientforklaring, se tabell 4.4. * signifikant på 10 prosent nivå

Vi observerer også at det å ha minoritetsspråklig bakgrunn, reduserer sjansen for å bestå grunnkurset. Vi ser av koeffisientene blant elevene med ikke-vestlig bakgrunn at effekten er sterkere for innvandrerelevene enn for etterkommere.

Men vi registrer også at det å være etterkommer/innvandrer med vestlig bak-grunn er i nærheten av å være signifikant på 5 prosent nivå (sign=.078). Dette kan forklares slik vi forklarte forskjellen i bortvalg for disse gruppene; det hand-ler antagelig om grad av tilegnelse av norsk kultur, språk og tenkesett og forstå-else for norsk utdanning og skole, og hvilke krav og forventninger skolen stiller.

Oppsummert: De som består grunnkurset bærer flere kjennetegn som viser at de er 'på parti med skolen'. De er skoleflinke, de har foreldre med høy utdan-Tabell 5.12 Bakgrunnsvariabler med signifikant direkte effekt på det å bestå et grunnkurs i videregående opplæring et år etter avsluttet grunnskole. Tiende-klassekullet 2001/2002 i sju fylker på Østlandet. Logistisk regresjon. N=9340

Variabel B Sign S.E. Wald

Gutter .182 .005 .065 7.926

Minoritetsspråklig bakgrunn

Referansekategori er majoritetsungdom

Innvandrer/etterkommer, vestlig bakgrunn -.425 .078* .241 3.098 Innvandrerelev med ikke-vestlig bakgrunn -.599 .000 .121 24.447 Etterkommer med ikke-vestlig bakgrunn -.325 .056 .171 3.640

Far har videregående eller høyere .172 .025 .076 5.052

Mor har videregående eller høyere .344 .000 .079 19.163

Eleven bodde sammen med begge foreldre i

tiende klasse .434 .000 .065 45.210

Elevens grunnskolekarakterer 1.726 .000 .052 1122.363

Foreldrene er allmennfagorienterte -.112 .000 .027 16.732

Foreldrene som er nære og grensesettende .083 .038 .040 4.321

Konstant -5.564 .000 .195 817.317

ning (som betyr at de har fått seg formidlet utdanningens betydning gjennom år), og de har trygge oppvekstvilkår med nære og grensesettende voksne. De som består i mindre grad er ungdomsgrupper som i mindre grad er fortrolige med skolens verdier og krav.

5.4.2 Betydning av bakgrunnsvariabler og