Ungdommene som har valgt bort videregående opplæring, har gjort dette til ulike tidspunkter. Som det fremgår av figur 4.1 sluttet noen i første semester, noen i andre, noen mellom andre og tredje, og til slutt noen i tredje semester.
Vi har foran vist hvilke forhold knyttet til ungdommene som bidrar til at de velger bort videregående opplæring. Men når vi ser at ungdommene slutter til
ulike tidspunkter, er det grunn til å spørre om ungdommene bærer ulike kjen-netegn avhengig av om når i løpet de slutter. Vi har stilt to spørsmål:
• Hvilke forhold har betydning for om elevene slutter i første eller andre se-mester? For å besvare spørsmålet har vi gjennomført en logistisk regresjons-analyse blant alle som hadde tilknytning til videregående opplæring i august 2002 og som sluttet i løpet av skoleåret 2002/2003. Vi har inkludert alle som sluttet, også de som vendte tilbake til utdanning høsten 2003. Avhengig va-riabel er 'tid for slutting' (første eller andre semester), og antall ungdommer inkludert i analysen er 477.
• Hvilke forhold har betydning for om elevene er tidligsluttere (sluttet første skoleår) eller overgangssluttere (sluttet etter første skoleår eller i tredje semester)? For å besvare spørsmålet har vi gjennomført to logistiske regre-sjonsanalyser. Begge inkluderer overgangsslutterne, og i den ene inkluderte vi alle tidligslutterne (også de som ga skolen en ny sjanse andre år), mens vi i den andre analysen bare inkluderte tidligslutterne som ble ute for godt (dvs. ikke de som ga skolen en ny sjanse andre år). Avhengig variabel er 'tid for slutting' (tidligslutter eller overgangsslutter) og antall ungdommer inkludert i de to analysene er henholdsvis 942 og 696.
I alle tre analysene introduseres i utgangspunktet alle de uavhengige variablene som er redegjort for i tabellene 4.3 og 4.5. I resultatet av de tre analysene presen-teres bare uavhengige variabler med signifikant direkte effekt på 'tid for slut-ting'. Vi starter med å presentere analysen hvor vi sammenligner første og andre semesters sluttere. Analyseresultatet viser vi i tabell 4.7.
Tabellkommentar: Modellen predikerer 94 prosent av de som sluttet første semester, 20 prosent av de som sluttet andre semester og 74.2 prosent av alle. -2-log-likelihood 525.975 forbedres med 56.620, noe som betyr
Tabell 4.7 Uavhengige variabler med signifikant direkte effekt på fem prosent nivå på det å være andre-semester-slutter i forhold til å være første-semester-slutter i videregående opplæring blant ungdom som gikk ut av tiende klasse våren 2002. Logistisk regresjon. N= 477
Variabel B Sign S.E. Wald
Eleven kom inn på førsteønske til grunnkurs .942 .000 .219 18.506
Mor arbeider .582 .030 .268 4.723
Eleven er praksisorientert -.375 .001 .117 10.265
Eleven har valgt studieretning ut fra interesse .287 .020 .123 5.414 Eleven hadde alvorlige atferdsavvik i tiende klasse -.420 .002 .138 9.284
Konstant -1.456 .005 .520 7.848
Analysen viser at det er få av de forhold vi har opplysning om som har betyd-ning for om elevene forlater videregående opplæring første eller andre semester.
Den lave forklaringskraften (10.8 prosent) viser også at det må være en rekke andre forhold som har betydning. Vi har imidlertid identifisert fem ulike for-hold som skiller første og andre semesters sluttere.
Vi ser at blant elever som er praksisorienterte (de liker å jobbe praktisk og er ikke så glade i teori) er sannsynligheten større for å slutte i første enn andre se-mester. Videre ser vi at elever som har hatt alvorlige atferdsavvik i tiende klasse lettere slutter i første enn andre semester. Dette er rimelige funn; ungdom som heller vil jobbe praktisk og ungdom som ikke makter å tilpasse seg skolens krav, velger å slutte og de gjør det tidligere enn de som ikke har disse kjennetegnene.
Videre viser analysen at ungdom som enten har kommet inn på førsteønske, eller har en mor som er i jobb eller har valgt studieretning ut fra interesse, blir i videregående opplæring noe lenger før de slutter, enn ungdom som ikke bærer disse kjennetegnene. Også dette er rimelige funn: Har du kommet inn der du helt vil eller har du valgt å gå på et grunnkurs som interesserer deg, så er sjansen tilstede for at du, selv om du har lyst å slutte av andre grunner, holder ut lengre om du ikke hadde disse kjennetegnene. Det at mor arbeider kan være et uttrykk for stabilitet hjemme og påvirkning hjemmefra som bidrar til at ungdommen holder ut noe lengre enn ellers.
I den neste analysen så vi på tidligsluttere i forhold til overgangssluttere, og vi inkluderte også tidligsluttere som ga skolen en ny sjanse høsten 2003. Resul-tatet av analysen viser vi i tabell 4.8.
Før vi kommenterer resultatet av denne analysen vil vi også presenterer en tilsvarende analyse hvor vi sammenligner tidligsluttere og overgangssluttere, men i denne analysen har vi ikke inkludert de som returnerte til skolen igjen høsten 2003 etter først å ha sluttet.
Begge disse analysene har relativt sterk forklaringskraft, 30.7 og 31.7 prosent.
Analysene viser også at det i all hovedsak er de samme forhold som har signifi-kant direkte effekt på å være overgangsslutter fremfor tidligslutter, enten de som sluttet første år og ga skolen en ny sjanse var inkludert i analysene eller ikke. Begge analysene viser at det er sannsynlig at ungdom blir overgangsslutte-re fovergangsslutte-remfor tidligslutteovergangsslutte-re
• dersom eleven kom inn på sitt førsteønske ved søkning til grunnkurs
• jo bedre karakterer eleven hadde fra grunnskolen
• jo lavere fravær eleven hadde hatt i tiende klasse
• dersom elevens mor hadde utdanning på videregående nivå eller høyere
• eleven er pliktoppfyllende
Tabellkommentar: Modellen predikerer 71.8 prosent av de som sluttet første semester, 72.5 prosent av de som sluttet andre semester og 72.2 prosent av alle. -2-log-likelihood 990 .575 forbedres med 313.615, noe som be-tyr pseudo-forklart varians Pseudo R2=31.7%.
Dette er rimelige funn i tråd med hva vi kunne forvente. De som har kommet inn på sitt førsteønske, de som fikser skolen best faglig og sosialt, de som har vært lite borte i grunnskolen holder ut lengre enn de som ikke har disse kjenne-tegnene. De føler seg sannsynligvis fortrolig med skolen, den er dem ikke frem-med, og det er trolig en barriere som må brytes for at de skal forlate utdannings-systemet. At de som har en mor med høy utdanning også utsetter sluttingen er rimelig. Hun ønsker kanskje at avkommet skal fullføre, er selv fortrolig med ut-danningssystemet og holder igjen så lenge som mulig.
Tabell 4.8 Uavhengige variabler med signifikant direkte effekt på fem prosent nivå på det å være overgangsslutter i forhold til å være tidligslutter i
videregående opplæring blant ungdom som gikk ut av tiende klasse våren 2002. Også tidligsluttere som vendte tilbake til videregående opplæring høsten 2003 er inkludert. Logistisk regresjon. N= 942.
Variabel B Sign S.E. Wald
Minoritetsspråklig bakgrunn
Referansekategori er majoritetsungdom
Innvandrerelever med ikke-vestlig bakgrunn -.651 .030 .300 4.695 Mor har utdanning på videregående nivå eller høyere .165 .000 .171 22.131 Foreldrene har positiv holdning til skole og utdanning -.274 .011 .108 6.492
Grunnskolekarakterer .514 .000 .125 16.941
Fravær i tiende klasse -.030 .000 .008 14.368
Eleven mener selv å være språklig anlagt -.183 .030 .085 4.685
Eleven er pliktoppfyllende .298 .003 .101 8.703
Fylke der eleven søkte videregående.
Referansefylke er Østfold
Søkt grunnkurs i Vestfold -.914 .004 .317 8.342
Søkt grunnkurs i Telemark -1.020 .004 .350 8.490
Søkt studieretning
Referanseretning er mekaniske fag
Idrettsfag -1.709 .009 .659 6.737
Eleven kom inn på førsteønske til grunnkurs .767 .000 .176 19.060
Konstant -1.742 .003 .581 8.992
Tabellkommentar: Modellen predikerer 90 prosent av de som sluttet første semester, 45.4 prosent av de som sluttet andre semester og 76.9 prosent av alle. -2-log-likelihood 645.624 forbedres med 198.161, noe som betyr pseudo-forklart varians Pseudo R2=30.7%.
Analysen pekte også ut noen forhold som reduserte muligheten for å bli over-gangsslutter fremfor å bli tidligslutter. Ikke-vestlig ungdom som slutter i løpet av de tre første semestrene har større sjanse for å slutte tidlig enn seint. Dette ser vi av at innvandrer-elever med ikke-vestlig bakgrunn hadde signifikant effekt på den avhengige variabelen i begge analysene, mens etterkommere med ikke-vestlig bakgrunn hadde signifikant effekt i den ene analysen. Den analysen som inkluderte de som ga skolen en ny sjanse blant tidligslutterne, viste også at de som mener at de er språklig anlagt slutter tidligere enn de som ikke mener dette.
Dette kan ha en sammenheng med å være minoritetsspråklig. Datamaterialet i undersøkelsen viser nemlig at alle grupper minoritetsspråklige mener at de er språklig anlagt i større grad enn majoritetsungdommen. Forskjellen er signifi-kant.
I begge analysene fant vi også signifikant negativ effekt på sannsynligheten for å bli overgangsslutter av det å gå på idrettsfag sammenlignet med det å gå på mekaniske fag. Dette betyr at studieretningstilhørighet ikke har mye å si for Tabell 4.9 Uavhengige variabler med signifikant direkte effekt på fem prosent nivå på det å være overgangsslutter i forhold til å være tidligslutter i
videregående opplæring blant ungdom som gikk ut av tiende klasse våren 2002. Tidligsluttere som vendte tilbake til videregående opplæring høsten 2003 er ikke inkludert. Logistisk regresjon. N= 696.
Variabel B Sign S.E. Wald
Minoritetsspråklig bakgrunn
Referansekategori er majoritetsungdom
Innvandrerelev med ikke-vestlig bakgrunn -.770 .027 .349 4.874 Etterkommer med ikke-vestlig bakgrunn -1.267 .020 .546 5.378 Mor har utdanning på videregående nivå eller høyere .722 .000 .206 12.344 Foreldrene har positiv holdning til skole og utdanning -.321 .016 .133 5.821
Grunnskolekarakterer .426 .005 .153 7.788
Fravær i tiende klasse -.037 .000 .009 18.631
Eleven er pliktoppfyllende .241 .051 .124 3.795
Søkt studieretning
Referanseretning er mekaniske fag
Idrettsfag -1.935 .010 .754 6.589
Eleven kom inn på førsteønske til grunnkurs .855 .000 .215 15.788
Konstant -0.763 .165 .549 1.932
sannsynligheten for tid for slutting, men vi ser altså at idrettsfagelevene slutter tidligere enn elevene på mekaniske fag. Vi fant også at de som hadde foreldre med en positiv holdning til skole og utdanning, sluttet tidligere enn de som ikke hadde det. Detter er et funn som strider mot det vi skulle forvente, og er ikke lett å forklare. Analysen som inkluderte de som ga skolen en ny sjanse blant tidligs-lutterne, viste også at sluttere i Vestfold eller Telemark sluttet tidligere enn slut-terne i Østfold.
Vi har nå vist hvilke forhold som påvirker sannsynligheten for at elever som har valgt bort videregående opplæring i løpet av de tre første semestrene blir overgangssluttere fremfor tidligsluttere. Vi har sett at elever som er innvandre-rer og etterkommere med ikke-vestlig bakgrunn blir tidligsluttere i større grad enn majoritetsungdommen. De som har kommet inn på sitt førsteønske, er pliktoppfyllende, hadde best karakterer og lavest fravær har holdt ut lengre enn de som bar de motsatte kjennetegnene. Når ungdom slutter er det de som føler seg mest fortrolig med skolen som venter lengst med å bryte den barrieren det er å velge bort videregående opplæring.
5 Underveiskompetanse - ungdommenes prestasjoner første år i videregående
opplæring
I dette avsnittet skal vi se på hvordan ungdommene som gikk ut av tiende klasse i ungdomsskolen våren 2002 gjorde det i sitt første år i videregående opplæring.
Vi skal se på følgende:
• Bestått grunnkurs et år etter avsluttet tiende klasse
• Karakterutvikling fra tiende klasse til grunnkurs
• Stryk på grunnkurset