Betydning av bakgrunnsvariabler og tiendeklassevariabler for

Etter å ha undersøkt hvordan noen bakgrunnsvariabler påvirker sjansen for å bestå grunnkurset, har vi gjort en lignende multivariat analyse hvor vi i tillegg til bakgrunnsvariablene også har introdusert en rekke tiendeklassevariabler.²⁴ Denne analysen er presentert i tabell 5.13.

Vi ser av tabell 5.13 at etter at vi innførte tiendeklassevariabler i analysen, så har fortsatt de samme bakgrunnsvariablene (med unntak av to, se tabell 5.16) effekt på sannsynligheten for å bestå grunnkurs. Dette tyder på at kjennetegn som er knyttet til elevene før de begynte i grunnskolen, familiesituasjon, utdan-ningsorientering og egne forutsetninger for å lære og tilegne seg kunnskaper, er forhold som er motstandsdyktige i forhold til skolens innsats. Relativt upåvirket av hva skolen har satt inn av virkemidler og hvordan ungdommene har opplevd det å være elev i ungdomsskolen, fortsetter disse bakgrunns-kjennetegnene å ha stor betydning for utfallet. Vi ser av størrelsen på Wald-koeffisienten i tabell 5.13 at det forhold som utvetydig har mest å si for hvordan det går på grunn-kurs, er hvordan eleven har gjort det tidligere, målt med grunnskolekarakterer, altså elevene egne ferdigheter og forutsetninger for å lære og tilegne seg kunn-skap. Likedan ser vi at skolen ikke klarer å kompensere for ikke-vestlig bak-grunn. Både etterkommere og innvandrerer med ikke-vestlig bakgrunn har fortsatt lavere sannsynlighet for å bestå grunnkurs, alt annet likt.

Men tabell 5.13 viser oss også at det er en rekke forhold knyttet til elevene mens de var i ungdomsskolen, som har betydning for hvordan det har gått på grunnkurset. Tiende klasse-variablene øker analysens forklaringskraft (Pseudo R²⁾ fra 39.6 til 43.7 prosent. Dette illustrerer bakgrunnsvariablenes store betyd-ning.

Det første vi registrerer når det gjelder forhold knyttet til tiende klasse, er at stort fravær høsten dette skoleåret reduserer sjansen for å bestå grunnkurset bety-delig. Det å være mye borte er et signal om at man ikke finner seg til rette i skolen, noe som senere forplanter seg til arbeidsinnsats og dermed også resultater.

24 For en presentasjon av disse, se tabell 4.5

Tabellkommentar: Modellen predikerer 42.8% av de som ikke har bestått grunnkurs, 95.8% av de som har be-stått grunnkurs og 85.2% av alle. -2log-likelihood 6506.291 forbedres med 2841.226. Det betyr pseudo-for-klart varians, Pseudo R²=43.7.1% (Greene 1993). For koeffisientforklaring, se tabell 4.4.

Tabell 5.13 Bakgrunnsvariabler og tiendeklassevariabler med signifikant direkte effekt på det å bestå et grunnkurs i videregående opplæring et år etter avsluttet grunnskole. Tiendeklassekullet 2001/2002 i sju fylker på Østlandet.

Logistisk regresjon. N=9340

Variabel B Sign S.E. Wald

Bakgrunnsvariabler Minoritetsspråklig bakgrunn

Referansekategori er majoritetsungdom

Innvandrerelev med ikke-vestlig bakgrunn -.552 .000 .126 19.114 Etterkommer med ikke-vestlig bakgrunn -.354 .044 .176 4.040

Far har videregående eller høyere .188 .015 .078 5.884

Mor har videregående eller høyere .349 .000 .080 18.922

Eleven bodde sammen med begge foreldre i

tien-de klasse .366 .000 .065 31.206

Foreldrene er allmennfagorienterte -.088 .004 .088 8.261

Elevens grunnskolekarakterer 1.395 .000 .059 557.265

Tiendeklassevariabler

Fravær høsten i tiende klasse -.031 .000 .004 53.950

Ekstra hjelp og støtte i tiende klasse -.308 .000 .086 12.873 Ekstra hjelp og støtte gitt inne i klassen av ekstra

lærer eller assistent -.328 .012 .131 6.284

Elever som samarbeider mye i læringsarbeidet i

tiende klasse -.089 .006 .089 6.266

Trives på skolen i tiende klasse .089 .006 .033 7.414

Eleven mener selv å være språklig anlagt i tiende

klasse -.091 .009 .035 6.850

Eleven mener selv å være matematisk-teoretisk

anlagt i tiende klasse .114 .000 .032 12.904

Eleven mente at det faglige miljøet i egen

ung-domsskoleklasse var godt -.103 .009 .040 6.727

Eleven var pliktoppfyllende i tiende klasse .201 .000 .043 22.066 Eleven var orientert mot venner på fritida i

tien-de klasse -.096 .043 .048 4.092

Eleven har søkt retning i videregående ut fra å

være praksisorientert .081 .038 .081 4.290

Eleven har søkt retning i videregående ut fra et

ønske om å komme i jobb og tjene penger .074 .024 .033 5.064 Eleven har planer om å gjøre det godt i

videregå-ende opplæring .077 .035 .036 4.437

Konstant -4.592 .000 .310 219.409

Videre ser vi at elever som har spesialundervisning i tiende klasse har redusert sannsynlighet for å bestå grunnkurs i videregående opplæring. Og vi ser at dette også gjelder de som har fått ekstra hjelp og støtte inne i klassen. Når vi tolker dette siste funnet skal vi huske at her sammenlignes de som har hatt slik hjelp med alle, og ikke bare med andre elever med spesialundervisning. Dette kan dermed bare tolkes som at elever med spesialundervisning i tiende klasse har la-vere sjanse enn alle andre til å bestå grunnkurs, alt annet likt.

Elever som trivdes i tiende klasse, vurderte seg selv som matematisk-teore-tisk anlagt og som var pliktoppfyllende, hadde større sannsynlighet for å bestå grunnkurs enn elever uten disse kjennetegnene. Dette er kjennetegn som vitner om at ungdommene har tilknytning til og identifiserer seg med skolen, og er dermed rimelige funn.

Vi finner fire forhold knyttet til eleven i tiende klasse med negativ effekt på sannsynligheten for å bestå grunnkurset. Dette gjelder elever som sier de har samarbeidet mye i læringsarbeidet i tiende klasse og elever som sier at det fagli-ge miljøet i tiende klasse var godt. Dette er funn som er motsatt av hva en kunne forvente, og de er vanskelige å forklare.

Videre ser vi at elever som mener de er språklig anlagt har redusert sjanse for å bestå grunnkurs. Dette kan, som vi tidligere har kommentert i forbindelse med analysene av bortvalg i kapittel 4, ha sammenheng med at elever med mi-noritetsspråklig bakgrunn mener de er språklig anlagt i større grad enn majori-tetsungdommen. Dette kan derfor være nok et mål på at noen grupper blant mi-noritetsspråklig ungdom har reduserte sjanser for å bestå grunnkurs.

Også det å være orientert mot venner har negativ effekt på sannsynligheten for å bestå grunnkurs. Dette kan tolkes som at disse elevene, som har fokus på det å være sammen med venner på fritida, er mindre orientert mot skolen, og at dette får betydning for resultatet av skolearbeidet.

Til slutt finner vi tre forhold knyttet til ungdommenes begrunnelse for valg av studieretning og deres ambisjoner for videregående opplæring som har po-sitiv effekt på sannsynligheten for å bestå grunnkurs: Det å ha søkt studieretning videregående ut fra å være praksisorientert, ut fra et ønske om å komme i jobb og tjene penger, og det å ha planer om å gjøre det godt i videregående opplæ-ring. Dette illustrerer at det å ha mål og ambisjoner med utdanningen øker sannsynligheten for å gjøre det bra.

Oppsummert: I tillegg til bakgrunnsvariablenes betydning for å bestå grunn-kurs, har vi også vist at en rekke forhold knyttet til eleven i ungdomsskolen også har betydning, selv om vi bare ser en svak forbedring av forklaringskraften når disse variabelen innføres i analysen. I hovedsak viser analysen at elever som

fø-ler seg knyttet til og identifiserer seg med skolen (trivsel, være matematisk-teo-retisk anlagt, å ha mål og ambisjoner med utdanningen) har større sannsynlig-het for å bestå grunnkurset enn elever som har en svakere tilknytning og ikke identifiserer seg med skolen i samme grad (høyt fravær, spesialundervisning, være språklig anlagt, være venneorientert).

5.4.3 Betydning av bakgrunnsvariabler, tiendeklassevariabler