Det er fylkesvise forskjeller i andelen som har fullført og bestått . 127

Vi har undersøkt om det er noen fylkesvis variasjon i andelen elever som har be-stått grunnkurset etter et år. Dette går frem av figur 5.1.

Av figur 5.1 (leseren bes merke seg at skalaen starter på 65 prosent, slik at størstedelen av søylen for de som har bestått ikke vises i figuren) ser vi at det er en viss fylkesvis variasjon i hvordan ungdommene har gjort det i sitt første år i videregående. De sju fylkene plasserer seg i to grupper. Den ene gruppen er de fem fylkene Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark og Buskerud, hvor andelen som har fullført og bestått grunnkurset etter et år varierer mellom 76.1 og 78.4 pro-sent. Den andre gruppen er de to fylkene Vestfold og Telemark, hvor dette gjel-der henholdsvis 70.9 og 73.6 prosent av ungdommene.

Vi har foran vurdert det som sannsynlig – med utgangspunkt i kjennetegn knyttet til disse ungdommene – at den alt overveiende del av de som går på pri-vat videregående skole eller tar utdanning i utlandet vil fullføre utdanningen på normal tid og med bestått i alle fag. Oslo, Vestfold og Akershus er fylkene med Tabell 5.1 Fullført og bestått grunnkurs ett år etter avsluttet tiende klasse.

N=9798. Prosent.

Antall Prosent Sluttet i videregående opplæring i løpet av første skoleår 490 5.0 Fullført første skoleår, men ikke bestått pga at elevene ikke har karakter i alle

fag 480 4,9

Fullført første skoleår, men ikke bestått pga stryk i ett eller flere fag 949 9.7

Fullført og bestått grunnkurs 7473 76.3

Privat videregående skole/skole i utlandet 406 4.1

Alle 9798 99.9

relativt flest elever i privat videregående skole eller skole i utlandet. Dersom vi ser på summen av de som har bestått og de som går på privat videregående skole eller skole i utlandet, ser vi at de to gruppene sammen utgjør størst andel i Akershus (83.1 prosent) og lavest i Vestfold (76.1 prosent). De øvrige fem fylke-ne plasserer seg mellom disse, noe som betyr at andelen som består første år i videregående skole eller går på privat videregående skole eller tar utdanning i utlandet varierer mellom 76 og 83 prosent i de sju fylkene.

De som har fullført grunnkurset, men ikke har bestått kan deles i to grupper.

Det er de som har strøket i ett eller flere fag og de som mangler karakterer i et eller flere fag.

Figur 5.1 viser oss at andelen som har strøket i et eller flere fag og derfor ikke har bestått grunnkurset, varierer sterkt de sju fylkene i mellom. Lavest er ande-len med stryk i Akershus. Her var det 6.6 prosent av elevene som fullførte grunnkurset med stryk i et eller flere fag. Dette er bare halvparten så stor andel som i fylket med størst strykprosent. Telemark, hvor 13.2 prosent strøk i et eller flere fag. Også i Vestfold, Hedmark og Østfold var det mellom 11 og 12.5 pro-sent av ungdommene som strøk i et eller flere fag. I Oslo og Buskerud var ande-len under 10 prosent, henholdsvis 8.6 og 9 prosent.

Figur 5.1 Fullført og bestått grunnkurs ett år etter avsluttet tiende klasse i ulike fylker. Prosent innen hvert fylke p=.000 (kjikvadaratatest)

Vi finner også en gruppe elever i alle fylker som ikke har bestått fordi de en-ten ikke har hatt alle fagene som må til for å gjøre grunnkurset komplett, eller de mangler karakter i fag de har hatt; bl.a. kan dette gjelde elever som har hatt spesialundervisning. Denne gruppen varierer fra 2.4 prosent av elevene i Tele-mark til 6.2 prosent av elevene i Buskerud.

Den siste gruppen blant de som ikke har bestått og fullført, er de som har valgt å slutte før skoleåret var omme. Disse er grundig omtalt foran (kapittel 4), og vi går derfor ikke nærmere inn på denne gruppen her.

5.1.3 Stor variasjon mellom studieretninger i andel fullført og bestått

Vi har sett på hvor mange som har fullført og bestått et grunnkurs etter første år i videregående innenfor de ulike studieretningene. Studieretningstilhørighe-ten er her bestemt ut fra hvilken studieretning elevene enStudieretningstilhørighe-ten gikk på skoleåret 2002/2003, eller, dersom de ikke hadde begynt i videregående, den studieretnin-gen de hadde fått tilbud om plass på, eller dersom vi verken vet hva de hadde fått plass på eller hvor de gikk høsten 2003, den studieretningen de søkte foran skoleåret 2002/2003. Elever hvor vi ikke har noen av disse opplysningene (N=52), og elever på private videregående skole eller som tok utdanning i utlan-det (N=406), er ikke inkludert i denne analysen. Andelen som har fullført og be-stått innenfor ulike studieretninger fremgår av figur 5.2.

Vi ser at det er stor variasjon studieretningene i mellom i andelen elever som har fullført og bestått grunnkurs ett år etter avslutningen av tiende klasse. Med grunnlag i figur 5.2 kan vi dele inn studieretningene i fem grupper:

• Studieretningene for medier og kommunikasjon, allmenne, økonomiske og administrative fag og musikk, dans og drama hvor om lag ni av ti har fullført og bestått

• Studieretningene for idrettsfag og formgivningsfag hvor om lag åtte av ti har fullført og bestått

• Studieretningene for byggfag, elektrofag, naturbruk, salg og service og helse- og sosialfag hvor om lag tre av fire har fullført og bestått¹⁷

• Studieretningene for byggfag, hotell- og næringsmiddelfag, mekaniske fag hvor om lag to av tre har fullført og bestått¹⁸

17 Også på kjemi- og prosessfag har om lag tre av fire fullført og bestått, men det er så få elever på denne studieretningen med i undersøkelsen (N=47), at vi må være varsomme med tolkingen av dette funnet 18 Også trearbeidsfag har en lav andel fullført og bestått (60 prosent). Også her er det svært få elever med i

undersøkelsen (N=42), slik at vi må være forsiktig med å trekke konklusjoner.

• Elever på spesielt tilrettelagte kurs hvor 12 prosent har fullført og bestått.

Andelen som har strøket varierer sterkt. Noen studieretninger har meget lav an-del stryk, slik som for eksempel studieretning for medier og kommunikasjon hvor dette bare gjelder 3.6 prosent. Også på studieretningene for musikk, dans og drama, allmenne, økonomiske og administrative fag og formgivningsfag er andelen med stryk relativt lav og under snittet for alle elevene. På den andre en-den av skalaen finner vi noen studieretninger som har en betydelig andel stryk.

Vi ser for eksempel at på studieretning for mekaniske fag har en av fem elever stryk i et eller flere fag. Også på studieretningene for elektrofag, helse- og sosi-alfag, tekniske byggfag og hotell- og næringsmiddelfag finner vi at over 15 pro-sent av elevene ikke har fullført og bestått grunnkurset fordi de har strøket i et eller flere fag.

Vi kan slå fast at det går et skille mellom studieforberedende retninger og yr-kesfaglige retninger når det gjelder andeler som består grunnkurset. Unntakene er de to yrkesfaglige retningene, medier og kommunikasjon og formgivnings-fag. Men det hører med til bildet at for noen av elevene er dette studieforbere-dende retninger, ettersom det innenfor disse finnes treårige, rettlinjede løp som Figur 5.2 Fullført og bestått grunnkurs ett år etter avsluttet tiende klasse i ulike studieretninger. Prosent innen hver studieretning.

N=9340 p=.000 (kjikvadaratatest)

fører direkte frem til studiekompetanse. Noen av elevene her er dermed inne i studieforberedende løp.

5.1.4 Sterk sammenheng mellom karakterer fra grunnskolen og bestått på grunnkurset

Vi skal senere i rapporten se på hvilke forhold som påvirker sannsynligheten for å bestå grunnkurset, men allerede her vil peke på et forhold som er av stor be-tydning: Elevenes faglige ferdigheter. Vårt mål på dette er elevenes grunnskole-karakterer. I figur 5.3 viser vi sammenhengen mellom gjennomsnittlig grunn-skolekarakter og andelen som har bestått innenfor hver enkelt studieretning.

Studieretningstilhørigheten er bestemt på samme måte som i avsnitt 5.1.3.

Figur 5.3 illustrerer en meget sterk sammenheng mellom prestasjonene fra grunnskolen målt med grunnskolekarakterene og andel bestått på grunnkurset i videregående opplæring. Vi ser tydelig at det er på de studieretningene hvor eleven har hatt de høyeste gjennomsnittskarakterene fra grunnskolen at ande-len bestått er størst. Dette tyder på at elevenes prestasjoner fra grunnskoande-len har Figur 5.3 Sammenhengen mellom gjennomsnittlig grunnskolekarakter blant elevene på de ulike studieretningene og andelen som har bestått innenfor hver enkelt studieretning. N=9340 p_kar=.000, eta=.62, p_studret=.000 (kji-kvadrattest)

større betydning for hvordan de gjør det på grunnkurset, enn hvilken studieret-ning de går på.

5.1.5 En liten overrepresentasjon av jenter blant de som har