5.4 Forhold som har betydning for å bestå grunnkurs
5.4.4 Oppsummert om forhold som har betydning for å bestå
De tre analysene foran viser tydelig at ungdommenes forutsetninger for å lære og å tilegne seg kunnskaper (målt med karakterer fra grunnskolen) er det en-keltforhold som har aller størst betydning for om de består grunnkurs i
videre-gående opplæring. Også elevenes familiesituasjon, hvem de bodde sammen med som 15-åringer, har stor betydning. Det å bo sammen med både mor og far er en viktig ressurs i forhold til resultater av skolegang. Videre har vi sett at det å ha ikke-vestlig bakgrunn ikke er noen fordel med tanke på prestasjoner i norsk videregående skole, og det er slik at innvandrere stiller svakere enn etterkom-mere. Alt dette er forhold som synes upåvirket av det som skjer i skolen og ung-dommenes opplevelser av dette. Når vi gjennomfører analyser hvor vi også in-troduserer forhold knyttet til eleven i dennes tid i tiende klasse og første år i vi-deregående opplæring, ser vi at effekten av grunnskolekarakterer, familiesitua-sjon og ikke-vestlig bakgrunn opprettholdes.
Også at mor og far har utdanning på videregående eller høyere nivå og at for-eldrene er allmennfagorienterte, er bakgrunnsvariabler som hadde effekt når vi analyserte bare bakgrunnsvariable, og de motsto også ’angrepet’ fra tiendeklas-sevariablene. Når vi innførte grunnkursvariablene i analysen, målte vi ikke len-gre noen direkte effekt av disse forholdene. Det betyr at når elevene er kommet i gang med videregående skole, formidles betydningen av foreldrenes utdan-ning gjennom elevenes egen atferd, prestasjoner og erfaringer i videregående opplæring.
Av tiende klasse-variablene er det få som overlever ’angrepet’ fra grunn-kursvariablene. Bare det at eleven har hatt stort fravær og at eleven har hatt spe-sialundervisning i tiende klasse har fortsatt betydning. At også fravær og spesi-alundervisning på grunnkurs har negativ effekt på sannsynligheten for å bestå grunnkurs, understreker betydningen av disse to forhold.
Vi ser at en rekke forhold knyttet til elevenes situasjon på grunnkurset har betydning for hvordan det går. I hovedsak er det slik at forhold som er uttrykk for at elevene har tilknytning til og identifiserer seg med skolen, har positiv ef-fekt. De finner seg til rette og ser skolen som sin arena, både faglig og sosialt, og de ser at skolen er et nyttig redskap for å ny utdanningsmessige og yrkesmessige ambisjoner.
Motsatt er det for forhold som indikerer at ungdommene ikke identifiserer seg med skolen og ser den som sin arena - de syns skolen er vanskelig, de syns ikke de jobber godt og de har høyt fravær - da reduseres sjansen for at de vil be-stå grunnkurs.
Det er også interessant at de fleste skolerelaterte forhold knyttet til tiende klasse mister sin effekt når vi også inkluderer skolerelaterte forhold knyttet til grunnkurset. Da er det i stedet en rekke grunnkurs-relaterte forhold som får be-tydning. Og det som også er interessant er at grunnkursrelaterte forhold med ef-fekt ofte erstatter tilsvarende tiendeklasseforhold. For eksempel ser vi at
effek-ten av å være matematisk-teoretisk anlagt på grunnkurset erstatter effekeffek-ten av å være matematisk-teoretisk anlagt i tiende klasse når grunnkursvariablene in-kluderes i modellen. Flere slike eksempler kunne vært nevnt. Vi finner altså noen skolerelaterte forhold som har effekt både når de måles i tiende klasse og på grunnkurset. Dette kan tyde å at disse forholdene har gjennomgående effekt, de er forhold som vi klarer å identifisere når vi spør elevene på ulike tidspunkter i skolekarrieren. De skolerelaterte forholdenes betydning kan illustreres av at forklaringskraften er økt fra 39.6 prosent når vi bare inkluderte bakgrunnsvari-abler i analysen, til 67.9 prosent når både tiendeklassevaribakgrunnsvari-abler og grunnkursva-riabler er inkludert.
Men selv om vi finner en rekke skolerelaterte forhold med effekt, kan ikke dette overskygge det faktum at det som har aller størst betydning for om ung-dommene skal bestå grunnkurs i videregående opplæring, er deres egne ferdig-heter til å lære og til å tilegne seg kunnskap og lærdom.
6 Oppsummerende kommentar:
Om ballasten hjemmefra og å ta faresignaler på alvor
I prosjektet Bortvalg og kompetanse følger vi 9798 elever på Østlandet gjennom videregående opplæring. Vi startet med å følge disse elevene – som nesten alle er født i 1986 - da de gikk i tiende klasse vårsemesteret 2002. Det betyr at når dette skrives i februar 2004, vil majoriteten av disse elevene være inne i sitt fjer-de semester i vifjer-deregåenfjer-de opplæring.
Prosjektets to hovedproblemstillinger er:
• Hvilke forhold kan bidra til å forklare bortvalg av videregående opplæring for tiendeklassekullet 2001/2002 i sju østlandsfylker?
Hvilke forhold kan bidra til å forklare variasjon i kompetanseoppnåelse fra vi-deregående opplæring for tiendeklassekullet 2001/2002 i sju østlandsfyl-ker?Prosjektet bruker bevisst begrepene 'bortvalg' og 'slutting', da disse begrepene signaliserer et valg hos ungdommene, i motsetning til 'drop-out' og 'frafall', som etter vår vurdering signaliserer at noe bare skjer med ungdomme-ne, nærmest utenfor deres kontroll.
Gjennom de to årene prosjektet har vart, har vi samlet inn opplysninger om ungdommene en rekke ganger. Vårsemesteret 2002, mens disse ungdommene gikk i tiende klasse, gjennomførte vi en stor spørreundersøkelse blant dem, med en svarprosent på 98. Året etter, da de nærmet seg slutten på sitt første år i vide-regående opplæring, gjennomførte vi en ny spørreundersøkelse blant de av ungdommene som fortsatt var elever i videregående opplæring. Denne gangen svarte 77 prosent av det opprinnelige utvalget. Vi har også samlet inn opplys-ninger fra fylkeskommunene om disse ungdommene, slik at vi vet hvilke studie-retninger og kurs de har gått på, vi vet hvilke karakterer de har fått og om de har bestått grunnkurs våren 2003, og vi vet hvem av dem som har valgt bort videre-gående opplæring.
I mars 2003 forelå prosjektets første delrapport. Hovedkonklusjonene var:
• Det har skjedd en endring i søkermønsteret til videregående opplæring over åtteårsperioden 1994-2002, men en tydelig dreining bort fra studieforbere-dende og over mot yrkesfaglige retninger. Særlig observeres en sterk reduk-sjon i søkningen til studieretning for allmenne fag. En forklaring på dette er at Reform 94 gjorde alle yrkesfaglige studieretninger til reelle veier frem til en yrkeskompetanse. Dermed er det å velge yrkesfag - i motsetning til slik det
var før Reform 94 - blitt et likeverdig alternativ til de studieforberedende ret-ningene. For det andre har ungdommene skjønt at det fins andre - kanskje mer morsomme og interessante - veier frem til studiekompetanse enn den tradisjonelle allmennfaglige veien.
• Det er fortsatt slik at sosial bakgrunn har betydning for valg av utdanning.
De som søker de studieforberedende retningene har større sannsynlighet for å ha foreldre med høy utdanning, foreldre som er opptatt av utdanning og foreldre som bor sammen, de har bedre karakterer fra grunnskolen og har høyere utdanningsambisjoner enn yrkesfagsøkerne.
• Nesten alle i tiende klasse søker seg inn i videregående opplæring. Bare 1.2 prosent av tiendeklasseelevene våren 2002 søkte ikke.
• Etter et semester i videregående opplæring var om lag 4 prosent av kullet utenfor all utdanning.
• Ungdom som bor sammen med begge foreldrene og hvor begge foreldre er i jobb, ser ut til å ha lavere sannsynlighet for bortvalg av videregående, enn ungdom med motsatte kjennetegn. Ungdom som behersker skolen som en faglig og sosial arena ser ut til å ha lavere sannsynlighet for bortvalg av vide-regående, enn ungdom med motsatte kjennetegn. Et sentralt signal når det gjaldt mistilpassning til skolen var et betydelig fravær i tiende klasse.
Vi har nå fulgt ungdommene et år lengre, og rapporterer om:
• hvordan elevene har vandret gjennom, ut av eller ut og inn av videregående opplæring fra de søkte om plass i mars 2002 og frem til slutten av tredje se-mester 1.januar 2004
• kjennetegn ved elevene på grunnkurs sammenlignet med kjennetegn mens de gikk i grunnskolen
• ulike sluttergrupper og sluttermønstre og forhold som påvirker bortvalg av videregående opplæring
• underveiskompetanse; hvordan har det gått med elevene etter ett år i videre-gående