Det tilrås vern av ett område. Området Kvernskora har kommet til gjennom ordningen med frvillig vern.
25. Kvernskora, Meråker kommune.
Totalareal 3.064 daa, hvorav 1.775 daa produktiv skog.
Verneformål og særskilte verneverdier
Formålet med naturreservatet er å bevare truet og sårbar natur som gammel gran- og furskog under naturlig dynamikk, herunder naturtypene bekkekløft, høgstaudegranskog, lågurtgranskog, rike rasmarker, rikmyr, sumpskog, og sjeldne og sårbare arter knyttet til disse naturtypene.
Kvernskora er ei bratt, svært markant elvekløft, som strekker seg ca. 3 km i retning øst-vest i Stordalen i Meråker kommune, ca. 100 meter dyp. Dalsidene er ustabile, og har synlige spor etter nylige ras og erosjon. Området har varierte skogtyper som storbregneskog,
høgstaudeskog og lågurtskog, elementer av kalkskog og sumpskog, samt furuskog ovenfor selve kløfta. Området har mange kjerneområder. Området har et sjeldent artsmangfold, rike forekomster av gubbeskjegg, en del død ved. Området har en fuktig skyggeside og varm solside. Et område med gammel og nå gjengroende slåttemark finnes i den østre delen.
Området har overveiende eldre granskog, som er til dels svært gammel i indre deler, med periodisk mye dødved i form av vindfall i den nordlige dalsida. I fremre deler av
høringsforslaget finnes noe kulturskog. Følgende rødlistede naturtyper finnes innenfor området: Innslag av: Kalkgranskog (NT/VU), høgstaudegranskog (NT), trolig rik sumpskog (EN), og trolig- men ikke dokumentert: Slåtteeng (EN). Området omfatter følgende regionale mangler og prioriteringer i skogvernet: Bekkekløft, sumpskog.
Inngrepsstatus:
Det er stier av ulik karakter i området, med noe klopping samt en noe bearbeidd tilførselslei til Kvernskardalsvollene øst for tilrådningsområdet. Det er en gammel setervoll i området. Kvernskardammen ligger delvis i området. Oppdemmingen er en gammel fløtingsdam.
Høring:
Verneforslaget ble sendt på felles høring med 20 andre områder til berørte grunneiere, naboer som grenser til forslagene, Røyrvik kommune, Overhalla kommune, Namdalseid kommune, Flatanger kommune, Snåsa kommune, Steinkjer kommune, Verdal kommune, Stjørdal kommune, Meråker kommune, Bjugn kommune, Indre fosen kommune, Klæbu kommune, Rennebu kommune, Oppdal kommune, Meldal kommune og Trøndelag Fylkeskommune, samt til Fovsen –Njaarke sijte, Tjåehkere sijte, Gasken Lante sijte, Saanti sijte, Skæhkere sijte, Forum for natur og friluftsliv, KS Sør-Trøndelag, KS Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag Jordskifterett, Nord-Trøndelag jordskifterett, Natur og Ungdom, Naturvernforbundet i Sør-Trøndelag og i Nord-Trøndelag, Norges JFF Sør-Trøndelag, Norges JFF Nord-Trøndelag, NHO Trøndelag, Norsk Botanisk Forening Trøndelagsavd., Norsk Ornitologisk
88 Forening avd. Sør-Trøndelag, Norsk Ornitologisk Forening avd. Nord-Trøndelag, NTNU Fakultet for naturvitenskap og teknologi, NTNU Vitenskapsmuseet, NVE Vassdragsdirektoratet Region Midt-Norge, Trøndelag bonde- og småbrukarlag, Nord-Trøndelag Bonde og Småbrukarlag, Sør-Trøndelag Bondelag, Nord-Sør-Trøndelag Bondelag, Nord-Sør-Trøndelag energiverk, Sør-Sør-Trøndelag Orienteringskrets, Sør-Trøndelag Røde Kors, Skogselskapet i Trøndelag, Telenor ASA, Trondheimsregionens friluftsråd, TrønderEnergi Nett AS, Nord-Trøndelag energiverk, Statens vegvesen Region midt, 138 Luftving, Syklistenes landsforening i Trondheim, Nord-Trøndelag Turistforening, Trondheim Turistforening, Nord Universitet, Trøndelag Idrettskrets, Skjækerfjella beitelag, Meråker beitelag, Grendahuset Dalatun, Inger Ovesen, Dagfinn Stordalsvoll, Aslak Brandsfjell, Sigrid og Harry Pedersen, Ole Marius Gjemse, Lønset grunneierlag, Lønset IL Lønset Bondelag, Oppdal Bonde- og Småbrukerlag, Oppdal Sau og Geit, Rennebu og Oppdal Skogeierlag, Opdal Jæger- & fiskarlag, Oppdal naturstein AS, Fosen Naturvernforening, Norsk ornitologisk forening avd. Rissa, Leksvik skogeierlag, Rissa skogeierlag, Rissa Utmarksråd, Bjugn Bondelag, Nord-Fosen skogeierlag, Bjugn-Ørland fellesvald, Elveng grunneierlag, Fosen Vind DA, Fosenkraft, Urvatnets venner, Meldal beitelag, Meldal Bondelag, Meldal Skogeierlag, Norsk Ornitologisk forening – Orkla lokallag, Naturvernforbundet i Orklaregionen, Klæbu grunneierlag, Klæbu skogeierlag, Klæbu Bondelag, Sjøen Velforening, Rennebu bondelag, Rennebu bonde- og
småbrukarlag, Melhus bondelag, Melhus skogeierlag, Hovin beitelag, Gylland Krets Grunneierlag, Arbeidsdepartementet, AVINOR AS, Biologisk institutt, Universitetet i Oslo, Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard, Forsvarsbygg, Friluftslivets fellesorganisasjon, Kjemisk Forbund, Kommunal- og regionaldepartementet, Kommunenes sentralforbund,
Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon, Luftfartstilsynet, Natur og Ungdom, NHO Reiseliv, Norges Bondelag, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norges Fjellstyresamband, Norges Geologiske Undersøkelser, Norges handikapforbund, Norges idrettsforbund og olympiske og
paralympiske komité, Norges Luftsportforbund, Norges Miljøvernforbund, Norges Naturvernforbund, Norges Orienteringsforbund, Norges Skogeierforbund, Norges vassdrags- og energidirektorat, Norske Reindriftsamers landsforbund, Norsk Biologforening, Norsk Bergindustri, Norsk Bonde- og
Småbrukarlag, Norsk Botanisk Forening, Naturhistorisk museum, Norsk Industri, Norsk institutt for naturforskning, Norsk institutt for skog og landskap, Norsk Organisasjon for Terrengsykling, Norsk Orkideforening, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Sau og Geit, Norskog, Norsk Zoologisk Forening, Oljedirektoratet, Norske Samers Riksforbund, Reindriftsforvaltningen i Alta, Riksantikvaren, SABIMA, Samenes landsforbund, Sametinget/Sámediggi, Statens
landbruksforvaltning, Statens Kartverk, Statkraft SF, Statnett SF, Stedsnavntjenesten for Midt-Norge, Universitetet for miljø- og biovitenskap, Universitetet i Bergen, Universitetet i Tromsø, Universitetets naturhistoriske museer og botanisk hage, Vegdirektoratet og WWF – Norge.
Sammendrag av høringsuttalelsene:
Det har kommet inn 7 høringsuttalelser til verneforslaget.
Språkrådet, Stedsnavntjenesten for Midt-Norge anfører at det er flere navnealternativ i området, bl.a. med alternativ Kvernskaerlva, Kvernskorelva, samt avledete navn som
Kvernskardammen, Kvernskarfossen, Kvernskardalsvollen. Den registrerte uttaleopplysninga tyder på at Kvernskora er det retteste navnet. Stedsnavntjenesten har bedt Kartverket om å opprette navnesak. Det bør undersøkes om området bør ha et samisk navn i tillegg.
Fylkesmannen må vente med å fastsette navn intill navnesaken er avklart.
Meråker kommune ser det som en forutsetning at gårdene med ubebygde setervoller ikke fratas rettigheter og ressursgrunnlag de har tillagt gården. Hvis dette punktet ivaretas, er kommunen positiv til det foreslåtte vernet. Kommunen ønsker at Fylkesmannen gjør en
89
vurdering på om kjerneverdien for vernet blir ivaretatt med justering av verneomådets grenser både i nordvest og i sørvest. Dette vil redusere ulempene for setrene ved
Kvernskardalsvollene og andre brukere av området. Hvis punktet ikke ivaretas, så går Meråker kommune imot vern av Kvernskora.
Werner Jørgensen, rettighetshaver og nabo til området, mener det er besynderlig ikke å være tilsendt høringspart som nabo, og mener at vernebehov og grunnlag er lite eller totalt
fraværende mot sørvest, på grunn av hogst og ungskog, og ser det naturlig med innskrenking her. Vernet vil medføre store begrensninger for framtidig bruk og begrensede muligheter for utvidelse og nye driftsbygninger. Vernet vil medføre økt trafikk, og området verner seg selv.
Traktorveger og stier er mangelfullt vist på kart, og han har brukt ressurser på å holde i hevd gamle stier og åpning av tette dreneringer. Han har rett til fyringsved, en rett som i alle år vært benyttet, og som nå vanskeliggjøres. Videre påpekes trase for Dalarennet.
Lillian Risberg anfører at hun og ektemannen Ole Marius Gjemse er eiere av seter, påpeker sine rettigheter, har spørsmål omkring nyttekjøring til setra, omtaler hogging av ved til eget bruk, utbygging av anneks, og går i utgangspunktet imot verneforslaget.
Anja Kristoffersen, sekretær for grendahuset Dalatun, ber om at løypa for det årvisse Dalarennet tas ut av området.
NVE har i sin uttalelse til verneplanen ikke anført noe om magasin/dam, kraftlinje eller energiressurs for Kvernskora.
Saanti sijte anfører i uttalelse og jf. protokoll fra konsultasjon at vernet ikke skal være til hinder for daglig utøvelse av næring og reindriftskultur. Det er mange vernede områder i distriktet, og det er vesentlig at distriktets rettigheter ikke svekkes. Distriktet slutter seg til Sametingets innspill til oppstartmeldinga. Distriktet mener at formålsparagrafen er for svak for reindrifta og mener at formålsparagrafen for Sankkjølen naturreservat burde legges til grunn: «Ivaretakelsen av naturgrunnlaget er viktig for samisk kultur og næringsutnyttelse.
Området skal kunne brukes til reindrift».
Kvernskora inngår i vår, sommer, høst og vinterbeite. Områdene rundt Kluken er også kalvingsområde. Selve Kvernskora er utilgjengelig, men omkringliggende areal er sentrale.
Før jul blir reinen som regel samlet og flyttet sørover til Femund, men en del blir igjen, og området er vurdert som et viktig vinterbeiteareal. Det er generelt mange trekk- og flytteleier i området. Distriktet bruker motorisert ferdsel i form av barmarkskjøretøy, snøscooter og helikopter. Driften må foregå der reinen oppholder seg, og konkrete leier er da vanskelig å definere. Distriktet er presset av mange inngrep bl.a. i form av hytter, bilveger,
kraftutbygging, kraftlinjer, ferdsel mv. og verneområder kan trigge ytterligere ferdsel, og blir i den sammenheng et ytterligere inngrep for reindriften. Distriktet ber om at reindriftens
sedvanlige rett til jakt og fiske må tas inn i forskriftene.
90
Fylkesmannens kommentarer:
Det er etter høringen avholdt møte med kommunen og de partene som har avgitt uttalelse, og det er deretter gjennomført drøftinger med tilbyderen.
Navn
Fylkesmannen tilrår navnet Kvernskora som i høringsforslaget.
Avgrensing
Områdets kjerneverdier er både knyttet til den skarpe bekkekløfta og en del tilgrensende areal, vist gjennom kjerneområdene i de biologiske registreringer. De tilgrensende areal ligger både nord- og sør for selve «Skæra» (som bekkekløfta kalles lokalt).
I forhold til høringsforslaget tilrår Fylkesmannen at området innskrenkes fra vest, slik at areal med kulturskog tas ut på sørsida av Skæra, samt at hogstflater med nyplantinger tas ut på nordsida. Av arronderingsmessige årsaker er fortsatt noe yngre skog med, men omfanget er ikke problematisk i vernesammenheng. Kjerneområdet i selve bekkekløfta er fortsatt med. I øst trekkes grensa til nedenfor bebyggelsen på Kvernskardalsvollene, slik at vollene kommer utenfor. Dette er en ikke så god grense som i høringsforslaget, men likevel akseptabel løsning, da selve bekkedalen med kjerneområdene er med i reservatet. Dermed løftes både den
generelle seterproblematikken og eventuelle bygningstiltak på hyttene ut av forvaltningen av verneområdet.
Etter justering av avgrensingen for området ligger trasé for Dalarennet utenfor det foreslåtte verneområdet. Det samme gjelder for den merka turistløypa.
Verneforskrift
Rettigheter på eiendommen er i utgangspunktet et privatrettslig spørsmål mellom grunneier og rettighetshavere, som Fylkesmannen ikke tar stilling til. Det er knyttet ulike retter til setervollene, dvs. beiting, uttak av virke for ved, gjerdefang, uttak av virke for hustømmer på setre. Med innskrenking av området fra vest, mener Fylkesmannen at de stedlige
rettighetshavere vil ha tilstrekkelig skogareal for å utøve rettigheter med hensyn til virke. For Kvernskarvollene så er det bjørk som brukes for ved, og med justeringen så kommer
områdene med bjørk i det vesentlige utenom reservatet. Hvis det derimot ønskes hustømmer, så vil potensialet fortsatt bli liggende innenfor verneområdet.
Fylkesmannen vil derfor tilrå at det i § 7 tas inn at det kan gis tillatelse til utvisning av hustømmer for setrene, jf forvaltningsplan.
Stier kan generelt ha ulik forfatning, og ulike kart kan vise ulike grad av stier. I Kvernskora går det går inn flere stier fra vest, som alle er usystematisk inntegnet i det offisielle
kartgrunnlaget, herunder den gamle leia til Aspåsvollen, som er en tydelig sti i dag. Stier legges inn i kart i forvaltningsplan. Det legges til grunn at stier kan ryddes og vedlikeholdes.
Adkomstleia til Kvernskardalsvollene er fra vest, på nordsida av Skæra, hvor ei lei går på skrå ned i svært bratt sideterreng. Det er her lagt litt stabilisering i form av trestammer. For tiden
91
ligger det noen svært gamle stammer som forstøtning der, og noen yngre. Hensikten ser ut til å stabilisere snømasser om vinteren. Det vil altså kunne være behov for fortsatt å fornye denne «forstøtningen» i form av trestammer, og Fylkesmannen tilrår at den muligheten reguleres gjennom § 7, med referanse til forvaltningsplan, og koples sammen med paragraf om uttak av virke.
Motorferdsel er fra før underlagt motorferdselslovens bestemmelser, med kommunen som myndighet, Fylkesmannen som klagemyndighet, og grunneiers anledning til å begrense ferdsel på sin eiendom. Det legges inn i §7 det vanlige punktet om mulighet for å gi tillatelse til frakt av materiell og utstyr til hytter bakenfor området, og det anføres at det i første rekke vil prioriteres for vinterføre. For reindrift gjelder egne regler.
Med hensyn til reindriftens kommentar om jakt og fiske, så er jakt og fiske i henhold til aktuell lovgiving generelt med i § 4, noe som da også innebefatter de samiske rettigheter i henhold til reindriftsloven. Med hensyn til formålsparagrafen, så er henvisning til reindrift der etter avtale mellom Klima- og miljødepartementet og Sametinget i tidligere
konsultasjonsprosesser.
Fylkesmannens tilråding:
Fylkesmannen tilrår at området blir vernet som naturreservat med verneforskrift og vernekart med endringer i avgrensing og verneforskrift som beskrevet ovenfor.
Miljødirektoratets tilråding:
Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter Fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet. De foreslåtte endringene ivaretar innspill både fra Meråker kommune og berørte privatpersoner og organisasjoner på en god måte.
Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.
Tilråding Kvernskora:
Miljødirektoratet slutter seg til Fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.
Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.
Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til Fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Kvernskora som naturreservat.
92
ENDRING AV VERNEFORSKRIFT FOR BJØNNKNUTEN NATURRESERVAT I