Det tilrås vern av 9 områder. Alle områdene har kommet til gjennom ordningen med frivillig vern.
Høring:
Områdene har vært sendt på separat høring, men følgende parter har mottatt alle
verneforslagene: Eidsiva Energi, NHO reiseliv Innlandet- Mjøssenteret Nord, Norsk ornitologisk forening avd. Hedmark, Vegdirektoratet, AVINOR AS, Den Norske Turistforening, Direktoratet for mineralforvaltning, Forsvarsbygg, Forum for natur og friluftsliv-Hedmark, Friluftslivets
fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Hedmark Bonde- og Småbrukarlag, Hedmark Bondelag, Hedmark fylkeskommune, Hedmark Sau- og Geit, Institutt for biovitensakp-UiO,
Kommunal- og moderniseringsdepartemementet, Kommunenes sentralforbund, Landbruksdirektoratet, Luftfarstilsynet, Miljødirektoratet, Natur og Ungdom, Naturhistorisk museum og botaniske hage-UiO, Naturvernforbundet i Hedmark, Nord-Østerdal kraftlag SA, Norges Bondelag, Norges Geologiske Undersøkelser, Norges handicapforbund, Norges Idrettsforbund, Norges Jeger- og Fiskerforbund , Norges Jeger- og Fiskerforbund-Hedmark, Norges Orienteringsforbund, Norges Skogeierforbund, Norges vassdrags- og energidirektorat -Region øst, Norsk Biologforening, Norsk Bonde- og
59 Småbrukarlag, Norsk Botanisk Forening, Norsk institutt for naturforskning, Norsk Organisasjon for terrengsykling, Norsk Organisasjon for terrengsykling Hedmark, Norsk Ornitologiske Forening, Norsk Sau-og Geit, Norsk Zoologisk Forening, Norskog, Riksantikvaren, Sabima, Skogselskapet i Hedmark, Statens Kartverk, Statens vegvesen Region øst, Statkraft SF, Statnett SF, Statskog, Stednavntjenesten for Østlandet og Agderfylkene, WWF-Norge.
15. Nekfallet, Rendalen kommune
Totalareal 1.751 daa, hvorav 1.553 daa er produktiv skog.
Verneformål og særskilte verneverdier
Formålet med naturreservatet er å bevare en bestemt type natur knyttet til en velutviklet bekkekløft med tilhørende artsrik fosserøykskog og fossesprøytsone ved Nekfallet. Området har stor betydning for biologisk mangfold ved at det er leveområde for en rekke arter knyttet til gammel skog i bekkekløfter, fosserøyksoner og fossesprøytsoner.
Området som foreslås vernet er ei bekkekløft med tilhørende skog langs Neka og ved
Nekfallet i Rendalen kommune. Skogen består stort sett av gammel granskog, men har også et stort innslag av furu- og løvskog. Det er flere myrer i de flate områdene øst i verneforslaget.
Deretter blir topografien brattere ned mot Nekfallet. Det er ca. 440 meter i høydeforskjell fra det laveste til det høyeste punktet i området. Største delen av området ligger i nordboreal vegetasjonssone, og ca. en fjerndel i mellomboreal vegetasjonssone.
Eldre, glissen og godt sjiktet skog dominerer fjellskogen i øvre deler. Det er i hovedsak granskog, men stedvis barblandingsskog og stedvis stort innslag av bjørk. Hele arealet er hardt påvirket av historisk hogst og seterdrift, noe som gjenspeiler seg i lav tetthet av viktige nøkkelelementer som gamle trær og død ved. De gamle grantrærne som finnes er
skjørtegraner som er spart etter tidligere hogster. Slike finnes bl.a. spredt mot toppen av Nekvollåsen. Død ved forekommer spredt. Nede i selve kløfta er skoghistorikken lik, men her inngår en noe større konsentrasjon av fersk død ved og en noe bedre kontinuitet som følge av mer opprevet terreng med ustabile skrenter og elvekanter. Langs Nekfallets nordside inngår store areal med ungskog etter tidligere flatehogster. Ungskogen ses på som en viktig del av arronderingen av kløftemiljøet langs elva, samtidig som dette arealet huser noe rikere og produktive skogareal som vil ha gode restaureringsmuligheter på sikt. Noe gammel granskog står igjen på fossens sørside, som en kantsone i ei stripe langs elva.
Verneverdiene er først og fremst knyttet til Nekfallets fosserøykskog. Selv om skogen langs fossen er hardt uthogget, finnes flere småvokste gamle grantrær innenfor fosserøyksonen.
Disse granene utgjør svært viktige nøkkelelementer siden de er påvirket av en jevn fosserøyk og bærer preg av konstant høy luftfuktighet. Alle har påfallende mye mose og lav på stamme og grener. Lobarion-samfunn ble registrert på rundt 10 av disse gamle småvokste grantrærne, inkludert en rik forekomst med den direkte truede fossefiltlav (EN) på stammen og greiner av totalt 6 grantrær. Fosserøykskog som dette er naturlig sjeldne, samtidig som de er svært
60
artsrike og viktige miljøer for flere krevende lavarter.
Inngrepsstatus:
Det går en bilvei gjennom området opp til Neklia.
Høring:
Verneforslaget ble i tillegg sendt på høring til berørte grunneiere, Rendalen kommune, Eidsiva Energi, Glommen Skog SA.
Sammendrag av høringsuttalelsene:
Det har kommet inn 8 høringsuttalelser til verneforslaget.
Språkrådet har ingen merknader til navneforslaget Nekfallet naturreservat. Navnet passer på området, og skrivemåten er i samsvar med Sentralt stedsnavnregister (SSR).
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) poengterer at vernet kan komme i konflikt med fremtidig vindkraftutbygging, siden arealet ligger innenfor et område som NVE skal foreslå som vurderingsområde for vindkraftutbygging 1. april 2019. De ønsker derfor at det tas inn et punkt i verneforskriften § 7 om potensiell vindkraftutbygging med tilhørende motorisert ferdsel. Ellers ser de ingen konflikter knyttet til eksisterende kraft- og energiressurser. NVE har tidligere avslått en søknad om et minikraftverk i Neka grunnet høye naturverdier i området.
Statens vegvesen Region øst ser ikke at planen har konsekvenser for Statens vegvesens interesser og er positiv til at vernegrensa er lagt utenfor byggegrensa til fv. 665.
Nord-Østerdal Kraftlag har ingen merknader til planen.
Hedmark fylkeskommune har ingen merknader til saken.
Riksantikvaren har uttalt seg, men har ingen nevneverdige merknader til saken.
De fire eierne av fritidseiendommer med inn- og utmark på Neklia skriver at de har
helårshytter og fritidseiendommer på Neklia, utenfor det foreslåtte reservatet. De må benytte veien gjennom det foreslåtte reservatet for å komme seg til Neklia og veien brøytes ikke vinterstid. De bruker derfor snøskuter på veien for transport til Neklia. De ønsker at det tas inn et punkt i verneforskriften § 6 punkt a for å sikre bruken av fritidseiendommene på
vinteren: Motorisert ferdsel hele året på bilveien avmerket på vernekartet. De skriver videre at dersom det ikke tas inn et slikt punkt i verneforskriften, vil det innebære en usikkerhet for deres fremtidige bruk av fritidseiendommene på Neklia dersom de må søke om dispensasjon for ferdsel langs veien vinterstid.
Naturvernforbundet i Hedmark skriver at de støtter opprettelse av reservatet. Nekfallet har avvikende og viktige miljøer i form av boreal regnskog. Når det gjelder avgrensning av reservatet, så bør det ses på muligheten for å utvide reservatet til også å omfatte skog på
61
nordsiden av elva. Det er uheldig at grensa er trukket i selve elva over større strekninger.
Fylkesmannens kommentarer:
Fylkesmannen har vært i dialog med NVE angående vindkraftutbygging i området og
poengtert at det foreslåtte området har høye naturverdier og er til stor del svært bratt – hvilket burde gjøre området uegnet som turbinplasseringsområde eller veibyggingsområde knyttet til vindkraft. Det er noen arealer på toppen av det foreslåtte verneområdet som er flatere og som det kan være mulig å bygge en vei gjennom. Siden det ikke foreligger noen konkrete planer om vindkraftutbygging innenfor foreslått verneområde per i dag, mener Fylkesmannen at det er lite aktuelt å ta inn bestemmelser om dette i verneforskriften. Dersom det blir bestemt at det skal bygges vindkraftverk med tilknyttet infrastruktur i området, må dette kunne legges
utenfor verneområdet.
Fylkesmannen mener det er et mål å holde den motoriserte ferdselen i naturreservat på et minimum, blant annet for å unngå forstyrrelse av dyr og slitasje på vegetasjon. Selv om det finnes en bilvei gjennom området, og at motorisert ferdsel på denne ikke vil være et stort problem for vegetasjonsslitasje, er det ikke aktuelt å åpne for fri ferdsel av motorkjøretøy vinterstid i naturreservat. Dette er et generelt prinsipp for verneområder. Det er tatt inn et punkt i forslaget til verneforskrift § 7 som åpner for at det etter søknad kan gis dispensasjon for nyttetransport til hytter og setrer gjennom reservatet med beltekjøretøy på godt snødekket mark. Fylkesmannen mener at denne åpningen bør være tilstrekkelig for å ivareta hytteeiernes behov, siden det ikke er aktuelt å fjerne forbudet mot motorferdsel i utmark (slik som kjøring på ubrøytede bilveier er) annet enn for uttransport av dyr.
Til Naturvernforbundets kommentar skriver Fylkesmannen at de har sjekket ut muligheten for å få med mer areal på andre sida av elva, men dette er per dags dato ikke aktuelt.
Navn
Fylkesmannen tilrår navnet Nekfallet som i høringsforslaget.
Avgrensing
Fylkesmannen tilrår avgrensningen som i høringsforslaget.
Verneforskrift
Fylkesmannen tilrår forskriften som foreslått i høringsforslaget.
Fylkesmannens tilråding:
Fylkesmannen tilrår at området blir vernet som naturreservat med verneforskrift og vernekart i samsvar med høringsforslaget.
Miljødirektoratets tilråding:
Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter Fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.
62
Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.
Tilråding Nekfallet:
Miljødirektoratet slutter seg til Fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.
Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.
Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til Fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Nekfallet som naturreservat.
16. Gålaskarven, Stor-Elvdal kommune
Totalareal 10.050 daa, hvorav 5.288 daa er produktiv skog.
Verneformål og særskilte verneverdier
Formålet med naturreservatet er å bevare et stort område med en bestemt type natur i form av gammel, urørt barskog. Området har stor betydning for biologisk mangfold ved at er leveområde for en rekke arter knyttet til eldre barskog.
Området som foreslås vernet er et skog- og fjellområde lengst inn i Imsdalen i Hedmark, på grensa mot Oppland fylke. Skogen er stort sett granskog, med innslag av noe furu- og løvskog. Det er drøyt 600 meter i høydeforskjell fra det laveste til det høyeste punktet i området. Langs elva Imsa er terrenget relativt flatt, deretter blir det brattere opp mot fjelltoppene Bjørnskarven, Skarven, Gardskarven, Lauvskarven. Det finnes flere bekker i området. Området ligger dels i mellomboreal vegetasjonssone, dels i nordboreal
vegetasjonssone.
Gammel granskog på lav og middels bonitet dominerer hele området. I de lavereliggende områdene er det meste gammel naturskog som er plukkhogstpåvirket langt tilbake i tid. Det finnes noen læger her og der, men det er mangel på sterkt nedbrutt død ved – bortsett fra stubbene som stort sett er nedbrutt. Fattig blåbærskog går skarpt over i smale soner av rik høgstaudeskog med enkelte forsumpete partier i grunne søkk langs bekker. Et og annet rikt kildeparti inngår også. Generelt gjør rike vegetasjonstyper lite av seg arealmessig, men setter likevel et ganske karakteristisk preg på området og er viktig for variasjonsbredden. Høyere opp mot fjellet kommer en inn i et belte med urskogsnær tilstand. Her er det gammel fjellgranskog som dominerer. Det er stor avstand mellom trærne. Spredt står bjørk isprengt den glisne granskogen. Her finnes det gamle, seintvoksende, til dels kraftige trær over 300 år.
Grove læger ligger jevnt utbredt og med jevn fordeling på alle nedbrytningsstadier. Denne skogen har i stor grad gått klar av tidligere plukkhogster.
Store områder med gammel, nesten urørt granskog er viktig for en rekke arter. De rødlistede lavene gubbeskjegg (NT), gråsotbeger (VU), rustdoggnål (NT), rosa tusselav (VU), taiganål
63
(VU) og granseterlav (NT) er funnet i området, i tillegg til de rødlistede vedboende soppene nordlig aniskjuke (VU), svartsonekjuke (NT), rynkeskinn (NT), rosenkjuke (NT), taigaskinn (VU), tyrikjuke (NT) og harekjuke (NT).
Inngrepsstatus:
To traktorveier går så vidt inn i området i nordøst.
Planstatus:
I arealdelen til Stor-Elvdal kommunes kommuneplan (2003-2015) ligger området innenfor et LNF-område (landbruks-, natur- og friluftsformål) hvor naturvern og friluftsliv dominerer.
Området ligger også innenfor Regional plan for Rondane og Sølnkletten i sone 1 (nasjonalt villreinområde) og 2 (buffersone).
Høring:
Verneforslaget ble sendt på høring til berørte grunneiere, Stor-Elvdal kommune, Brøttum allmenning, Glommen Skog SA, Rondane Sør villreinutvalg, Villreinnemda for Rondane og Sølnkletten.
Sammendrag av høringsuttalelsene:
Det har kommet inn 8 høringsuttalelser til verneforslaget.
Språkrådet har ingen merknader til skrivemåten av navneforslaget Bjørnskarven naturreservat, men siden mye av åsen Bjørnskarven ligger utenfor det foreslåtte verneområdet, mener de at Fylkesmannen bør vurdere å gi naturreservatet et mer dekkende navn. De spør om
Gardskarven naturreservat kan være et mulig alternativ. I sin andre uttalelse retter de navnet Gardskarven til Gålaskarven, siden dette er den korrekte skrivemåten for navnet.
Statnett har ikke anlegg som blir berørt av planene og har derfor ingen merknader.
Villreinnemnda for Rondane og Sølnkletten er positiv til verneforslaget, men mener at det vil være en fordel om ivaretakelse av villreinens leveområder blir tatt inn som en del av
verneformålet.
Statens vegvesen Region øst viser til sin uttalelse til oppstart, og forutsetter at det er gjort en vurdering av at planen ikke har trafikale konsekvenser.
Naturvernforbundet i Hedmark er positiv til opprettelse av reservatet, siden Bjørnskarven er et meget viktig område. Videre skriver de at det bør ses på muligheten for å utvide reservatet, da det finner mer naturskog utenfor verneforslaget.
Norges vassdrags- og energidirektorat sier at de ikke kan se at opprettelsen av reservatet er i konflikt med kjente energiressurser.
64
Riksantikvaren og Hedmark fylkeskommune har avgitt en høringsuttalelse, men har ikke hatt nevneverdige merknader til verneforslaget.
Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) har uttalt seg til oppstartsmeldingen, og skriver at de ikke kan se at planen berører registrerte forekomster av mineralske ressurser av
regional, nasjonal eller internasjonal verdi, bergrettigheter eller masseuttak i drift,
Fylkesmannens kommentarer:
Navn
Fylkesmannen foreslo opprinnelig Bjørnskarven som navn på området, men tar Språkrådets innspill til etterretning og tilrår å endre navnet på området til Gålaskarven.
Avgrensing
Når det gjelder avgrensing av reservatet, så er dette noe Fylkesmannen har diskutert med Glommen Skog SA og nåværende og fremtidige grunneiere. Det lar seg ikke gjøre å endre på avgrensingen per dags dato, men Fylkesmannen stiller seg positiv til en eventuell utvidelse i fremtiden som får med mer av gammelskogen.
Fylkesmannen tilrår avgrensningen som i høringsforslaget.
Verneforskrift
Villreinnemnda for Rondane og Sølnkletten ønsker at villreinens leveområde blir nevnt i formålsparagrafen. Det foreslåtte naturreservatet ligger delvis innenfor nasjonalt
villreinområde, og dermed er det ikke unaturlig at villreinen nevnes i formålsparagrafen.
Dette vil føre til en sterkere ivaretakelse av villreinen dersom det vurderes å gi dispensasjon etter naturmangfoldloven § 48. Grunneieren er imidlertid ikke enig i dette, og ønsker å
beholde opprinnelig avtalt verneformålsformulering. Nye inngrep og motorferdsel er regulert i den forslåtte verneforskriften for området. Når det gjelder andre typer tiltak som
verneforskriften ikke setter begrensinger på eller som det kan dispenseres for, mener Fylkesmannen man må sette sin lit til at gjeldende parallelt lovverk tar hensyn til villreinen ved eventuelle dispensasjoner i området. Fylkesmannen tror ikke at økt bilferdsel inn i området vil bli et stort problem i fremtiden. Det er private bomveier inn i området, og det er ikke noen interesse av å øke biltrafikken inn i et naturreservat. De fleste besøkende vil nok komme seg inn i området via stiene sommerstid. Dersom det blir behov for å oppgradere p-plasser eller veier i fremtiden, vil det kunne løses gjennom dispensasjonsbehandling.
Fylkesmannen tilrår forskriften som foreslått i høringsforslaget.
Fylkesmannens tilråding:
Fylkesmannen tilrår at området blir vernet som naturreservat med verneforskrift og vernekart i samsvar med høringsforslaget.
Miljødirektoratets tilråding:
Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter Fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.
65
Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.
Tilråding Gålaskarven:
Miljødirektoratet slutter seg til Fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.
Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.
Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til Fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Gålaskarven som naturreservat.
17. Gitvola og Nordre Kletten, Åmot kommune
Totalareal 6.115 daa, hvorav 3.793 daa er produktiv skog.
Verneformål og særskilte verneverdier
Formålet med naturreservatet er å bevare en bestemt type natur med gammel barskog, gamle lauvtrær og store myrområder. Området har stor betydning for biologisk mangfold ved at det er leveområde for en rekke arter knyttet til eldre barskog.
Området som foreslås vernet er et skog- og myrområde nord for fjelltoppen Gitvola, sørvest i Åmot kommune. Omtrent en tredjedel av arealet er myr, med tilhørende skogsholmer, åser og koller. Det er særlig den nordre delen som har stort myrinnslag. Lenger sør er det
sammenhengende skogarelaer av granskog og eldre furutrær. Det finnes også en god del boreale løvtrær som bjørk, selje og rogn. Osp forekommer spredt. Det renner flere små bekker i området, og det finnes også flere små tjern innimellom myrene. Det er ca. 175 meter i
høydeforskjell fra det laveste til det høyeste punktet i området. Hele området ligger i
mellomboreal vegetasjonssone. Nærmest Klettsetra er det delvis gammel beitemark med gode boniteter, derifra og nedover til Åstadalen er det alminnelig god liskog på middels til høye boniteter. Videre sørover opp mot Gitvola blir det gradvis mer fjellskog med myrer og skrapskog. Dette er likevel en liten del av bildet og hovedinntrykket er at det er god gammel granskog på middels boniteter.
Store områder med gammel barskog og gamle lauvtrær i tillegg til myr er viktig for en rekke arter. Stedvis er det gode populasjoner av hengelav, særlig stry- og skjegglaver. Gubbeskjegg (NT) forekommer stedvis rikelig. Huldrestry (EN) er også registrert. I tillegg er gråsotbeger (VU), granseterlav (NT) og rustdoggnål (NT) observert i området. Av sopp er svartsonekjuke (NT), duftskinn og furuplett (NT) registrert.
Inngrepsstatus:
Det går en traktorvei inn i området. Det kjøres skiløype gjennom området: I tillegg eier NORSAR en seismisk kabel som går gjennom området i sørøst. Traséen for denne kabelen holdes trefri.
66
Høring:
Verneforslaget ble i tillegg sendt på høring til berørte grunneiere, Åmot kommune, Glommen Skog SA.
Sammendrag av høringsuttalelsene:
Det har kommet inn 7 høringsuttalelser til verneforslaget.
Språkrådet vil ikke tilrå å bruke bindestrek (Gitvola-Kletten), men heller «og». De har ellers ingen merknader til skrivemåten Gitvola, men det andre navnet er i Sentralt stedsnavnregister (SSR) registrert som Nordre Kletten (Søndre Kletten ligger utenfor reservatområdet). En tilrår derfor navnet Gitvola og Nordre Kletten naturreservat. Ettersom deler av Gitvola ligger utenfor reservatområdet, kunne også Storkjølen naturreservat være et mulig navn.
Statnett har ikke anlegg som blir berørt av planene og har derfor ingen merknader.
Norges vassdrags- og energidirektorat ser ingen konflikter knyttet til kraftnett eller kjente energiressurser.
Statens vegvesen Region øst ser ikke at planen har konsekvenser for Statens vegvesens interesser.
Kletten vel har merknader til skiløypetraséene og savner en sti fra Nedre Hummelnesvollene til Gitvola på forslaget til vernekart.
Naturvernforbundet i Hedmark støtter en opprettelse av dette reservat. De gjør oppmerksom på at det nylig er funnet huldrestry (EN) umiddelbart utenfor reservatgrenseforslaget. For øvrig er enkelte forekomster av rustdoggnål, sprikeskjegg, svartsonekjuke (NT-arter) beliggende like utenfor grenseforslaget. Disse funnene bør også inkluderes i reservatet. De håper for øvrig at også Løiten og Vang almenninger kan tilby arealer til vern, hvor det finnes store nasjonale verdier.
Riksantikvaren har avgitt en høringsuttalelse, men har ikke hatt nevneverdige merknader til verneforslaget.
Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) har verken uttalt seg til oppstartsmeldingen eller i forbindelse med høringen.
NORSAR har fått saken både på oppstart og til høring, men har ikke uttalt seg.
Fylkesmannens kommentarer:
Skiløypetraséene på vernekartet er justert i samarbeid med Kletten vel etter høringsrunden.
Stien og skiløype fra Nedre Hummelnesvollene til Gitvola er også tatt med på vernekartet.
67
Navn
Fylkesmannen foreslo opprinnelig å kalle området for Storkjølen naturreservat, men grunneierne ønsket navnet Gitvola-Kletten naturreservat. Fylkesmannen tar til etteretning Språkrådets innspill og ser at dette er et mer passende navn for området.
Fylkesmannen foreslo opprinnelig å kalle området for Storkjølen naturreservat, men grunneierne ønsket navnet Gitvola-Kletten naturreservat. Fylkesmannen tar til etteretning Språkrådets innspill og ser at dette er et mer passende navn for området.