Det tilrås vern av 1 nytt skogområde som naturreservat. Området er Islandselve i Sør-Aurdal. Området er tilbudt av private skogeiere som areal til frivillig vern.
Høring:
Områdene har vært på separat høring, men følgede parter har blitt hørt i begge verneplanene: AVINOR AS, Biologisk institutt UIO, Den Norske Turistforening,
Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard, Forsvarsbygg (Oslo), Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Jernbanedirektoratet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Kommunesektorens organisasjon,
Landbruksdirektoratet, Luftfartstilsynet, Natur og Ungdom, NHO Reiseliv, NIBIO, Norges Bondelag, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norges Geologiske Undersøkelser, Norges handikapforbund, Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité, Norges Luftsportsforbund, Norges Miljøvernforbund, Norges Naturvernforbund, Norges
Orienteringsforbund, Norges Skogeierforbund, Norges vassdrags- og energidirektorat, Norsk Biologforening, Norsk Bergindustri, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norsk Botanisk
Forening, Norsk Industri, Norsk institutt for naturforskning, Norsk Organisasjon for Terrengsykling, Norsk Orkideforening, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Sau og Geit, NORSKOG, Norsk Zoologisk Forening, NSB hovedadministrasjonen, NTNU Fakultetet for naturvitenskap og teknologi, NTNU Ringve botaniske have, NTNU Vitenskapsmuseet, Riksantikvaren, SABIMA, Statens Kartverk, Statkraft SF, Statnett SF, Stedsnavntjenesten for Østlandet og Agderfylkene, UiO Institutt for biovitenskap, UiO Naturhistorisk museum og botanisk hage, Vegdirektoratet, WWF-Norge og Telenor Servicesenter for nettutbygging.
83
24. Islandselve , Sør-Aurdal kommune
Totalareal 540 daa, hvorav 500 daa er produktiv skog.
Verneformål og særskilte verneverdier
Formålet med naturreservatet er å bevare en bestemt type natur i form av en relativt stor bekkekløft med svært stor økologisk variasjon, der skogen bl.a. består av svært fuktig
høgproduktiv og frodig høgstaudeskog, i tillegg til rik lågurtskog og gråor-almeskog, og der de fuktigste partiene har et lavsamfunn som er svært sjeldent på Østlandet. Videre har området en særlig betydning for naturmangfold ved at det har et rikt og variert artsmangfold med sjeldne og truede arter, særlig innenfor bekkekløftelementet. Det er stedvis mye død ved i området.
Lokaliteten består av Islandselves bekkekløft, ca. 4-5 km sør for Bagn. Elva har på de nedre ca. 2,5 km gravd ut ei djup og ganske stor østvendt bekkekløft. Topografien er variert og dramatisk, med bratte og ujevne sider, mye bergvegger og rasmark, men også jevnere hellinger og i øvre deler slakere terreng. Elva faller ujevnt, og danner i midtre del også en ganske stor foss, Geitføssen på rundt 20 meters fritt fall. Berggrunnen består av biotittgneis og glimmerskifer som delvis kan være ganske baserik og gi opphav til kravfull vegetasjon.
Lausmassedekket varierer mye, og følger mosaikkene i terrenget. De bratteste partiene, særlig på skyggesida, er avskrapt og med mye bergvegger og rasmark. Kløfta har svært stor
økologisk variasjon, noe som gjenspeiler seg i vegetasjonen, som er tilsvarende variert, og ofte opptrer ulike vegetasjonstyper i tette mosaikker. Islandselve er ei ”klassisk” bekkekløft, i den forstand at naturgrunnlag, topografi og eksposisjon varierer svært mye, noe som igjen gir opphav til meget store kontraster i vegetasjonen. Hovedskillet går (som vanlig i bekkekløfter) mellom solside og skyggeside. Granskog dominerer, men i solsida og på frodig, fuktig mark i nedre del, er det også et høyt innslag av ulike lauvtrær, bl.a. stedvis alm. Den sørvendte brattlia har høy solinnstråling og et varmt og lunt lokalklima, og store arealer domineres av lågurtgranskog. Skyggesida og bunnen av juvet domineres i skarp kontrast til solsida av fuktige vegetasjonstyper. Forholdene er her utpreget humide, og sammen med det svært kronglete terrenget (med mye bergvegger, skrenter og rasmarker) skaper dette en rotete mosaikk mellom høgstaudeskog i søkkene, storbregneskog, fuktig småbregneskog og
blåbærskog. I nedre deler dominerer derimot rike skogtyper. I små søkk og i bunnen av juvet kommer det inn større andel av rike og fuktige vegetasjonstyper (høgstaudeskog,
storbregneskog, noe gråor-heggeskog). Et spesielt trekk er enkelte arealer med gråoralmeskog, også nede i bunnen av juvet. Kløfta har vært utsatt for omfattende
gjennomhogster tidligere, noe som har ført til at biologisk gamle trær er få, og kontinuiteten i død ved er låg. Det svært uryddige og stedvis rasutsatte terrenget sørger likevel for at
skogstrukturen ofte er heterogen, med stor variasjon mellom ulike skogfaser på korte
avstander. Dødvedmengden varierer mye, men er generelt høy i brattlendt terreng. Spesielt i de midtre, trangeste partiene, og oppe i solsida, er det stedvis store mengder død gran. Det høye lauvinnslaget i nedre deler kløfta er i større grad et naturlig fenomen. Lauvtrærne er til dels gamle, og stedvis også av ganske store. Et parti i solsida ved Geitføssen skiller seg ut med tanke på dødved og trolig ganske god kontinuitet. Ut over dette er kontinuiteten i død ved imidlertid dårlig. De trangeste partiene har et stabilt, svært fuktig lokalklima. Her er forholdene for fuktighetskrevende gammelskogs- og bekkekløftarter gode, med spredte
84
innslag av lobarionsamfunn på grankvister som mest spesielt. Fenomenet er i seg selv meget sjeldent på Østlandet. Mest spesielt er imidlertid at dette elementet i Islandselve ikke er knyttet til fosserøyksoner, som tilfellet er i de fleste østlandskløftene der lobarionsamfunn på gran finnes. Generelt kan artsmangfoldet i kløfta beskrives som rikt og variert, med mange ulike artsgrupper og elementer tilstede, inkludert bekkekløft-elementet og fuktighetskrevende arter, men uten at området kan sies å være spesielt rikt på sjeldne arter. Karplantefloraen er rik og variert, og med flere ulike elementer godt representert – spesielt sørlige, varmekjære arter og arter knyttet til rik og fuktig skog. Flere sørlige arter befinner seg her på eller nær sin innergrense, alm er et godt eksempel. En kjenner knapt nok til noen andre tilfeller av almeskog i bunnen av dype bekkekløfter i denne delen av landet, treslaget er i all hovedsak begrenset til varme, solrike sørberg og rasmarker så langt inn i landet. Også den rike forekomsten av huldregras (kanskje den rikeste som er kjent i Valdres) bør trekkes fram.
Grana har flere steder mye skjegglav. I øvre deler er det mye gubbeskjegg, mens den svært fuktige skogen nede i juvet preges av særlig mye strylav. Her forekommer også huldrestry, men forekomsten er nokså sparsom. I alt er 19 rødlistearter påvist, men nøyere undersøkelser ville sikkert avdekket et betydelig større antall, spesielt av jordboende sopp i lågurtgranskog.
Inngrepsstatus:
Ingen kjente tekniske inngrep.
Høring:
Verneforslaget ble i tillegg sendt på høring til berørte grunneiere, Sør-Aurdal kommune, Oppland fylkeskommune, Mjøsen Skog SA, Viken Skog SA, Oppland Bondelag, Oppland Bonde- og Småbrukarlag, Forum for natur og friluftsliv Oppland, Naturvernforbundet i Oppland, Norsk Ornitologisk Forening avd. Oppland, Norges Jeger- og Fiskerforbund Oppland, Oppland Orienteringskrets, Oppland Skikrets, Statens vegvesen Region øst, Forsvarsbygg (Hamar), NVE Region Øst, AS Eidefoss, Gudbrandsdal Energi Nett, Eidsiva Energinett, VOKKS Nett, Glitre Energi Nett og ValdresEnergi.
Sammendrag av høringsuttalelsene:
Det har kommet inn 11 høringsuttalelser til verneforslaget som var på felles høring med fire andre områder i fylket.
Jernbaneverket, Statnett, Direktoratet for mineralforvaltning, Industri Energi og Statens vegvesen Region øst har ingen merknader til verneforslaget.
Landbruksdirektoratet mener høringsdokumentene gir en god beskrivelse av hvordan området i dag nyttes i landbrukssammenheng, og forslag til vernebestemmelser er også utformet på en slik måte at denne bruken kan fortsette. Direktoratet viser til at det er gitt bestemmelser om at det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdene om bruk av nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransportering av syke og skadde bufe.
Direktoratet presiserer at det må være mulig å sende en slik melding også utenom ordinær arbeidstid.
85
Kartverket forutsetter at kartene over verneområdene utarbeides og presenteres i samsvar med Miljødirektoratets produktspesifikasjon. Kartverket har ansvar for Sentralt stedsnavnregister (SSR), og viser til at offentlige instanser har plikt til å følge skrivemåten i SSR. Kartverket forutsetter at forholdet til stadnamslova og SSR bringes i orden i forbindelse med
vernevedtaket. Videre forutsetter Kartverket at vernemyndighetene melder inn navnene på naturreservatene til Kartverket for registrering i SSR.
Språkrådet minner Fylkesmannen om at alle nye naturreservatnavn skal meldes inn til Sentralt stedsnavnregister v/Kartverket. Språkrådet tilrår skrivemåten Islandselve i samsvar med tilrådd skrivemåte i SSR og tilsvarende uttale i herredsregisteret.
Forsvarsbygg har ikke merknader til planavgrensningen for områdene. Forsvarsbygg er tilfreds med at alle verneforskriftene inneholder en generell unntaksbestemmelse for landing og start med Forsvarets luftfartøy.
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) viser til at Kopparvik Kraft as har søkt om tillatelse til å bygge Islandsmoen minikraftverk. Kraftverket forutsatte å utnytte et fall på 80 m over en strekning på 850 m i Islandselve ved Islandsmoen. Kraftverket var planlagt med en installert effekt på 265 kW og en årlig produksjon på 1 GWh. NVE påpeker at bekkekløfta har stor planteøkologisk variasjon og topografien er til dels av dramatisk karakter. En utbygging er særlig konfliktfylt i forhold til naturtypen bekkekløft med tilhørende fuktighetskrevende lavarter. Sett i forhold til den relativt lave produksjonen tiltaket ville gitt, mener NVE at fordelene ved dette minikraftverket er mindre enn ulempene for almene og private interesser (se vannressursloven § 25). På denne måten er søknaden avslått.
Norsk organisasjon for terrengsykling (NOTS) er positiv til at skog vernes mot moderne maskinelt skogbruk og ønsker at uberørt natur kan oppleves både til fots og på tråsykkel og er tilfreds med at ferdsel med sykkel tillates på eksisterende stier i flere av områdene som
foreslås vernet, tilsvarende friluftsloven § 2 og føringer gitt av Regjeringen og Miljødirektoratet. NOTS ønsker å bidra med sin kompetanse overfor
forvaltningsmyndighetene, og presiserer at de ønsker å unngå at terrengsykling skader naturmiljøet, men på riktig grunnlag.
Fylkesmannens kommentarer:
Melding til oppsyn i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe skal om mulig gis i forkant av kjøring. Dersom dette ikke er mulig, kan slik melding også sendes i etterkant.
Melding kan gis på telefon, sms eller e-post. Slike meldinger kan også gis utenom ordinær arbeidstid. Da vil sms og e-post være mest hensiktsmessig.
Vernekart utarbeides og presenteres i samsvar med Miljødirektoratets produktspesifikasjon.
Det er sentrale myndigheter som har ansvaret for å melde inn navnene på naturreservatene til Katverket for registrering i SSR. Fylkesmannen forutsetter at dette blir gjort. Dette kan f.eks.
gjøres i forbindelse med at KLD melder vernevedtakene inn for Kartverket for tinglysing på den enkelte eiendom.
86
Fylkesmannen viser til uttalelsen fra NVE om konsesjonssøknaden for utbygging av et
minikraftverk fra Kopparvik Kraft as. Denne konsesjonssøknaden ble avslått av NVE i vedtak av 19.8.2009. Fylkesmannen viser videre til at NVE sitt vedtak ble påklaget. Ved OED sitt vedtak av 17.2.2012 ble klagen ikke tatt til følge.
Fylkesmannen vil følge opp sentrale retningslinjer for sykling i verneområder. I dette ligger også at i områder med naturverdier som er spesielt sårbare for terrengslitasje og forstyrrelse kan det bli et forbud mot sykling langs stier og traktorveger.
Navn
Fylkesmannen ser at navnet på det foreslåtte verneområdet fram til nå, Islandselvi, ikke er i tråd med tilrådd skrivemåte i SSR. På denne bakgrunn tilrår Fylkesmannen navnet endret til Islandselve naturreservat på det nye verneområdet.
Avgrensing
Grensa er endret i forhold til opprinnelig tilbud og høring for å ivareta framtidig
skogproduksjon og etter grunneiernes ønske. Det er også gjort noen justeringer av grensa av hensyn til arrondering og inngrepsstatus. I forhold til området som gikk på høring, er
verneforslaget redusert fra ca. 630 dekar til ca. 540 dekar.
Verneforskrift
Fylkesmannen har gjort tilpassninger i verneforskriften etter høring for å ivareta hensynet til utkjøring av felt storvilt, oppsetting av midlertidige, mobile jakttårn for storviltjakt, oppsetting av gjerder og sankertrøer, etablering av nye stier og annen enkel tilrettelegging for friluftsliv og utsetting av saltsteiner.
Fylkesmannens tilråding:
Fylkesmannen tilrår at området blir vernet som naturreservat med endringer i verneforskrift og vernekart fra høringsforslaget som beskrevet over.
Miljødirektoratets tilråding:
Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter Fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.
Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.
Tilråding Islandselve:
Miljødirektoratet slutter seg til Fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.
Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.
Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til Fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Islandselve som naturreservat.
87