• No results found

Det tilrås vern av to nye skogområder som naturreservat samt utvidelse av tre

eksisterende. De to nye områdene er Knudansheia i Iveland og Underforlii i Bygland.

Områdene som foreslås utvides er Badstudalen i Lillesand, Bjorvannsheia i Birkenes og Svingervann i Kristianand. Områdene er tilbudt av private skogeiere som areal til frivillig vern.

Høring:

Områdene Bjorvannsheia, Knudansheia og Underforlii har vært på felles høring.

Verneforslagene ble sendt på høring til berørte grunneiere, Bygland kommune, Birkenes kommune, Iveland kommune, Vennesla kommune, AT Skog, Skogtjenester Dag Heintz, Agder botaniske forening, Agder Energi, Agder Energi Vannkraft, Agder Historielag, Agder Naturmuseum og botaniske hage, Aust-Agder bonde- og småbrukarlag, Aust-Agder fylkeskommune, Aust-Agder sopp- og

nyttevekstforening, Aust-Agder turistforening, Birkenes IL Orienteringsgruppa, Bygland idrettslag, Bygland Jeger- og Fiskarlag, DNT Sør, Forum for natur og friluftsliv Agder, Friluftsrådet sør, Iveland IL, Midt-Agder friluftsråd, Naturvernforbundet i Aust-Agder, NJFF Aust-Agder, Norges Bondelag Agderkontoret, Norsk entomologisk forening Agderlaget, Norsk Ornitologisk forening avd. Aust-Agder, Norsk Zoologisk forening sørlandsavdelinga, Statens naturoppsyn, Statens vegvesen region sør, Stiftelsen Steinsfoss Tømmerrenne, Tveit IL, Birkenes IL, Lillesand og Birkenes JFF, Birkenes historielag, Norsk organisasjon for terreng sykling (NOTS), AVINOR AS, Direktoratet for

mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard, Biologisk institutt, Universitetet i Oslo, Den Norske Turistforening, Fakultetet for naturvitenskap og teknologi – NTNU, Forsvarsbygg, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Jernbaneverket, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Luftfartstilsynet, Natur og Ungdom, NHO Reiseliv, Norges Geologiske Undersøkelser, Norges Bondelag, Norges handikapforbund, Norges Idrettsforbund og olym. og paraolym., Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norges Luftsportsforbund, Norges Miljøvernforbund, Norges Naturvernforbund, Norges Orienteringsforbund, Norges Skogeierforbund, Norges vassdrags- og energidirektorat, Norsk Biologforening, Norsk Botanisk Forening, Norsk institutt for

naturforskning, Norsk institutt for skog og landskap, Norsk Orkideforening, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Sau og Geit, Norsk Zoologisk Forening, Norskog, NSB hovedadm., NTNU, Ringve

28 botaniske have, NTNU, Vitenskapsmuseet, Nye Veier, Riksantikvaren, SABIMA, Statens Kartverk, Landbruksdirektoratet, Statkraft SF, Statnett SF, Stedsnavntjenestene for Østlandet og Agderfylkene, Statskog, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Universitetet i Bergen, Universitetet i Tromsø, Universitetets naturhistoriske museer og botanisk hage, Vegdirektoratet, WWF og Villreinrådet i Norge.

Områdene Badstudalen og Svingervann er utvidelser av eksisterende verneområder med relativt nylig vedtatte foreskrifter. Disse har vært på en felles høring som

grenseendringssaker, og har vært sendt på en begrenset høring til: Lillesand kommune, Kristiansand kommune, Sogndalen kommune, Språkrådet, Vest-Agder fylkeskommune, Aust-Agder fylkeskommune, IL Høvdingen, Høvåg Historie- og Museumeslag, Tveit IL og IK Våg løypeutvalget.

4. Svingervann (utvidelse), Kristiansand og Songdalen kommuner

Totalareal 592 daa, hvorav 385 daa er produktiv skog. Nytt totalt verneareal 2.475 daa.

Verneformål og særskilte verneverdier

Formålet med naturreservatet er å bevare en bestemt type natur i form av et tilnærmet urørt skogområde som økosystem med alt naturlig plante- og dyreliv. Området er et godt utviklet og rikt skogområde med sjeldent stor variasjon i vegetasjons- og skogtyper, fra skrinne furukoller til frodige edellauvskogsdaler og sumpskog.

Den foreslåtte utvidelsen av Svingervann naturreservat, ligger like nord for eksisterende verneområde, like vest for Vågsbygd bydel i Kristiansand kommune. Hele området er vurdert som verneverdig og det er funnet tre kjerneområder innenfor området. Området er preget av furu-dominerte koller med lyng, mens lisidene har et større innslag av eik og

eikeblandingsskog. Storparten av skogen er gammelskog med aldersklasser på rundt 70-120 år. Områdets viktigste naturkvaliteter er knyttet til den generelt relativt store variasjonen i topografi og treslag. Området ble biologisk registrert i desember 2015.

Områdets viktigste naturkvaliteter er knyttet til den generelt relativt store variasjonen i terreng og treslag, områdets lavtliggende og kystnære beliggenhet, og den høye dekningen av relativt gammel skog som innehar spredte kontinuitetselement. Kontinuitetselementene består

hovedsakelig av biologiske gamle trær. I en samlet verdivurdering er det lagt vekt på positive kvaliteter som stor variasjon, høy dekning av naturskog, kystnær/lav beliggenhet og funn av moderat krevende arter som fordeler seg på ulike takso-økologiske grupper. I tillegg grenser området inntil eksisterende naturreservat av lignende kvalitet. Dette gir samlet et ganske stort areal. Området er kartlagt samtidig med utvidelsesområde fra 2017. Verdien er vurdert i sammenheng med dette arealet, og vurderes som regionalt verneverdig og gis to stjerner (**).

Inngrepsstatus:

Området er et viktig friluftslivsområde for denne delen av Kristiansand. Det er flere merkede løyper/turstier i området.

Sammendrag av høringsuttalelsene:

Det har kommet inn 2 høringsuttalelser til verneforslaget.

29

Grunneier Kjell Vidar Høgetveit nevner at det er en lita hytte ved Langevann der han gjerne vil ha mulighet for noe vedhogst og siktrydding i et mindre område rundt hytta.

Løypeutvalget i Allianseidrettslaget IK Våg er positive til utvidelsen og har ingen merknader til selve utvidelsen. Løypeutvalget er likevel bekymret for de tilstøtende områder hvor det planlegges en overdimensjonert tømmervei og dermed flatehogst tett inntil naturreservatet. De mener en slik hogst vil redusere verdien av naturreservatet.

Fylkesmannens kommentarer:

Avgrensing

Fylkesmannen tilrår avgrensningen som i høringsforslaget.

Verneforskrift

Fylkesmannen har vurdert at rydding av mindre dimensjoner av bjørk og furu rundt hytte ved Langevann for å holde området åpent og mindre vedhogst ikke vil redusere verneverdiene i området. Fylkesmannen tilrår en endring i verneforskriften §7 punkt g) som også omfatter hytte ved Langevann:

"skånsomt uttak av ved i deler av reservatet til bruk på hyttene ved Bispelona, Bispetjønn og Langevann."

Fylkesmannens tilråding:

Fylkesmannen tilrår at området blir vernet som naturreservat med vernekart i samsvar med høringsforslaget og med endringer i opplistingen av gnr./bnr. og områdets totalareal i forskriftens § 1 og endring i § 7 g) som beskrevet over.

Miljødirektoratets tilråding:

Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter Fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.

Tilråding Svingervann:

Miljødirektoratet slutter seg til Fylkesmannens forslag til avgrensing av verneområdet.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til Fylkesmannens tilråding og tilrår utvidelse av Svingervann naturreservat.

5. Badstudalen (utvidelse), Lillesand kommune

Totalareal 578 daa, hvorav 497 daa er produktiv skog. Nytt totalt verneareal 1.727 daa.

Verneformål og særskilte verneverdier

Formålet med naturreservatet er å bevare en stor, intakt forekomst av truet, lavereliggende og til dels svært rik edelløvskog i nemoral sone med tilhørende stedegent og sjeldent

30

artsmangfold.

Det foreslåtte utvidelsesområdet ligger ved Dyråsen, nord for Urdalen i Lillesand kommune, og inkluderer Ulsholmen, Plassetjønna og deler av Tereåsen i sørøst og går nordover til grensen mot Kristiansand kommune. Landskapet er typisk kollelandskap bekledd med eikedominert skog og med vann eller myr i forsenkningene. I tilknytning til bratte lisider finnes noe ur/blokkmark og litt fjellvegg, men disse er ikke spesielt høye eller dominerende i området.

Utvidelsen omfatter eldre til noe yngre eikeblandingsskog, mindre partier med (stort sett fattig) lavurteikeskog og enkelte skrenter med større treslagsblanding med litt innslag av hassel, spisslønn og lind. Blåbæreikeskogen varierer i utforming med blåtopp i fuktigere partier, smyle på tørrere steder og noen få steder er blåbærlyngen erstattet av storfrytle eller bregner. Stedvis går vegetasjonen over i fattig lavurteikeskog og i et lite område ved Tereåsen er det rikere lavurtskog med hengeaks, skogfiol, knollerteknapp og fagerperikum. Tresjiktet er dominert av eik, eller stedvis eik og furu. Stedvis inngår bjørk og særlig osp. Hegg og svartor finnes svært sparsomt i tilknytning til fuktdrag med litt storbregnevegetasjon og strutseving.

Gran kommer inn i varierende mengder i nordre del av området, hvor deler av skogen kan klassifiseres som barblandingsskog. Et større areal med til dels gammel granskog står i den nordøstvendte lisiden vest for Dyråsen.

Dagens naturverdier i området er i stor grad knyttet til grov dødved av osp. Honninghvitkjuke (VU), ospehvitkjuke (NT), hvit vedkorallsopp (NT) og begerfingersopp er påvist. Potensialet for ytterligere rødlistearter knyttet til død ved av osp og eik er relativt godt. En barlind (VU) er observert.

Med tanke på mangeloppfyllelse (Fremstad m.fl. 2017) vurderes området som middels, der lavereliggende edelløvskog i nemoral vegetasjonsseksjon er spesielt viktig. Området vurderes isolert som et regionalt verdifullt område og gis to stjerner (**).

Inngrepsstatus:

Det er flere merkede løyper/turstier i området. Det er flere gamle hustufter/bosettinger i området. På Sjømyr står restene av de gamle husene til forfall, på de andre plassene står kun grunnmurer igjen. Det er åpnet for at disse plassene skal kunne holdes åpne.

Sammendrag av høringsuttalelsene:

Det har kommet inn 1 høringsuttalelse til verneforslaget.

IL Høvdingen og Høvåg Museums- og Historielag kommentere at bestemmelsen i § 4, pkt. k om rydding av vegetasjon i en radius på 10 meter er for snever og ikke steds- og

terrengtilpasset. IL Høvdingen og Høvåg Museums- og Historielag foreslår at det ytterligere settes inn en bestemmelse om at: «vegetasjon på gårdstun og tidligere bruks-beiteareal ut over radius 10 meter (som nevnt i §4 pkt. k) kan fjernes etter nærmere avtale med

vernemyndighetene.»

31

Fylkesmannens kommentarer:

Avgrensing

Fylkesmannen tilrår avgrensningen som i høringsforslaget.

Verneforskrift

Fylkesmannen har vurdert innspillet om en mulighet for søknad om rydding av vegetasjon på husmannsplassene. Fylkesmannen har satt inn en egen bestemmelse i §7 punkt f) om at rydding av vegetasjon utover 10 meter i radius kan søkes om.

Fylkesmannens tilråding:

Fylkesmannen tilrår at området blir vernet som naturreservat med vernekart i samsvar med høringsforslaget og med endringer i opplistingen av gnr./bnr. og områdets totalareal i forskriftens § 1 og endring i § 7 f) som beskerevet over.

Miljødirektoratets tilråding:

Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter Fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.

Tilråding Badstudalen:

Miljødirektoratet slutter seg til Fylkesmannens forslag til avgrensing av verneområdet.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til Fylkesmannens tilråding og tilrår utvidelse av Badstudalen naturreservat.

6. Bjorvannsheia (utvidelse), Birkenes kommune

Totalareal 358 daa, hvorav 230 daa er produktiv skog. Nytt totalareal for området 424 daa.

Verneformål og særskilte verneverdier

Formålet med naturreservatet er å bevare en tilnærmet uberørt forekomst av alm-lindeskog, samt forekomster av rik edelløvskog med lågurt-eikeskogsutforming. Området innehar også verneverdier knyttet til gamle, hule lauvtrær.

Eksisterende Bjorvatn naturreservat tilrås utvidet med om lag 358 daa. Det har ikke vært gjennomført naturfaglige registreringer eller naturtypekartlegging i området. MiS-kartlegging fra 2005/2006 viser imidlertid store sammenhengende nøkkelbiotoper med blant annet rik bakkevegetasjon, hule lauvtrær og eldre lauvsuksesjoner med alm-lindeskog og

lågurt-eikeskogutforming. Området som tilrås vernet grenser inn til Bjorvatn naturreservat, og består av tilsvarende skogtype (alm-lindeskog). Utvidelsesområdet vil derfor være et godt

supplement til eksisterende verneområde og bidra til å oppfylle mangelen i skogvernet knyttet til rike edellauvskoger med alm-lindeskogutforming.

32

Inngrepsstatus:

Det er en etablert en tursti som delvis går i eksisterende traktorvei sør for foreslått naturreservat. Løypelaget i Tveit IL hadde i 2018 merket en sti gjennom foreslått utvidelsesområde i sørvest og opp til Bjorvannsheia, men det legges ikke opp til å opprettholde denne merkingen p.t.

Sammendrag av høringsuttalelsene:

Det har kommet inn 15 høringsuttalelser til de tre områdene som var på felles høring. Under gjengis de innspillene som berører dette konkrete verneforslaget.

Følgende instanser kom med tilbakemelding om at de ikke hadde noen innspill til

verneplanen: Aust-Agder fylkeskommune, Forsvarsbygg, Bane NOR, Statnett og Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE). Statens Vegvesen Region Sør har ingen merknader til opprettelse av Knudansheia og Bjorvannsheia naturreservat. Fylkesmannen kan ikke se at det er relevant å gjøre noen nøyere vurderinger av disse innspillene. Riksantikvaren viser for øvrig til at det er fylkeskommunene som er høringspart for kulturhistoriske interesser i vernesaker, og vil derfor ikke behandle saken.

Norges Jeger- og Fiskerforbund har levert inn et felles innspill for alle de tre verneområdene som har vært på høring. Foreningen har i samråd med lokallagene i Bygland og Lillesand &

Birkenes JFF fattet vedtak om å støtte frivillig vern i de tre foreslåtte naturreservatene.

Bakgrunnen for deres støtte er at frivillig vern av skog også verner leveområder for vilt. NJFF setter som forutsetning at det kan drives jakt i områdene som før og at felt storvilt skal kunne transporteres ut ved hjelp av motorisert ferdsel.

Språkrådet uttaler seg til reservatnavnet Bjorvatn, som var det som ble sendt på høring. De viser videre til at Bjorvann er vedtatt skrivemåte for vannet. De kommer også med innspill på at siden utvidelsen av eksisterende reservat er så omfattende og strekker seg bort fra vannet, bør Fylkesmannen vurdere om det nye reservatet i stedet bør få navnet Bjorvannsheia naturreservat.

Fylkesmannens kommentarer:

Navn

Fylkesmannen støtter språkrådets anbefaling og tilrår nytt navn på utvidet naturreservat til Bjorvannsheia naturreservat.

Avgrensing

Det har ikke kommet innspill som omhandler områdets avgrensing.

Fylkesmannen tilrår avgrensningen som i høringsforslaget.

Verneforskrift

Det har ikke kommet innspill som omhander forslag til verneforskrift.

Fylkesmannen tilrår forskriften som foreslått i høringsforslaget.

33

Fylkesmannens tilråding:

Fylkesmannen tilrår at området blir vernet som naturreservat med verneforskrift og vernekart i samsvar med høringsforslaget.

Miljødirektoratets tilråding:

Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter Fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået. I tillegg har vi lagt inn et nytt punkt i § 7 som åpner for at det kan søkes om dispensasjon for fjerning av vegetasjon langs Bjorvannsveien dersom det er nødvendig for trafikksikkerheten. Tilsvarende formulering lå inne i verneforskriften for det eksisterende Bjorvatn naturreservat. Ved en feil hadde denne falt ut fra Fylkesmannens høringsforslag.

Tilråding Bjorvannsheia:

Miljødirektoratet slutter seg til Fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til Fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Bjorvannsheia som naturreservat.

7. Knudansheia, Iveland kommune

Totalareal 1.016 daa, hvorav 760 daa er produktiv skog.

Verneformål og særskilte verneverdier

Formålet med naturreservatet er å bevare et område som representerer en bestemt type natur med stor variasjon i form av gammel boreal lauvskog med ospeholt-utforming samt gammel eikeskog og alm-lindeskog.

Det foreslåtte verneområdet ligger lengst sør i Iveland kommune, på grensen til Vennesla og inkluderer mesteparten av Knudansheia. Det er gjennomført naturfaglige registreringer i det tilbudte området, der det ble registrert fire kjerneområder. Kjerneområdene består blant annet av rik edelløvskog med alm-lindeskogutforming og gammel eikeskog. For øvrig er fattig furuskog, røsslyngskog og blåbærskog dominerende skogtyper innenfor området.

Gammelskog og middels gammel skog er dominerende innenfor de registrerte

kjerneområdene, men svært gamle trær finnes mer begrenset. Viktige parametere som er med på å bidra til høy verneverdi (**) er gamle edelløvtrær, mengden død ved og at det ble registrert flere rødlistede sopparter innenfor området.

Det foreslåtte verneområdet på Knudansheia vil bidra til å oppfylle flere av manglene i skogvernet, blant annet om ospedominert skog, rik edelløvskog på høy bonitet, gammel

34

blandingsskog og gammel eikeskog. Totalt sett vurderes Knudansheia til å oppnå middels mangeloppfyllelse. Området vurderes som et regionalt verneverdig område, på grensen mot nasjonalt verdifull og er verdisatt med to stjerner (**).

Inngrepsstatus:

Det foreslåtte verneområdet på Knudansheia omfatter store deler av en tømmerrenne som både er et viktig kulturminne og et meget populært turmål i regionen. Tømmerrenna driftes og vedlikeholdes av en egen stiftelse, som får økonomisk tilskudd både fra Vennesla og Iveland kommuner samt fra Vest-Agder fylkeskommune. Det legges opp til utforming av

vernebestemmelser som ikke legger unødige begrensninger på ivaretakelse av tømmerrenna både som kulturminne og i friluftslivssammenheng.

Sammendrag av høringsuttalelsene:

Det har kommet inn 15 høringsuttalelser til de tre områdene som var på felles høring. Under gjengis de innspillene som berører dette konkrete verneforslaget.

Følgende instanser kom med tilbakemelding om at de ikke hadde noen innspill til

verneplanen: Aust-Agder fylkeskommune, Forsvarsbygg, Bane NOR, Statnett og Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE). Statens Vegvesen Region Sør har ingen merknader til opprettelse av Knudansheia og Bjorvannsheia naturreservat. Fylkesmannen kan ikke se at det er relevant å gjøre noen nøyere vurderinger av disse innspillene. Riksantikvaren viser for øvrig til at det er fylkeskommunene som er høringspart for kulturhistoriske interesser i vernesaker, og vil derfor ikke behandle saken.

Norges Jeger- og Fiskerforbund har levert inn et felles innspill for alle de tre verneområdene som har vært på felles høring. Foreningen har i samråd med lokallagene i Bygland og

Lillesand & Birkenes JFF fattet vedtak om å støtte frivillig vern i de tre foreslåtte naturreservatene. Bakgrunnen for deres støtte er at frivillig vern av skog også verner

leveområder for vilt. NJFF setter som forutsetning at det kan drives jakt i områdene som før og at felt storvilt skal kunne transporteres ut ved hjelp av motorisert ferdsel.

Språkrådet uttaler: Dette naturnavnet har i SSR de godkjente skrivemåtene Knudansheia (tilrådd) og Knutansheia. I samme område ligger Knutane og Store og Lille Knutanetjønn.

Herredsregisteret har registrert uttalen /knu:`tanǝ/ for et gårdsnavn og en heistrekning. For å få ryddet opp i disse varierende skrivemåtene og sammensetningsmåtene, har en bedt Kartverket om å reise formell navnesak på disse navnene. Fylkesmannen må vente til det er gjort vedtak i den formelle navnesaken før skrivemåten av navnet på naturreservatet kan fastsettes.

Styret i Stiftelsen Steinsfoss Tømmerrenne peker på at Fylkesmannen i sitt forslag til

verneforskrift har fulgt opp innspillet Stiftelsen Steinsfoss Tømmerrenne kom med til melding om oppstart av verneprosessen. De legger til grunn at forskriften ivaretar deres behov for vedlikehold av tømmerrenna. Stiftelsen påpeker videre at søknadsprosessen ved behov for bruk av motorkjøretøy i forbindelse med vedlikeholdsarbeid på tømmerrenna fremstår som unødvendig komplisert da dette krever både tillatelse fra grunneier og dispensasjon fra

35

forvaltningsmyndigheten. De ønsker seg derfor en generell åpning for kjøring til dette

formålet i verneforskriften. Det er også planer om å etablere en adkomst til tømmerrenna ved Beihølen dam. Adkomsten skal lette tilgjengeligheten til renna for turgåere. Stiftelsen ber om at en vurdere å innarbeide en slik adkomst i verneplanen.

Tjenesteutvalget i Iveland kommune vurderer at området har betydelige verneverdier og viser i den forbindelse til at området i gjeldende kommuneplan er avsatt til landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF). Deler av området er også omfattet av hensynssone bevaring av naturmiljø. Foreslått område har videre begrensede næringsinteresser i skog da det

driftsteknisk er vanskelig tilgjengelig. Tjenesteutvalget registrerer at Steinsfoss tømmerrenne går gjennom foreslått verneområde. Dette ses på som et viktig kulturminne som må kunne vedlikeholdes, opprustes og benyttes i friluftssammenheng også fremover. Tjenesteutvalget mener forslaget til verneforskrift sikrer dette på en god måte. Tjenesteutvalget påpeker også at vernegrensen i nord må flyttes på sørsiden av Kringsjåvegen med minst 10 meter avstand fra vegkant til vernegrense. Dette av hensyn til vedlikehold og bruk av vegen. Nasjonal

sykkelrute nr. 3 følger Kringsjåvegen, Agder Energi bruker vegen inn til demningen i Beihølen og veien er mye brukt til lokal biltrafikk mellom Skisland og Grovane. Hvis verneplanen blir vedtatt uendret, må veien stenges for disse gruppene, jfr. §5 i forslag til verneforskrift for Knudansheia naturreservat.

Vennesla kommune skriver at Knudansheia naturreservat ligger på grensen til Vennesla kommune, og et vern av området vil kunne ha konsekvenser for et viktig friluftsområde i kommunen. Bakgrunnen for at dette er et viktig friluftsområde, er lokaliseringen av den

Vennesla kommune skriver at Knudansheia naturreservat ligger på grensen til Vennesla kommune, og et vern av området vil kunne ha konsekvenser for et viktig friluftsområde i kommunen. Bakgrunnen for at dette er et viktig friluftsområde, er lokaliseringen av den