Det foreslås vern av to nye skogområder som naturreservat samt utvidelse av to eksisterende. De nye områdene er Bandaksliane i Kviteseid og Tokke og Måna i
Drangedal. Områdene som foreslås utvidet er Demningane naturreservat i Porsgrunn og Skirvedalen i Tinn. Det eksisterende verneområdet Skirvedalen strekker seg inn i Rollag kommune i Buskerud. Områdene er tilbudt av private skogeiere som areal til frivillig vern.
Høring:
Områdene har vært sendt på separat høring, men følgende parter har mottatt alle verneforslagene: AVINOR AS, Bane NOR SF, Den Norske Turistforening, Direktoratet for kulturminneforvaltning, Direktoratet for mineralforvaltning, Forsvarsbygg, Friluftsrådenes Landsforbund, Institutt for biovitenskap - Universitetet i Oslo, Kommunenes sentralforbund, Landbruksdirektoratet, Luftfartstilsynet, Natur og Ungdom, Naturvernforbundet, NHO Reiseliv, Norges Bondelag, Norges Geologiske Undersøkelser, Norges Handikapforbund, Norges Idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norges Luftsportsforbund, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Norges Miljøvernforbund, Norges Orienteringsforbund, Norges vassdrags- og energidirektorat, Norsk Biologforening, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norsk Botanisk Forening, Norsk Friluftsliv, Norsk institutt for bioøkonomi, Norsk institutt for naturforskning, Norsk Organisasjon for terrengsykling, Norsk Orkideforening, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Sau og Geit, Norsk Zoologisk Forening, NORSKOG, NSB hovedadm., NTNU Fakultetet for naturvitenskap og teknologi, NTNU Ringve botaniske have, NTNU
Vitenskapsmuseet, SABIMA, Statens Kartverk, Statkraft SF, Statnett SF, Stedsnavnetjenesten for Østlandet og Agderfylkene, Universitetets naturhistoriske museer og botanisk hage, Vegdirektoratet, WWF-Norge, Forum for natur og friluftsliv i Telemark, Grenland friluftsråd, Naturvernforbundet i Telemark, NJFF i Telemark, Norsk Ornitologisk forening i Telemark, NVE Region Sør, Statens Vegvesen Region sør, Telemark Turistforening, Telemark Bonde– og småbrukarlag, Telemark
Bondelag, Telemark Botaniske forening, Telemark Orienteringskrets, Telemark Sau og Geit og Vest – Telemark kraftlag.
42
9. Demningane og Gravtjernåsen (utvidelse), Porsgrunn kommune Totalareal 768 daa, hvorav 412 daa er produktiv skog.
Verneformål og særskilte verneverdier
Formålet med naturreservatet er å bevare et skogområde som har særlig betydning for biologisk mangfold på grunn av stor økologisk variasjon og forekomst av rik edellauvskog i form av en mosaikk av lågurt-eikeskog, alm-lindeskog og innslag av urskogspreget
lavlandsgranskog. Området har særskilt naturvitenskapelig verdi på grunn av forekomster av sjeldne og trua arter av sopp og lav knyttet til edelløvskog og en lite påvirket, rik og variert åpen jordvannsmyr under marin grense.
Området inneholder 6 ulike naturtypelokaliteter. Ekisterende naturreservat består myrareal med omkringliggende skog. Innenfor utvidelsesarealet finner man velutviklede forekomster av rik sump- og kildeskog, større partier med gammel granskog, deriblant med utformingen lågurt-granskog. Det er også større partier med gammel edellavuskog og rik edellauvskog av lågurt-eikeskogsutforming innenfor området. Innenfor området er det registrert flere
rødlistede arter, deriblant barlind (VU), alm (VU), eikedynekjuke (VU), oksetungesopp (NT), svartsonekjuke (NT) og eikeknivkjuke (EN). Det er flere grove og hule eiker innenfor de ulike naturtypelokalitetene. Det er mange verdifulle skogsmiljøer i Gravtjernåsen og åsene rundt, og disse bidrar til å styrke hverandre gjensidig. Forekomsten av gammel eik på
Gravtjernåsen og i landskapet for øvrig er en viktig naturkvalitet i denne delen av Porsgrunn.
Området vil kunne bidra til oppfylling av enkelte mangler i skogvernet. Av generelle mangler bidrar området først og fremst med rikere naturtyper i lavlandet. Av prioriterte skogtyper inngår primært alm-lindeskog og edellauvskog (lågurt-eikeskog) og sumpskog.
Inngrepsstatus:
Det ligger en gammel isdam med regulerbar damluke inne i området. En skiløype krysser området øst for Demningane.
Høring:
Verneforslaget ble sendt på høring til berørte grunneiere, Porsgrunn kommune, til Telemark fylkeskommune, samt til følgende berørte brukerorganisasjoner, regionale statlige etater,
næringsinteresser og lokale interesseorganisasjoner: Eidanger skogeierlag, Eidanger JFL, Nedre Telemark Bonde- og Småbrukarlag, Porsgrunn JFF, Porsgrunn og Omegn Turistforening.
Sammendrag av høringsuttalelsene:
Det har kommet inn 5 høringsuttalelser til verneforslaget.
Språkrådet, stedsnavntjenesten for Østlandet og Agderfylkene har ingen merknader til det nye navneforslaget Demningane og Gravtjernåsen.
Bane NOR SF, Statnett SF, Statens vegvesen Region sør og Forsvarsbygg har kommet med uttalelse til høringen, men har ikke hatt noen merknader til utvidelsen av området.
43
Fylkesmannens kommentarer:
Navn
Fylkesmannen tilrår navnet Demningane og Gravtjernåsen som i høringsforslaget.
Avgrensing
Det er gjennomført en mindre justering av vernegrensen ved traktorvei nordøst for myrområdet ved Demningane for å få traktorveien utenfor vernegrensa.
Verneforskrift
Fylkesmannen tilrår forskriften som foreslått i høringsforslaget.
Fylkesmannens tilråding:
Fylkesmannen tilrår at området blir vernet som naturreservat med verneforskrift og vernekart med de endringene som beskrevet over i forhold til høringsforslaget.
Miljødirektoratets tilråding:
Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter Fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.
Fylkesmannen har gitt en åpning for vedlikehold og preparering av skiløypetrasé i § 4. Det mangler imidlertid åpning for motorisert ferdsel for knyttet til oppkjøring av denne skiløypa.
Miljødirektoratet har derfor tatt inn et nytt punkt i § 6 som åpner for nødvendig motorferdsel for oppkjøring av eksisterende skiløype avmerket på vernekartet. Miljødirektoratet tilrår i tillegg enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.
Tilråding Demningane og Gravtjernåsen:
Miljødirektoratet slutter seg til Fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.
Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.
Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til Fylkesmannens tilråding og tilrår utvidelse av Demningane og Gravtjernåsen
naturreservat.
10. Måna, Drangedal kommune
Totalareal 452 daa, hvorav 438 daa er produktiv skog.
Verneformål og særskilte verneverdier
Formålet med naturreservatet er å bevare et skogområde som har særlig betydning for biologisk mangfold på grunn av forekomst av eldre grandominert skog med innslag av rik edelløvskog og fuktig blandingsskog.
44
Området har særskilt naturvitenskapelig verdi på grunn av forekomst av trua arter av sopp, lav og karplanter. Området er del av gabbrofeltet i Drangedal som gir grunnlag for en rik flora og ytterligere funn av rødlistearter. Området inngår et større areal som ble undersøkt i 2016.
Det er avgrenset to naturtypelokaliteter innenfor området. Disse er knyttet til gammel granskog av utforming gammel lavlandsgranskog og rik blandingsskog i lavlandet av typen sørboreal blandingsskog. Innenfor disse lokalitetene er det funnet flere rødlistede arter, bl.a.
grønnsko (NT), rosenkjuke (NT) påvist på gran, skoddemose (VU) som ny for Telemark, korallpiggsopp (NT) og huldregras (NT).
Området vil kunne bidra til å oppfylle mangler i skogvernet i hht. Framstad et.al. 2002, 2003 og 2010. Av generelle mangler bidrar området først og fremst med rikere skogtyper i
lavlandet med innslag av edelløvskog.
Inngrepsstatus:
Det er ingen kjente tekniske inngrep innenfor området. Deler av området bærer preg av tidligere hogstpåvirkning.
Høring:
Verneforslaget ble sendt på høring til berørte grunneiere, Drangedal kommune, til Telemark fylkeskommune, samt til følgende berørte brukerorganisasjoner, regionale statlige etater, næringsinteresser og lokale interesseorganisasjoner: Drangedal Tørdal Bondelag,
Drangedal JFF, Drangedal skogeierlag, Gautefall Turlag, Forum for natur og friluftsliv Telemark, Grenland friluftsråd, Drangedal Everk.
Sammendrag av høringsuttalelsene:
Det har kommet inn 4 høringsuttalelser til verneforslaget.
Bane NOR SF, Statnett SF, Statens vegvesen Region sør og Forsvarsbygg har kommet med uttalelse til høringen, men har ikke hatt noen merknader til utvidelsen av området.
Fylkesmannens kommentarer:
Navn
Fylkesmannen tilrår navnet Måna som i høringsforslaget.
Avgrensing
Fylkesmannen tilrår avgrensningen som i høringsforslaget.
Verneforskrift
Fylkesmannen tilrår forskriften som foreslått i høringsforslaget.
Fylkesmannens tilråding:
Fylkesmannen tilrår at området blir vernet som naturreservat med verneforskrift og vernekart i samsvar med høringsforslaget.
45
Miljødirektoratets tilråding:
Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter Fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.
Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.
Tilråding Måna:
Miljødirektoratet slutter seg til Fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.
Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.
Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til Fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Måna som naturreservat.
11. Bandaksliane, Kvitseid og Tokke kommuner
Totalareal 12.049 daa, hvorav 8.391 daa er produktiv skog.
Verneformål og særskilte verneverdier
Formålet med naturreservatet er å bevare et område som har særlig verdi for biologisk mangfold på grunn av sin størrelse og på grunn av forekomster av prioriterte skogtyper som bekkekløfter, edellauvskog og boreal lauvskog. Omårådet har særlig naturvitenskapelig verdi på grunn av fuktige skogsmiljø med blant annet velutviklet bergveggsflora av lav og moser.
Bandaksliane er et stort og sammenhengende ormåde med gammel skog som omfatter store deler av den skyggefulle nordvendte lia på sørsiden av Bandak i Kvitseid og litt inn i Tokke kommune. Arronderinga er generelt god, men lengst øst er avgrensingen dårligere med hensyn til naturverdiene, da bare sentrale deler av lia er med i tilbudsområdet her.
Bratt terreng, stor høydegradient, flere bekkekløfter og innslag av rik berggrunn gir ellers nokså stor variasjon i både skogtyper og vegetasjon. Verdiene i gammelskogen i området er på grunn av tidligere kulturpåvirkning dårlig utviklet, men de rikeste arealene har nå begynt å produsere en del død ved. På lengre sikt vil naturverdiene øke. Det finnes en rekke krevende arter langs lia, deriblant flere arter av lav og moser som krever fuktig livsmiljø er av størst interesse. Størst artsmangfold finner man i bekkekløftene og innenfor kjerneområdene med rik edellauvskog og rik blandingsskog. Barlind (VU) er registrert i området, men finnes ikke innenfor kjerneområdene. Alm (VU) og ask (VU) finnes i flere av lokalitetene med rik edellauvskog og rik blandingsskog. Av vedboende sopper som er registrert i området kan nevnes nordlig aniskjuke (VU), ospehvitkjuke (NT), rosenkjuke (NT) og rynkeskinn (NT).
Disse finnes hovedsaklig i bekkekløftene og på læger av gran. Av lav som er funnet i området kan nevnes fossefiltlav (EN), blådoggnål (VU), kort trollskjegg (NT), sprikeskjegg (NT), skoddelav (NT), hvithodenål (NT), sukkernål (NT) og almelav (NT). Én rødlista moseart ble registrert: Grønnsko (NT). Rike partier har også potensial for krevende markboende sopp.
46
Bandaksliane vil oppfylle mangler i skogvernet. Av generelle mangler kan nevnes
lavlandsskog og rike skogtyper i forholdsvis stor grad. I tillegg er området stort. Storområder i lavlandet er relativt sjeldne. Av prioriterte skogtyper fanger området opp både bekkekløfter, edellavskog og boreal lauvskog. Et vern av området vil sikre et stort areal med til dels store verneverdier. Området er vurdert å være regionalt verneverdig (**).
Inngrepsstatus:
Det foreligger et planutkast fra 1988 for vei gjennom området. Den vegløse strekningen er ca.
12,5 km mellom eksisterende skogsbilveger fra Bandaksli i Tokke i vest og fram til
Halvfarodden i Kviteseid i øst. For denne strekningen ble det laget et utkast til veg. Dette er ikke del av noen gjeldende plan, og må derfor regnes som en skisse. Kommuneplanstatus i området er LNFR.
Bandak er regulert, og forslag til vernegrense følger høyeste regulerte vannstand.
Det går en kraftlinje på tvers over Bandak til nord på Digernesnuten. Linja går deretter mot sørvest gjennom deler av det planlagde verneområdet.
Det går forøvrig noen traktorveier inn i området. På Ragnhildstaulen står det en skogskoie.
Fem mindre areal ned mot Bandak er ikke omfattet av vernet. Disse er vist ved egne utsnitt på vernekartet. Det har vært utvunnet kvarts fram til 1980 ved Gulnes. I tillegg til anlegg for uttak, står det igjen to bygninger på stedet. På Snaunesodden og på Donstad står det hytter.
Alle disse er uttelatt fra verneområdet. Området Ånebui, og et areal rundt Gulnessatulen og ved Gulnespråmstøi er også utelatt fra det foreslåtte verneområdet. Det er åpnet for at stier og hesteveier i tilknytning til disse områdene skal kunne vedlikeholdes.
Høring:
Verneforslaget ble sendt på høring til berørte grunneiere, Tokke og Kviteseid kommunar, Telemark fylkeskommune, Advokat Olav Felland, og til følgende brukerorganisasjoner, regionale statlige etater, næringsinteresser og lokale interesseorganisasjoner: Kviteseid JFF, Kviteseid Bondelag, Kviteseid skogeigarlag, Tokke skogeigarlag, Tokke JFF.
Sammendrag av høringsuttalelsene:
Det har kommet inn 7 høringsuttalelser til verneforslaget.
Bane NOR SF, Statnett SF, Statens vegvesen Region sør og Forsvarsbygg har kommet med uttalelse til høringen, men har ikke hatt noen merknader til utvidelsen av området.
Sverre Bakke er grunneier på eiendommen 33/2 og har lagt fram en utfyllende tilstandsrapport for sin eiendom. Dette dreier som primært om skogfaglig data for eiendommen samt
informasjon om bygninger og installasjoner.
Advokat Olav Felland viser til at han i 2006 ble oppnevnt av formannskapet i Tokke
kommune som medlem til en interkommunal arbeidsgruppe. Arbeidsgruppa hadde som mål å
47
ta opp igjen arbeidet med vegsamband Kviteseid – Dalen langs Bandak. Han skriver videre:
«Dette viser og at eg har hatt oppgåve frå Tokke kommune. På grunn av at det ikkje var oppnemnt nokon frå Kviteseid kommune, har det vore gjort lite i denne tida. Det kan likevel ikkje brukast som noko argument for at veginteressa ikkje har vore så stor. Dei fleste har rekna med at det vil koma ein veg på denne sida av Bandak før eller seinare. Det er særs kjedeleg at ei framlegg om vern skal setje hinder for dette.»
Tokke kommune, formannskapet uttaler følgede: «Tokke kommune ynskjer ikkje at vernet skal omfatte området langs vegtraseen og ned til Bandak, langs ein mogleg framtidig veg frå Bandaksli i Tokke til Halvarsodden i Kviteseid.»
Norges vassdrags- og energidirektorat har i forbindelse med oppstart opplyst at Ånebubekken har et småkraftpotensial på 0,5 MW, med estimert årlig produksjon 1,9 GWh/år og kostnad 2,72 kr/kWh(2000-priser), dette tilsvarer 4-5 kr/kWh i 2018-priser og er et middels bra prosjekt. NVE er derimot ikke kjent med at det foreligger konkrete planer om kraftverk her.
Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) har uttalt seg i forbindelse med oppstart. DMF skriver i sin uttalelse at det i malmdatabasen til Norges geologiske undersøkelse (NGU) er en punktregistrering av malmressurser. DMF opplyser videre at det i områdene rundt er
bergrettigheter knyttet til mineralressurser, og det bes om at rettighetshavere blir gjort oppmerksomme på planene for vern i området.
Fylkesmannens kommentarer:
Navn
Fylkesmannen tilrår navnet Bandaksliane som i høringsforslaget.
Avgrensing
Det er gjort en mindre endring av vernekartet etter høring på eiendommen gnr. 24, bnr. 2, lengst øst i området, hvor vernegrensen er trekt litt inn for å få en traktorveg lagt på utsida.
Tokke kommune har uttalt at de ikke ønsker vern på den delen av området som er omfattet av forslaget til vegtraseen og ned til Bandak. Skissa for vegtraséen er lagt langs kote 100, dvs.
om lag 30 meter over strandlinja. Det er videre opplyst at prosjektet omfatter tre tuneller på 460, 290 og 300 meter. I tillegg vil denne traséen kreve 15 bruer med 10 meter lengde eller mer. Samlet var kostnadene prosjektert til 42 millioner kroner i 1988. Det er ikke nevnt noe om skredsikring, men det er opplagt at deler av området er svært rasfarlig. NGU har så sent som i juni i 2018 utført målinger på oppdrag fra NVE. Det er satt ut målebolter og
målestasjoner i området. Bygging av veg her vil med andre ord utløse store kostnader knyttet til rassikring. Mesteparten av det foreslåtte verneområdet ligger i Kviteseid kommune.
Fylkesmannen har ikke mottatt uttalelse fra Kviteseid kommune. Heller ikke Telemark fylkeskommune har uttalt seg, og Statens vegvesen Region sør har heller ikke hatt merknader til saken. Fylkesmannen legger i sin vurdering avgjørende vekt på at grunneierne har kommet med tilbud om frivillig vern på hele det foreslåtte arealet. Fylkesmannen vil derfor ikke tilrå endringer i avgrensing, men tilrår vern på hele arealet som grunneierne har kommet med tilbud på.
48
Om man i framtida skulle finne at hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, så kan forvaltningsmyndighet gjøre unntak fra verneforskriften etter § 8, jf.
naturmangfoldloven § 48.
Fylkesmannen tilrår avgrensningen som i høringsforslaget.
Verneforskrift
Fylkesmannen tilrår forskriften som foreslått i høringsforslaget.
Fylkesmannens tilråding:
Fylkesmannen tilrår at området blir vernet som naturreservat med verneforskrift i samsvar med høringsforslaget og med endring i vernekart som beskrevet over.
Miljødirektoratets tilråding:
Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter Fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.
Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.
Tilråding Bandaksliane:
Miljødirektoratet kan ikke ut fra DMF sin kartløsning se at det finnes bergrettigheter innenfor eller i umiddelbar nærhet av det foreslåtte verneområdet. De gamle
gruveanleggene ned mot Bandak er i all hovedsak grenset ut av verneforslaget. Når det gjelder forholdet til planer om vei i området, så har verken Telemark fylkeskommune, Statens vegvesen eller Kviteseid kommune hatt anmerkninger knyttet til verneplanen. Ut fra dette vurderer vi ikke disse veiplanene å være av stor samfunnsmessig betydning. Vi vil derfor vektlegge grunneiernes ønske om å tilby disse arealene til frivillig vern av skog.
Miljødirektoratet slutter seg til Fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.
Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.
Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til Fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Bandaksliane som naturreservat.
12. Skirvedalen (utvidelse), Tinn kommune i Telemark og Rollag kommune i Buskerud Totalareal 6.109 daa, hvorav 3.577 daa er produktiv skog. Nytt totalt verneareal 24.628 daa.
Verneformål og særskilte verneverdier
Formålet med naturreservatet er å bevare et skogområde som har særlig betydning for
49
biologisk mangfold på grunn av forekomst av høyereliggende barskog i nord- og mellomboreal sone med partier av frodig høyproduktiv høgstaudeskog.
Området har særskilt naturvitenskapelig verdi på grunn av forekomst av lite påvirket og til dels urskogspreget og storvokst barskog, med mindre arealer med den rødlista naturtypen høgstaudegranskog (NT) og forekomst av flere rødlista lav- og sopparter (NT).
Utvidelsen av Skirvedalen utgjør en topografisk naturlig utvidelse av det eksisterende naturreservatet mot sør. Området styrker det eksisternde verneområdet. Ved å øke arealet eldre barskog av samme type som inne i reservatet. Av størtst verneverdi i utvidelsesarealet er innslaget av frodig høyproduktiv høgstaudeskog innenfor kartlagt kjerneområde. Her inngår storvokst granskog som begynner å produsere en del død ved. Barskogen for øvrig virker noe mer påvirket enn videre nord i reservatet, både historisk og ved enkelte nyere hogstflater og er av nokså begrenset verdi isolert sett, men domineres av eldre skog som på sikt vil kunne styrke gammelskogsverdiene i Skirvedalen. Totalt sett vurderes derfor utvidelsen av Skirvedalen til noe under tvil opp på regional verdi **, der innslaget av høyproduktiv granskog er spesielt vektlagt og trekker verdien opp. Av rødlistede naturtyper inngår
høgstaudegranskog (NT) på begrensede areal. Høgstaudeskogen bidrar til å oppfylle enkelte mangler i skogvernet. Av generelle mangler bidrar arealet først og fremst på rike skogtyper (høgstaudeskog). Utvidelsen sammen med eksisterende naturreservat utgjør også et
storområde på over 20 000 daa.
Inngrepsstatus:
Det er både skogsbilveger og traktorveger innenfor utvidelsesområdet. I tilknytning til skogbilvegene ligger det tre massetak. Innenfor området ligger det også noen hytter.
Planstatus:
Deler av arealet på gnr./bnr. 159/1 er avsatt til hyttebygging i kommunedelplan for Hovin.
Øvrige areal er avsatt til LNF-område i kommuneplanens arealdel.
Høring:
Verneforslaget ble i tillegg sendt på høring til berørte grunneiere, Tinn kommune, Rollag kommune, Buskerud fylkeskommune, Telemark fylkeskommune, Fylkesmannen i Buskerud, samt til følgende berørte brukerorganisasjoner, regionale statlige etater, næringsinteresser og lokale
interesseorganisasjoner: Hovin skogeierlag, Tinn Bondelag, Tinn JFF, Tinn lokallag av Norgs Bonde- og småbrukarlag, Tinn Everk AS.
Sammendrag av høringsuttalelsene:
Det har kommet inn 3 høringsuttalelser til verneforslaget.
Bane NOR SF, Statnett SF og Forsvarsbygg har kommet med uttalelse til høringen, men har ikke hatt noen merknader til utvidelsen av området.
50
Fylkesmannens kommentarer:
Navn
Fylkesmannen tilrår navnet Skirvedalen som i høringsforslaget.
Avgrensing
Fylkesmannen tilrår avgrensningen som i høringsforslaget.
Fylkesmannen tilrår avgrensningen som i høringsforslaget.