TRÅLERE MED KO:MBINASJONSDRIFT

Fiskeridirektøren foreslår å videreføre ordningen med at fartøy som har tillatelse til å drive trålfiske etter torsk/hyse og som driver slikt fiske i kombinasjon med konvensjonelle redskap, ikke kan fiske mer enn kvoten for vedkommende størrelsesgruppe, med mindre fartøyet er tildelt større kvote i medhold av reguleringsforskriftene.

7.3 KVOTEUTNYTTELSE.

Fiskeridirektøren foreslår å videreføre regelen om at hvert fartøy bare kan fiske og levere en kvote, og at dette også gjelder ved eierendring og utskifting. Ved kjøp av fartøy kan ny eier ikke fiske og lande mer enn det som gjenstår av den nye eiers kvote etter fradrag for det som fartøyet totalt har fisket og levert i reguleringsåret. Ved utskifting kan erstatningsfartøyet heller ikke fiske og lande mer enn det som gjenstår av den nye eiers kvote etter fradrag for det som han selv har fisket og landet med annet fartøy i vedkommendes eie i reguleringsåret.

Disse reglene skal ikke være til hinder for utveksling av kvoter i henhold til drifts-og strukturordninger for kystflåten.

8. UNGDOMSFISKEORDNINGEN

Ungdomsfiskeordningen ble lansert som en prøveordning i 1995. Denne gikk opprinnelig ut på at ungdom skulle gis adgang til å delta i et sommerfiske etter torsk og hyse. I en

reguleringsordning hvor det ikke var tillatt for fritidsfiskere å selge sine fangster av torsk, ble ordningen sett på som en mulighet til å bli kjent med næringen og til å ha fiske som

sommerjobb.

En annen vesentlig forskjell fra de ordinære fritidsfiskebestemmelsene er at ordningen gir ungdom adgang til å fiske rognkjeks, noe som ellers er forbudt for ikke manntallsførte fiskere.

Ordningen omfattet i utgangspunktet ungdom mellom 15 og 25 år, og har vært gjeldende i skolens ferie.

I tillegg til de fordelene ungdom gis ved en slik ordning, kan ordningen også ha en motiverende effekt i forhold til rekrutteringen til yrket.

Det har tidligere vært reist kritikk mot ungdomsfiskeordningen at den er lett å omgå og at det i enkelte tilfeller dreier seg om et ordinært, men skjult næringsfiske.

Fiskeridirektøren ser at ungdomsfiskeordningen har en symbolsk betydning og at den også vil kunne ha en praktisk betydning dersom en innfører et omsetningsforbud av torsk i fritidsfiske eller videreføres en kvantumsbegrensning slik som i dag.

Fiskeridirektøren vil foreslå at ungdomsfiskeordningen videreføres i 2005

'""""'"" ""'"""'

I forbindelse med spørsmålet om fordeling av den norske kvoten viste representanten både fra Norsk Kystfiskarlag og Sametinget til at de har et annet forslag til fordeling av kvoten enn det som legges til grunn i Norges Fiskarlag sitt landsmøtevedtak 7/01.

Inge Arne Eriksen anførte at det ikke var økonomisk riktig å drive et trålfiske slik som i dag.

Han mente derfor at mer av kvoten måtte overføres til kystfiskegruppen.

Han viste ellers til at Sametinget har foreslått en rekrutteringskvote. Spørsmålet om rekrutteringskvote må diskuteres, mente han.

Willy Arntzen viste til at skolekvote ordningen bare gav 18 torsker til hver elev. Han mente at vi burde tilføre denne ordningen større kvote, f eks. ta fra forskningskvoten.

Jan Birger Jørgensen viste til at Norges Fiskarlag ønsket at det ble nedsatt en arbeidsgruppe som kunne foreta en gjennomgang av hele skolekvoteordningen, og beklaget at en slik gruppe ikke var nedsatt.

Johan Williams var veldig klar på at verken skolekvoter eller rekrutteringsordninger var noe departementet ville ha inn i reguleringen.

Peter Gullestad oppsummerte og med reservasjonene fra Kystfiskarlaget og Sametinget var det enighet om kvotefordelingen som foreslått av Fiskeridirektøren.

Ola Olsen viste til Fiskeridirektørens forslag om en kvoteenhet på 195 tonn for konvensjonelle fartøy over 28 meter, og mente at denne burde være 200 tonn - tilsvarende overregulering som i 2004.

Peter Gullestad viste til at 195 tonn var foreslått ut i fra de erfaringene Fiskeridirektoratet hadde fra 2004. Han lovte imidlertid å regne på dette en gang til. Han konstaterte imidlertid at Reguleringsrådet var enig i hovedprinsippet med garanterte kvoter.

Thor Wold viste til at en på tross av strukturering og kondemnering hadde fått 33 nye deltakeradganger enn det tallet en hadde fått opplyst tidligere år.

Peter Gullestad viste til at dette ikke er nyrekruttering, men deltakeradganger som tidligere har vært passive, og således ikke regnet med. Passiviteten kan skyldes forskjellige forhold, slik som konkurs, mellomperiode i forbindelse med salg av fartøy og lignende.

Thor Wold mente at hvis det var slik at en kunne sitte passiv på deltakeradgangene over tid, burde det vurderes å gjeninnføre aktivitetskravet.

Johan Williams viste til at drift- og strukturordningene har aktivisert en del deltakeradganger, og at vi sikkert ikke ville oppleve dette hvert år. Han la til at departementet ikke tror på å gjeninnføre aktivitetskravet.

Peter Gullestad spurte hvordan Regulerinsgrådet ønsket å synliggjøre strukturgevinsten, og viste til at det forelå politiske signaler om å legge dette på gruppekvoten til de forskjellige lengdegruppene. Etter en kort runde konkluderte han med at dette syntes å være greit for medlemmene i Reguleringsrådet.

Peter Gullestad viste til kap. 3 .2.4.1. (nytt for medlemmene da dette ble omarbeidet like før møte).

For at samlekvoteordningen skal overleve som ordning, må vi sørge for at den blir robust. Den relativt store kvoten på sei blir en stor utfordring i år.

De justeringsmomentene er har er overregulering av de enkelte artene (i 2005 kan vi i prinsippet ha fritt fisk på sei for fartøy over 15 meter), faktorene for omregning til torskeekvivalenter og den maksimale andelen torsk i modellen.

Fiskeridirektøren foreslår å sette ned kvoteandelen på torsk i gruppe I fra 70% som i 2004 til 65% i 2005. Han foreslår videre en bufferkvote av torsk til samlekvotebåtene i en situasjon der det kan være hensiktsmessig å legge til rette for at en større del av hyse og seikvotene blir oppfisket. Bufferkvoten av torsk vil dekke den innblandingen av torsk en vanligvis har i hyse-og seifisket.

Thor Wold spurte hvordan en kunne få opp andelen av hyse og sei i samlekvotefiske.

Inge Arne Eriksen mente at samlekvoteordningen var en bra ordning, og han ble forundret da en gruppe fikk overfiske sin kvote. Han spurte hva Fiskeridirektoratet gjorde for å stoppe dette.

Peter Gullestad viste til at det lå i samlekvoteordningen sin natur at dette skulle være en garantert kvote. Fiskeridirektoratet har i så måte mistet et reguleringsverktøy. Parametrene som gav grunnlag for et overfiske ble slik etter behandlingen i Reguleringsrådet og aktiv lobbyvirksomhet opp mot departementet. Det avgjørende for ordningen er derfor at en får de riktige parametrene.

Willy Arntzen mente at det positive ville være å endre faktoren for sei, mens det negative ville være å justere ned den maksimale andelen med torsk i ordningen. Han mente videre at dette kunne bli avgjørende for samlekvotens fremtid. Han ville derfor gå sterkt imot en reduksjon fra 70 % til 65 %.

Inge Arne Eriksen påpekte at det var gruppen mellom 10-15 meter som hadde problemer, og mente derfor at en kunne beholde den maksimale torskeandelen på 70 % for fartøy under l O meter, og justere de som hadde problemer.

Peter Gullestad mente at han hadde Reguleringsrådet med seg når det gjaldt avsetningen av en bufferkvote, og viste til at dette var skrevet slik at en kunne velge om vi ville øke samlekvoten (faktoren) eller legge dette til som bifangst. Valg av løsninger kunne Reguleringsrådet

diskutere til sommeren når en hadde bedre oversikt over utviklingen i fisk.

Jan Birger Jørgensen viste til at samlekvote og bifangst "ikke klinger sammen", og at samlekvote med bifangst er prinsipielt uheldig.

(Norges Fiskarlag trengte en pause for å diskutere problemstillingen)

Peter Gullestad begynte etter pausen (før en gikk videre med bufferkvoten) med å vise til at

"Finnmarks-modellen" hadde mange side ved seg- både da den ble etablert, etter

struktureffekten og under ulike overreguleringer. Han mente videre at "Finnmarks-modellen"

i prinsippet kunne avskaffes i et fiske uten overregulering, og at en kunne slå sammen gruppen over og under 15 meter.

Kjell-OlafLarsen mente, at bufferkvoten lignet en periodisering. Han mente at den enkelte fisker ville ha problemer med å klare de riktige avsetningen selv, så det ville være riktig å ha en avsetning på 3. 000 tonn torsk for å kunne få til et fiske ut året. FHL støttet derfor

Fiskeridirektørens forslag. Han mente imidlertid at l O % bifangst ble for lite, og ville derfor ha en høyere bifangstprosent.

Peter Gullestad viste til at l O % er satt som et utgangspunkt, og vil kunne bli justert utover i sesongen i det vi er kjent md at torskeinnblandingen normalt øker utover høsten.

Sigvald Berntsen viste til at vi hadde brukt l O år på å komme på faste kvoter. Det var derfor synd dersom vi nå måtte avvike dette. Han la ellers til grunn at dette ikke var en periodisering men en omfordeling, og viste til at kvantumet var det dobbelte av hva Norges Fiskarlag hadde foreslått.

Thor Wold viste til at vi måtte tilrettelegge for at vi fikk opp kvotene, og det var mulig at det var dette som måtte til i 2005 for å få dette til å gå opp. Han ville støtte dette og han viste også til at dette var særlig viktig for de torskeavhengige fartøyene.

Jakob Magne Jakobsen var enig med de prinsipielle anførslene til Berntsen, men kunne gå for 1.500 tonn.

Kjell-OlafLarsen påpekte betydningen av det Wold hadde sagt, og viste til at vi ellers kunne risikere at det stod sei og hyse igjen til høsten.

Peter Gullestad viste til de prinsipielle anførslene og var ikke uenig i disse, men 2005 og den mengden med sei som nå er tilgjengelig gjør denne situasjonen spesiell.

Johan Williams viste til at departementet ville være skeptisk til å gå tilbake til en ordning som ikke har fungert, og viste til at høsten 2004 i så måte hadde vært fredlig.

Thor Wold viste til at gruppen 21-28 meter hadde fisket sin 95 % av sin kvote pr. l. juni og stilte seg undrende til at departementet kunne mene at dette hadde fungert bra i 2004. Han la til at det viktigste var å få opp alle kvotene.

Johan Williams repliserte at han forutsatte at fiskerne kunne styre dette selv, og at enkelte da hadde valgt å ikke ha torsk igjen til et hyse og sei fiske på slutten av året.

Kjell-OlafLarsen mente også at årets ordning ikke hadde fungert, og ønsket en ordning som gjorde at det var mulig å få opp kvotene.

Gunnar Album var fornøyd med at en hadde kommet vekk fra bifangst ordningen, og satt videre med det inntrykket at det ikke var mangel på torskekvote som gjorde at seien ikke ble oppfisket.

Christen Morda! sa at FHL var prinsipielt klar på at de ønsket fartøykvoter. Det fremstår som et problemet at så mye av torskekvoten blir fisket første halvår, og at mye sei og hyse kan bli stående igjen. Det er imidlertid et poeng at fiskerne selv kan husholdere dette.

Peter Gullestad ville vite om det var "umodenhet" i næringen som gjorde at dette ikke virket, eller om det var andre ting. Han ville videre vite om rådet ville foretrekke at det stod kvote igjen i havet, eller om en skal legge til rette for at kvotene fiskes.

Jan Birger Jørgensen la til at ordningen virker, men at fiskerne ikke ennå synes å ha tatt denne mn over seg.

Willy Arntzen viste til at Kystfiskarlaget ikke hadde noe vedtak på dette. Han la til at det prinsipielle er greit, men at seien gjør 2005 til et unntaksår. Han kunne derfor støtte Fiskeridirektørens forslag.

Inge Arne Eriksen var mer skeptisk, og stilte spørsmål om hvordan en har tenkt dette i 2006.

med den foreslåtte ordningen har ikke fiskerne lenger ansvar for sine kvoter.

Peter Gullestad konstaterte at det kunne være grunn for å vente til neste dag med å ta stilling til disse spørsmålene. På spørsmål fra Johan Williams om reguleringsmessig å pålegge fiskerne til å holde tilbake l 0-15 %til etter l. oktober viste Gullestad til saksdokumentene hvor dette er reflektert. Av hensyn til kysttorsken er det ikke ønskelig med et direkte fiske etter torsk på en tid hvor denne er dominerende i fangstene.

Når det gjaldt hyse konstaterte Fiskerdirektøren at det også her forelå andre forslag fra Kystfiskarlaget og Sametinget med hensyn til fordeling av kvoten. Kystfiskarlaget hadde i tillegg et element hvor de foreslår at fartøy mellom 15-28 meter som også har rettigheter i de pelagiske fiskerier, ute stenges fra et direktefiske etter hyse. Dette forslaget ble ikke videre diskutert i rådet.

Kjell-OlafLarsen viste til at FHL egentlig ønsket en maksimalkvoter med en 20-40-40 prosents periodisering, men at de også kunne gå inn for fartøykvoter. Det viktigste var å sikre et fiske til høsten og samtidig unngå et kappfiske med fare for dårlig kvalitet.

Peter Gullestad viste til at årets forslag fra Fiskeridirektøren innebar garanterte kvoter frem til l. november. Etter dette kunne en få en regulering med overregulering og stopp i fisk når gruppekvoten var beregnet oppfisket.

Prinsippet er da at en styrer mot fartøykvoter som skal gjelde hele året, men at det på slutten av året legges inn en "time-out" varierende i de forskjellige fiskerier hvor vi må se på behovet for en refordeling for å få opp de enkelte gruppekvoter. En slik refordeling vil kunne medføre en overregulering som igjen vil kunne føre til en stopp i fisket før årsskiftet.

Etter noe diskusjon ble det enighet om en fartøykvote på 40 tonn for fartøy mellom 15-28 meter, og at kvoten er garantert frem til l. desember 2005.

Det var ellers enighet om Fiskeridirektørens øvrige forslag når det gjaldt et konvensjonelle hysefiske. Vider var det enighet om Fiskeridirektørens forslag til regulering av trålfiske etter torsk og hyse i 2005.

Når det gjaldt spørsmål om påskestopp viste Fiskeridirektøren til at forvaltningens refleksjoner gikk i retning av ikke å ha påskestopp i 2005. Dette måtte også sees i

sammenheng med situasjonen for kysttorsken .. Tradisjonelt er det mye skrei i fangstene i Lofoten på denne årstiden, og det ville være synd å begrense dette fisket når dette er på topp.

Inge Arne Eriksen mente at kysttorsken var et godt argument, men vi måtte også tenke på menneskene i dette.

Willy Arntzen ville foreslå en liten påskestopp, som ville ta hensyn til menneskene.

Thor Wold viste til at det når var foreslått faste kvoter, og at den enkelte fisker selv kunne velge om en ville ha påskeferie eller ikke.

Christen Morda! viste til at industrien ikke hadde behov for noen påskestopp, men viste til at det vil væe produksjonsstopp på en rekke av påskedagene.

Gunnar Album henledet oppmerksomheten til gyteprosessen, og det viste til at forskningen synes å legge til grunn at torsken trenger full ro rundt gyteprosessen.

Peter Gullestad oppsummerte og kom frem til at Sametinget, Kystfiskarlaget og NNN ville ha en kort påskestopp, mens FHL, Fiskarlaget og Fiskeridirektøren ikke hadde sterke ønsker om en påskestopp.

Johan Williams mente at det ville kunne være større sympatier for en lang påskestopp dersom det ikke ble et kysttorskvern i 2005.

Peter Gullestad viste i denne sammenhengen til at innblandingen av kysttorsk -i henhold til Havforskningsinstituttet- var størst i tidlig og sent i sesongen, og minst i perioden 20. mars til20. april. Dette var konkret reflektert i tilknytning til Henningsvær-boksen.

Han ville ellers ta opp igjen en del spørsmål vedrørende samlekvoteordningen neste dag.

Dette spesielt for at Norges Fiskarlag sine representanter skulle få diskutere en del utfordringer internt i sin gruppe.

2.dag

Peter Gullestad oppsummerte de utsatte spørsmålene knyttet til samlekvotemodellen, og mente at en kunne få et flertall for en bifangst avsetningen på 2.500 tonn- 2.000 tonn til gruppe I og 500 tonn til gruppe li. Det ble videre enighet om å vente med å fastsette bifangst prosenten til etter l. september.

Videre ville han kunne foreslå å øke overreguleringen fra 20% til30% for fartøy under lO meter.

Spørsmålet om bufferkvotens skulle anvendes til å øke bifangsten eller i et direktefiske kunne en ta stilling til senere i sesongen.

Willy Arntzen mente at et slik opplegg ville bære galt av sted, spesielt for den

torskeavhengige delen av flåten. Dette ville sette hele samlekvoteordningen i fare. En sei faktor på O, 15 burde gi nok effekt til å løse utfordringene fra 2004, videre burde en ikke tillate slumpfiske i dette fisket. Han ville ellers stå på at 80% av samlekvoten kunne fiskes som torsk.

Thor Wold viste til at det var viktig å få ned overfiske i gruppen mellom lO og 15 meter. En måtte få opp mer sei. Han mente videre at en justering fra 20% til30% overregulering for fartøy under l O meter ville gjøre dette spiselig.

Inge Arne Eriksen var redd for at justeringene gjorde at samlekvotemodellen smuldret opp.

Han mente videre at det måtte være mulig å differensiere torskeandelen mellom gruppene, og at en satte andelen torsk høyere for fartøy under l O meter. Bifangsten kunne imidlertid føre til at dette vil leve sitt eget liv. Han kunne gå med på 65% for de over lO meter og 75% for de under l O meter.

Willy Arntzen viste til at Kystfiskarlaget ville ha 80% torskeandel for alle grupper.

Peter Gullestad oppsummerte med at det var en del uenigheter i rådet, men at det likevel var enighet om en buffer på 2.500 tonn. Det var ellers enighet om en økt overregulering for fartøy under 10 meter, og en overregulering på 5 % for fartøy over l O meter. Videre var det enighet om faktorene i samlekvotemodellen.

Det var ellers enighet om Fiskeridirektørens forslag til regulering i 2005.

Telefaks

REGULERING A V FISKET ETTER TORSK OG HYSE I 2005

Norges Fiskarlag har i landsstyremøtet 24. november 2005 behandlet reguleringe:11e av fisket etter torsk og hyse i 2005 og i fattet følgende vedtak i sak l 05/04:

"Totalkvoter

1. Norges Fiskarlag er svært skuffet over prosessen fram mot og resultatet av kvoteforhandlingene, men tar til etterretning at man i den norsk-russiske fiskerikommisjonens 33. sesjon ble enig om et total uttak av torsk på 506.000 tonn.

Dette gir Norge en totalkvote på 225.700 tonn torsk inklusiv overføringer fra Russland. Norges Fiskarlag vil kreve at avsetningen til forskningsformål mv reduseres til det som er nødvendig kvantum for å gjennomføre forskning. En betydelig reduksjon må kunne iverksettes uten at dette går ut over de oppgaver som institusjonene er pålagt å gjennomføre

Fordeling konvensjonelle og trål

2. Norges Fiskarlag legger til grunn vedtak i landsmøtesak 7/01 om langsiktig fordeling av ressursene, mellom fartøy som fisker med konvensjonelle redskaper og fartøy som fisker med trål.

Trålfisket.

3. Av gruppekvoten til trålgruppen vil Norges Fiskarlag tilrå at det avsettes et kvantum på 750 tonn torsk til dekning av bifangst av torsk for fartøy som fisker etter sei med seitråltillatelse mellom 62° og 64° N.

Det tilrås at dette kvantumet fordeles på deltakende fartøy etter samme opplegg som for 2004, der det enkelte fartøy gis et øvre tak i en samlet kvote av torsk og hyse. Videre at det innenfor dette taket gis anledning for det enkelte fartøy å ha en forhøyet innblanding av torsk i perioden januar til og med april 2005.

Ubenyttet kvantum refordeles senest innen 1. september 2005 til trålgruppen.

4. Det resterende kvantum til trålgruppen tilrår Norges Fiskarlag fordeles som fartøykvoter på deltakende fartøyer etter omforent nøkkel som har vært benyttet tidligere.

Norges Fiskarlag tilrår at det ikke iverksettes periodisering for fartøy som fisker med trål etter torsk nord for 62° N i 2005.

2 av6

5. Gruppekvoten for fartøy som fisker med konvensjonelle redskaper etter torsk nord for 62° N vil Norges Fiskarlag tilrå fordeles i henhold til landsmøtets vedtak i sak 7/01 om langsiktig fordeling av ressursene.

Konvens;onelle over 28 meter.

6. Norges Fiskarlag vil tilrå at gruppekvoten for fartøy over 28 meter fordeles som fartøykvoter på deltakende fartøy med en overregulering på 3%.

Det foreslås at gruppekvoten for fartøy over 28 meter som fisker med konvensjonelle redskaper og det enkelte fartøys kvote kan disponeres uten

Det foreslås at gruppekvoten for fartøy over 28 meter som fisker med konvensjonelle redskaper og det enkelte fartøys kvote kan disponeres uten

In document Fiskeridirektoratet REFERAT FRA MØTE I REGULERINGSRÅDET 30. NOVEMBER OG 1. DESEMBER 2004 (sider 57-70)