Beskatningsstrategi for norsk arktisk sei
5 Drøfting og konklusjon
Hensyn tatt til de momenter som er drøftet i avsnitt 3 er det vår vurdering at beskatningsgraden forn orsk arktisk sei bør ligge i øvre halvdel av området O .12-0.26. For å bidra til mindre variasjon i kvote fra år til år vil det være fornuftig å unngå beskatningsstrategier basert på "fast F" som vist i 4.1 og 4.2.
To strategier som kan redusere denne variasjonen er vist. Den ene, vist i 4.3, er identisk med regelen for torsk og vil forventes å innebære en fiskedødelighet som svinger rundt Fpa· Den andre, vist i 4.4 vil, avhengig av det taket som settes, føre til liten eller ingen variasjon i kvoten når bestanden er stor, men en variasjon tilsvarende en fast F regel når bestanden er liten.
Med hensyn til å redusere variasjon i de årlige uttak over hele bestandens størrelsesspekter, er regelen som er identisk med den som er vedtatt for norsk arktisk torsk best. Med hensyn til å få høyest mulig biologisk avkastning fra bestanden, synes en regel med Fpa og hvor de årlige kvotene ikke settes høyere enn et tak å være best.
For å kombinere det beste i disse to regler er det mulig en bør videreutvikle den såkalte "torskeregelen" til å ta utgangspunkt i en noe lavere fiskedødelighet enn Fpa,
1 Ved Fpa vil forventet kvoteutvikling i perioden 2005-2007 bli på 215.000 t, 191.000 t. og 174.000 t.
Snittet av dette er 193.000 t. Ved en 10% begrensning, hvis denne tar utgangspunkt i kvoten i 2004, vil
men for øvrig holde de andre elementene i denne regelen fast. Hvilken fiskedødelighet vil det i så fall være fornuftig å legge til grunn?
260
Forventet utvikling i fangst ved ulike faste fiskedødeligheter
Figur 6 Forventet utvikling i kvote ved ulike faste fiskedødeligheter. Faktisk kvoteutvikling vil bli bestemt av valgt fiskedødelighet og de årlige bestandsanslag. Øverste og nederste linje markerer yttergrensene for forventet kvoteutvikling.
Figur 6 viser forventet kvoteutvikling de nærmeste fire årene ved ulike nivå på faste fiskedødeligheter. For samtlige nivå vil forventet kvote bli redusert fra 2005 og fremover. En fiskedødelighet på 0.20 vil være den som gir størst stabilitet i kvote fra 2004 til 2005. For øvrig viser figuren at usikkerheten omkring fremtidige kvoter vil
Forventet utvikling i gytebestand ved ulike fiskedødeligheter
Figur 7 Forventet bestandsutvikling ved ulike jiskedødeligheter. Øverste og nederste linje markerer yttergrensene for forventet bestandsutvikling.
Figur 7 viser den forventede utvikling i gytebestand ved ulike fiskedødeligheter. Som en ser forventes denne å være fallende for alle nivå. Jo høyere nivå for fiskedødelighet som velges, jo mer vil forventet bestand reduseres. Usikkerheten er imidlertid stor, noe som også er understreket i ICES sitt kvoteråd. Yttergrensene for forventet utvikling i gytebestand varierer med vel300.000 tonn i 2008.
Tabell l (under) viser hva totalkvoten i 2005 vil bli som følge av ulike fiskedødeligheter.
Tabell l Kvote i 2005 som følge av ulikefiskedødeligheter Valg av fiskedødelighet (F) Totalkvote i 2005
F=0.18 160.000
F=0.20 172.000
F=0.22 187.000
F=0.24 202.000
F=0.26 215.000
En fiskedødelighet (F) på 0.20 vil gi en stabil kvote fra 2004 til 2005 og bidra til at gytebestanden forventes å bli holdt på et solid nivå. Ved høyere nivå for F vil det bli større variasjon i kvote fra 2004 ti12005, og om et slikt høyere nivå for F holdes over flere år vil (som Figur 7 viser) forventet gytebestand reduseres raskere enn ved lavere F nivå.
På basis av det ovenfor nevnte vil vi foreslå følgende beskatningsstrategi:
• Totalkvoten for norsk arktisk sei skal baseres på gjennomsnittet av de totalkvoter som en fiskedødelighet lik 0.20 vil produsere de neste tre år.
• Totalkvoten skal likevel ikke endres fra år til år med mer enn 10%.
• Dersom gytebestanden faller under Bpa skal det i regelen over legges til grunn en fiskedødelighet som endres lineært fra 0.20 ved Bpa til null ved gytebestand lik null. Ved slike lave gytebestandsnivå settes ikke noen begrensning på variasjon i totalkvoten fra år til år.
Utviklingsseksjonen, 021104 Kilder
• Det internasjonale råd for havforskning. Råd for totalkvote av sei for 2005.
• Eksportutvalget for fisk. Årsmelding, 2003.
• Fiskeridirektoratets statistikkdatabase .
• Havforskningsinstituttets ressursoversikt.
• Fiskeriforsknings delrapporter fra FHF prosjektet Markedstilpassede høstingsstrategier.
• Regneark utviklet ved Havforslmingsinstituttet (prognoser for bestand og totalkvoter ved ulike fiskedødeligheter).
Telefaks
Vår saksbehandlerEIIing Lorentsen, tlf. 73 54 58 71: Deres dato Deres referanse
Til
Fiskeri- og kystdepartementet Fiskeridirektoratet
REGULERING A V FISKET ETTER SEI I 2005
Norges Fiskarlag har i landsstyremøtet 24. november 2004 behandlet reguleringen av fisket etter sei i 2005 og fattet følgende vedtak i sak l 08/04
A) FISKET ETTER SEl NORD FOR 62° N
Adresse
1. Norges Fiskarlag har i arbeidsutvalgssak 26/04 tilrådd at det fastsettes en TAC for 2005 på 215.000 tonn og forutsatte at det ville bli til disposisjon i underkant av 200.000 tonn sei til norske fiskere.
Dette legges til grunn for den videre tilrådning om regulering av fisket etter sei nord for 62° Ni 2005. Videre legges landsmøtets vedtak i sak 07/01 om fordeling av sei nord for 62° N til grunn for fordelingen mellom og innenfor de forskjellige gruppene. Vedtaket fra landsstyresak 40/02 legges også til grunn for fordeling innenfor konvensjonell gruppe.
2. Dette gir følgende andeler til gruppene:
Fordeling på gruppene
E-postadresse Telefon Telefaks Organisasjonsnr:
Telefaks
Fordeling innenfor konvensjonelle redskaper i gruppe l
LenQdegruppe %-andel
3. Gruppekvoten til fartøy med seitråltillatelse fordeles på deltakende fartøyer etter samme opplegg som for 2004. Norges Fiskarlag vil tilrå at følgende faktorer legges til grunn for fordeling av gruppekvoten:
fartøy med kvotefaktor 0.35 fartøy med kvotefaktor O. 75 fartøy med kvotefaktor 0.85 fartøy med kvotefaktor 1.00
Norges Fiskarlag legger til grunn at fartøyets størrelse som er innført i merkeregisteret 1. januar 1998 er avgjørende for hvilken lengdegruppe fartøyet skal plasseres i.
4. l tråd med Landsmøtets vedtak settes det av et kvantum på 1.000 tonn til dekning av bifangst av sei ved fiske for fartøy med nordsjøtråltillatelse som fisker i området nord om 62° N. Denne avsetningen skal også dekke eventuell bifangst av sei ved fiske etter NVG-sild.
Norges Fiskarlag tilrår at dette kvantumet blir fordelt med 500 tonn for perioden 1. januar til 30. mai 2005, og 500 tonn for perioden 1. juni til 31.
desember 2005.
Fordelingen i de øvrige gruppen i trål vil Norges Fiskarlag tilrå følger Landsmøtets tilrådning, jfr. pkt. 6 ovenfor. Det bør legges inn en
overregulering innenfor de enkelte gruppene som reduserer behovet for senere refordelinger og Norges Fiskarlag vil tilrå at denne settes til 20 %.
Dersom utviklingen i fisket likevel tilsier behov for å gjennomføre refordeling, må det først foretas refordeling innen den enkelte gruppe for å sikre at
Telefaks
Vår dato Vår referanse
3 av 5
24112004 200400263/9-532.2
kvotene blir tatt.
5. Norges Fiskarlag mener at det ikke er behov for å periodisere fisket etter sei med trål i 2005.
KONVENSJONELLE.
Fartøy over 28 meter som fisker etter sei med konvensjonelle redskaper.
6. Norges Fiskarlag tilrår at av gruppekvoten til fartøy over 28 meter som fisker etter sei med konvensjonelle redskaper nord for 62° N avsettes det 500 tonn til dekning av bifangst av sei ved fiske etter andre fiskeslag.
7. Det resterende kvantum av gruppekvoten fordeles på deltakende fartøyer som maksimalkvoter med en overregulering på 18% fra årets begynnelse.
Dersom dette medfører at gruppekvoten til det direkte fisket kan bli overfisket, må fisket stoppes når bifangstavsetningen gjenstår.
Fartøy under 28 meter som fisker etter sei med konvensjonelle redskaper.
8. Norges Fiskarlag viser til tidligere års erfaring i fisket etter sei med
konvensjonelle redskaper og forutsatt kvoten som legges til grunn for 2005, bør det ikke være behov for maksimalkvote for fartøy mellom 15 og 28 m i 2005.
9. For fartøy som deltar i samlekvoteordningen, bør gruppekvotene fordeles med utgangspunkt i gjeldende stige, men at det gis en større overregulering i 2005 enn hva som var i 2004.
1 O. Norges Fiskarlag vil tilrå at fartøyene som fisker etter sei og tilhører gruppe 11, tildeles en maksimalkvote. Det er grunn til å anta at det i denne gruppen vil være flere som ikke vil utnytte kvoten fullt ut, og på denne bakgrunn kan det gis en større overregulering på maksimalkvoten enn for fartøy i gruppe l.
11. Norges Fiskarlag vil tilrå at gruppekvoten for fartøy i gruppe Il fordeles som differensierte maksimalkvoter etter følgende stige: Fartøy som fisker etter sei med not nord for 62 oN.
12. For fartøy som fisker etter sei med not, vil Norges Fiskarlag tilrå at
gruppekvoten til not for 2005 fordeles på de hovedlengdegrupper og med de prosentandeler som framgår av pkt. 2 foran, slik Landsmøtet vedtok i sak 07/01 om langsiktig fordeling av ressursene.
13. Fordeling av kvoten innenfor den enkelte hovedlengdegruppe for det enkelte fartøy som fisker etter sei med not, vil Norges Fiskarlag tilrå fordeles på det enkelte fartøy med en overfordeling på 80% i 2005. Dersom det viser seg at det blir gjenstående et større kvantum av 1. periodekvote i 2005, bør det foretas justering av maksimalkvotene forut for 2. periode.
4 av 5
Vår referanse
Telefaks
Vår dato
24112004 200400263/9-532.2
14. Norges Fiskarlag tilrår at det ikke gjennomføres stopp i fisket etter sei med not nord for 62° N i 2005.
B) FISKET ETTER SEl SØR.
15. Norges Fiskarlag viser til at det enda ikke er forhandlet fram en kvote av sei sør for 62° N for 2005 og det forventes ingen endring i kvoten.
16. Det vises til Landsmøtets vedtak i sak 07/01 om langsiktig tilrådning hvor det tilrås en fordeling av sei sør for 62° N på deltakende grupper. l samme vedtak tilrås også fordeling innenfor trålgruppen.
17. Norges Fiskarlag tilrår at fordelingen av totalkvoten av sei sør for 62° N for 2005 fordeles i tråd med tilrådningen fra Landsmøtet. Dette gir følgende fordeling:
8.000 tonn til konvensjonelle redskaper 5.500 tonn til notgruppen
resterende kvantum avsettes til trålergruppen
18. Av avsetningen til trål, avsettes først 5.000 tonn til nordsjøtrålerne Resterende kvantum av trålkvoten fordeles internt i trålergruppen som følger:
19. Norges Fiskarlag tilrår at det internt i trålergruppen gis en differensiert maksimalkvote etter samme nøkkel som i 2004 med følgende faktorer:
fabrikkskip 1.4
småtrål, rundfryse-/ferskfisktrålere 1.0
20. Den enkelte kvote innenfor trålgruppen overfordeles med 100%. Kvoten til det enkelte fartøy periodiseres ikke.
21. Norges Fiskarlag tilrår at fisket etter sei med trål ikke blir periodisert i 2005.
Dette ut fra at høstfisket med den nye maskevidden i trål på 120 mm fører til større vanskeligheter med å fiske sei med trål.
22. Norges Fiskarlag vil også tilrå at det innføres krav om meldeplikt ved fiskestart, samt ukentlige fangstmeldinger ved fiske etter sei med trål i området sør for 62° N i 2005.
23. Norges Fiskarlag tilrår at gruppekvoten til fartøy med seitråltillatelse fordeles med differensierte maksimalkvoter på deltakende fartøyer etter samme nøkkel som for fisket etter sei nord for 62° N. Plassering av det
Telefaks
Vår dato Vår referanse
5 av 5
24112004 200400263/9-532.2
Konvensjonelle.
24. Det har vært foreslått at fisket etter sei for fartøy under 28 meter skulle adgangsbegrenses. Dette ble sett i sammenheng med fisket etter torsk, der det er innført adgangsbegrensning. Gjennom denne endring, er det ikke det direkte behovet for å etablere en adgangsbegrensning også i fisket etter sei sør for 62° N. Det vil likevel være et spørsmål om dette kan føre til en økt deltakelse i seifisket med konvensjonelle redskaper av fartøy under 28 meter. Norges Fiskarlag mener det ikke vil bli en økning i deltakelsen.
Videre er det et fast kvantum til disposisjon. Ut fra dette tilrås det at gruppekvoten fordeles på deltakende fartøyer med 600 tonn på hvert fartøy.
Not.
25. Norges Fiskarlag forventer at deltakelsen i fisket etter sei med not sør for 62° N forventes å bli som i 2004. Norges Fiskarlag vil derfor tilrå at fisket etter sei med not gjennomføres som et fritt fiske innenfor gruppekvoten som er avsatt."
Kopi til: Medlemslaga
Med hilsen NORGES FISKARLAG
Jan Skjærvø
Elling Lorentsen
Vår ref.: Landsstyret
Det vises til Nol'ges Kystfiskal'lags svar på Fiskeddil'ektoratets høring angående TAC for sei i 2005.
Seien nord for 62°N er en helnorsk bestand. Norge kan i henhold til internasjonale avtaler fritt velge forvaltningsstrategi for denne bestanden, så fremt forvaltningen er bærekraftig. ICES konkluderer med at bestanden har god reproduksjonskapasitet og til å være høstet bærekraftig.
Fiskedødeligheten er stabil og har siden 1996 vætt under 0,26. Gytebestanden har siden 1995 vært godt over føre-var-gytebestand på 150.000 tonn. Ventet gytebestanden i
år
2005 er beregnet til 545.000 tonn. Beskatningsmønsteret er bedre enn tidligere og seibestanden har bygget seg opp igjen. ICES anbefaler at fiskedødeligheten holdes under 0,26 som tilsvarer en TAC for 2005 under 215.000 tonn. Havforskningsinstituttet mener at med tanke på gytebestandsutvikling og størst mulig stabilitet i fangst bør ikke beskatningsgrad og TAC ikke økes ut over dagens nivå på rundt 170.000 tonn.Selv om vi har fått et bedre beskatningsmønster høstes det fremdeles mye små sei, spesielt i notfiske og noe i trålfiske. Norges Kystfiskarlag mener det fremdeles må arbeides for å få til en mer bærekraftig beskatning og vi hEP." derfor fi:emhevet nødvendigheten av at tilveksten i bestanden høstes som stor fisk, og ikke som småsei. Ut fra en slik beskatningsstrategi har vi hevdet at det vil være forsvarlig å tillate kystflåten et friere fiske etter stor sei> så fremt dette er et fiske som foregår med passive og selektive redskaper. Vi mener å ha solid vitenskapelig belegg for et slikt standpunkt, og vi finner at Fiskeridirektoratet i sin innstilling om
«Beskatningsstrategi for norsk arktisk sei>> (Rapporter og meldinger nr. 5, 1997) har gitt Fiskeridepartementet entydige råd som går i den samme retning.
Det er et paradoks at store deler av seifisket foregår på småsei-til tross for at stor sei er bedre betalt! Norges Kystfiskarlag mener at dette er direkte sløsing med fellesskapets ressurser!
Bestanden ble fram til1995 regulert ved at det av totalkvoten ble fastsatt gruppekvoter til not og trål, etter at det først var avsatt et visst kvantum til fritt fiske med konvensjonelle redskaper. Høsten 1996 ble denne avsetningen omgjort til en gruppekvote, og fra 1997 ble også konvensjonelle fartøyer regulert gjennom separate maksimalkvoteordninger. Fisket har i tillegg vært regulert gjennom periode-kvoter. Kystflåten har i mesteparten av perioden etter 1996 hatt små maksimalkvoter og lange perioder med forbud mot å fiske sei.
Vanligvis deltar 4. - 5.000 fartøyer i seifisket med passive redskaper. De fisker sei stort sett hele året, dels som bifangst og dels som hovedfangst i en kombinasjon med fiske etter torsk