'l INNI~EONING ... m . . . l 1.1 HISTORISK OVBRSIKT OVER PISKF.IT •..•••.•.•.•.•••...••••..••.•...•....••...•.•....••..••. , ... l l .2 FANGST, VERDI 00 DELTAGELSE ... , ... l
2 MATERIALE OG METODE,,utnUttutuutuuttu•ttuuutu•••••ft•••••••••••••••••.,•••••••n•••••••••••••••••n••••••••••••••••••••••• 2
2.1 INN$1\ML.INO i\ V l)t\'l'/1. FILA FISKUR.Ll flOR umrr ANDSANAL YSB ... 2
2.2 INDRKS FOR BESKA'fNINOSl1l(l,SS 00 'I'IIJI'r\SSIN(i TIL MODELL ... 3
3 RESUJI,TATJtR,, ... 5
3.3 PllUUNOSLiR MUD OPSJONER POR FORVALTNINGEN ... 5
4 ANBEJi'ALING OG KOMMENTAR ... , .... , ... ~ ... ,,.,IF ... : ... 6
4.1 ANBHFAI.JNO ... ,.,, .. ,.,.,, .... ,,,, ... , ... ,,,,,,,,,,, ... , ... ~. ... (, 4.2 KOMMENJAR ... u•••••••••••••••"""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""''''""ut,Jt••••••••••••ttiUIIIIIIIIIIIIIIUilllllllllllllllloltltl 7 5 REFERANSER ... IF ... IFIIII··· .. ··· .. ···-7
l-NDV-2004 17:18 FRA: TIL+4755238368
l INNLEDNING
I.l
Historisk oversikt over fisketFisket etter rognkjeks har vært drevet siden '1950-tallet. Det foregikk før 1990 i hovedsak fra mindre, åpne fartøy langs kysten fra Vestfjorden til Varanger. Fisket er et sesongfiskeri som foregår om våren når rognkjeks kommer i.no. til kysten for å gyte. I de norske fiskeriene er det kun rogna som tas vare på. Den saltes og nyttes til produksjon av kaviar.
Det best:e fisket foregår på svært grunne omn'\der, 5-40m, og ofte på de ytre delene av kysten som er eksponert for det åpne havet. Fiskeriet er dermed svrert v~er-avhengig, spesielt siden fisket på de grunneste onl.l'ådene nødvendiggjør bruk av små fartøy,
Rognkjeksfisket ble i de tidligste årene hovedsakelig drevet av fiskel'e som ikke deltok i de sto.re sesongflskeriene i Lofoten og i Finnmark om vuren. Etter de strenge reguleringene i torskefiskeriene fra 1990 og fremover har også en del større fartøy deltatt i. :fisket:. Fisket etter rognkjeks bidrar for mange med en viktig del av den årlige itmtekten fra fisket.
1.2 Fangst, verdi og deltagelse
Tabell l viser fangstmengde, verdi og deltagelse i rognkjeksfisket de siste årene. Før innføring av kvoteregulering for kystflåten i forbindelse med torskefiskeriene er det vanskelig å angi hvor mange fartøy som deltok i fisket. Etter 1.990 bar delt(~ge.lsen variert fra under 300 til over 800 fhrtøy. Il 997 var deltagelsen særlig stor, mens den i 1998-2000 var liten, l de fire siste årene har deltakelsen gått krai:Ug opp og ligger igjen på samme nivå som i midten av 90·
åm. l de siste årene har en minkende andel av de deltakende fartøyene levert mer enn 1500 kg rogn og denne andelen utgjør nå ca 5%.
Noen fartøy tilvirker rogna selv og i enkelte år kan det være avvik mellom det som leveres og det sum fiskes. Dette var særlig et problem i 1997. I tillegg til det som ble levert dette året ble det tisket ca 500 tønner (ca 52~5 tonn) ekstra. Av der.t:e ble ca 300 tønner levert i 1998, mens 200 tønner ble kastet. l Tabell l er det tatt hensyn til dette slik at få.ngsbnengden for et gitt år representerer det som ble fanget: det: året. V ~::rdien av fangsten representerer derimot det som . ble omsatt det året.
Fangstkvantumet forsøkes regulert ved bruk av fartøykvoter. F:ra midten av åttitallet var denne kvoten 6500 .li.l.er rogn. I 1995; 1996 og 1997 ble den gradvis redusert til henholdcwis 5500~
3000 og 2000 1. T de etterfølgende årene bar den vært d<..n samme som i 1997. Både deltakelse og fangstkvantum avhenger imidlertid i stor grad av den internasjonale markedssituasjonen fot rognkjeksrogn. St'Ucdes økte totalfangstene med 50% fra 1995 til 1997 på tross av at kvoten ble redusert med 64%. Nedgangen i fangstkvantum etter 1997 skyldes at markedet var mettet, med relativt store lager allerede :fur fangstsesongen startet En gradvis bedring i markedssiruasjoT.len har furt til økning båd~ i d!illtakclse og f.:mgstkvantmn fra 1998 til 2002. I 2004 var det vanskelige driftsforhold mange steder, bl.a. stort innslag av kongekrabbe, og dette kan .ha medvirket til lavere deltagelse.
5,6113
9-NDV-2004 17:19 FRA: TIL+4755238368
Tabel/1. Oversikt over levert kvantum saltmodsn rogn fra rognkjeks, førstehåndsverdi, antall deltagende fartøy i Norges RM/sklags distril<t, samt andel av de deltakende fartøy som har lavert mer enn 150 o kg rogn (Kilde: Norges RIJfisklag/ Flskedditektoratet)
Ar Fangst Verdi Antall fartøyer Andel
2.1 Innsamling av data fra fiskere for bestand~analyse
Tabell l, som viser utviklingen av fangslmengde~ gir ikke et bilde av utviklingen i bestanden.
Til dette trengs det også mål på den innsatsen man ha1· henyttet for å få den:oe :fangsten. Anl:all deltagende :fart:øy og antall gamdøgn kan være slike mål. Under visse forutset11inger kan fangstmengden av en fiskeart per enhet i:o:nsats (catch per unit effort, CPUB) antas å være proporsjonal med bestandsstørrelsen. Slike data inngår ikke i fiskeristatistikkene og må derfor samles inn separat . .Det har ikke Vl'ert aktuelt å gjennomføre egne forskningstokt på denne bestanden, så innsamlingen av disse dataene må derfor gjøres av fiskerne selv.
Siden 1995 er dette blitt gjort i regi av Fiskeriforskning og fra 2003 i regi av Havforskni:ngsi.nstitul:tet. Arbeidet er utfØrt i samarbeid med femten lokale tiskere i Lofoten, Se1"Ua, Loppa, Nordkapp og Varanger. Inusam.lingen var inntil 1999 finansiert av Ordningen for fiskeforsøk og veiledningstjeneste (OFV). Tn:nsatsen ble målt som anca.ll gamdøgn, dvs antall garn multiplisere med antall døgn i sjøen. Fangstmengden ble registrert som antall rognkjeks og rognkall s~p~r.at. Registreringene ble gjort for hvert sjøvær eller tbr hver setting dersom ståtiden varierte mellom settingene. En av fiskerne fra hvert: område ble::: dessuten bedt
5,7113
l-NDV-2004 17:19 FRA: TIL+4755238368
'•
om å registrere lcngdcfordclinger for hvert av kjøm1ene. En detaljert beskrivelse av dataene som samles inn er gitt i tidligere rapporter tU OFV (Sundet, 1.995, Rasmussen og Sunnanå,
1996, Suruumå og Rasmussen, 1997 og Rasmussen og Albert, 1998).
Datatilfunget fra tiskerne er noe redusert i de seinere år, Dette skyldes delvis at fiskerne ikke lenger driver rognkjeksfiske. To nye fiskere ble rekruttert i 2004 og det var da ti re fiskere som leverte data. V erdicn av dataene fra en enkelt fillker øker sterkt med antall år han har bidratt, og det har i ar vært vanskelig å kombinere dataene da det har vært nye fiskere fra flere områder.
Standardiserte CPUE-indekser ±br de tre områdene som er med i 2004 ble beregnet som gjennomsnittet av standardiserte indekser fot: enkelt.Gskere. Bcsttmclsindeksen '-'~' beregnet som gje1momsnittet av de standardiserte CPUE-indeksene tbr hvert område.
2.2 Indeks t"or beskatningspress og tilpassing til modell
For å kuTJ.ne gi råd om f'ållgst av rognkjeks har vi i 2004 anvendt den samme metoden som i tidligere. En enkel biomassemodell (SHOT·modellen) er tilpasset tiJlandingsst:atistikk'-'11 og en indeks for beskatningspress. Modellen gir tremskriving av fangst og anslag tbr hestandqstørrelse samt prognose et par år fram i t:id ved ulike valg for .fiskedødelighet.
Bestaudsstørrelse uttrykkes som rognmengde i bestanden. Fiskedødelighet uttrykkes som fangst delt på bestandsstørrelse i begynnelsen av åre!;. dvs fangstens il1ldel av bestand~;:n (F%).
Selve tilpasningen er beskrevet og diskutert i en egen rapport (Albert, 1998) og metoden er beskrevet ·i et vitenskapelig t:idsskrifl: (Shepherd, 1991).
Valg av historisk beskatningspress ·i modellen er avgjørende for modellens utfall. En serie for beskatningspress er gitt ved å dele fangstverdiene på fangst per innsats (CPUE). En annen serie for beskatningsprcss er ancall deltagende fanøy. Disse to suriena er sannnenlignet og gir et svært likt bilde av beskatningspresset. I de tre siste årenes modell er det derfor valgt å bruke eo serie som er ec middel av disse to. Nye analyser viser at fiskepresset er klart korrelert med antall deltagende furtøy.
Det er liten kullllskap om hvor gammel rognkjeksen er når den gyter første gang. Basert på relativt dårlig dokumenterte data fra Island h('lf vi tidligere antatt at fisken er ca. seks år ved kj01msmodning. Nye tbreløpige aldersdata fra ll4)rske farvann indikerer at denne alderen .kan va..'te nærmere fttc år (Albert et al., 2001). I de to siste årenes analyse er det bmkt 5 år, som er et middel av disse betraktningene.
Det antas i modellen at rekruttering av en ny årsklasse et rilnærmec proporsjonal med størrelsen på den gytebestanden som ga opphav til årsklassen. Rognkjeks har utstrakt yngelpleie, gyter. relativt få egg og hevder revir, slik a.t mengden yngel som produseres bør være avhengig av antall tlsk som gyter. Man kjenner imidlettid svært Hte til de prosessene som virker på individ<.:nc fra. yngelstadiet og fram til rekruttering til den fiskbare del av bestanden. Antagelsen om proporsjonalitet mellom gytebestand og påf:Ølgende rekruttering er
~erfor meget usikker, selv om modellen gir en rimelig god sammenheng. Det arbeides med å etablere empi.riske rekrutt:eringsindckscr, men dette arbeidet har ~nnå ikke gitt resultater som kan anvendes i he.!ltandc:;analysen.
De seinere årene har beskat11ingspresset i fØlge modellen .lagt svært høy~ opp mot 90% av biomassen ved inngangen av året. Med så høye beskatningsgrad vil en del av modellens
9-NDV-2004 17:19 FRA: .• , TIL+4755238368
Figur 1. Midlet fangst per enhet innsats (CPU€) fra seks dataserier og beregnet biomasse fra modell. l ftamskr'ivningen er det benyttet fira forskjallige vardlar for fiskedødelighet (F") tilsvarande opsjonene iTabe/12.
r.orul:selninger ikke være oppfylt. Utskriften av modellen viser at modellen egne fremskrivinger av fangst ligger klart under det som fangsres og detre tyder på at biomassen er underestimert av modellen. Det er likevel grunn til å legge vekt på trenden i fremskriviugene.
Beregningene og modellen som anvendes vil bli grundig revidert i løpet av konunende år.
__
, .. _, ...l-NOIJ-2004 17:19 FRA: ,,. TIL+4755238368 /remskriveforve.ntetji.mgst ett år fram i tid.
dette presset.
I .Figur l er vist den midlede CPUE-serien
sammen. m.ed bestandsindekseu fta modellen, Begge seriene viser en nedadgående tendens
fram til midten av 90-t:allet. Indeksene viser en midlertidig økning tbr så å falle fra 2001.
Indeksen for beskatningspress er knyttet til
anta.ll deltagende flutøy og dette synes å gi el
godt samsvar mellom den glattede C.PU.E·
indeksen og modellen.
Figur 2 viser årlige totaltangster sammen med
indeksen for beskalningsprcss. Figuren viser
at økningen i fiskepress på begyw1elsen av
90-talleL gav t:iJsvarende økning i fangstene.
Det er limelig å anta at dette store uttaket
medvirket: til en nedgang i bestanden. Det er
bekymringsfuJit at beskatningsgraden nå er oppe på samme nivå som på midten av 90·
tallet og det er fare for at bestanden ikke tåler
Selv om ;.\rsaken til reduksjonen er uklur synes modellen å beskrive fangst-utviklingen på en
konsistent måte (Figur 3) selv om det er usikkerhet knyttet til modellens fremskrivinger.
3.3
Prognoser med opsjoner for forvaltningenBeregningene er i år gjort med samme scenario som i fjor da. det ble forsøkt tre forskjellige scenarier thr det historiske fiskep1·esset gitt som moderat uttak (F%=0.3)) sto1't uttak (F%=0.5) og meget stort uttak (F%=0.7). Alle scenariene gir stort sett det samme relative bildet men
scenariet med slorc historisk uttak (1988- 1997) gir best: tilpassing til rekruttering og CPUE
indeks og dette er brukt de tre siste år. Tabell 2 viser modellens framskriving av bestanden fram til år 2006 under denne historiske fomtsetning men med forskjellige opsjoner for llskedødelighet: (F%) i fremskrlvingsperioden.. Tabellen viser at dersom det fiskes
tilnærmelsesvis så mye i 2005 som i 2004 (Tabell ·1) så må en tbrvente en dt-amatisk reduksjon a.v bestanden. Med dagens bcstandsstørrclse bør beskatningen v;.ere moderat det-som man ønsker å gjenoppbygge gytebestanden. Dersom uttaket holdes mellom 300 og
400 tow1, slik som i 1999-2000, tbrventer vi ingen vesentlig endring i bestandsstørrelsen fra
2005 Hl2006. Hvis uttaket blir ca 200 tonn forventer vi at bestanden i løpet av kort tid vilt:a seg opp og j løpet av t! år kunne vokse til et ønsket nivå.