• No results found

5 SF-konstruksjoners kompleksitet

5.1 Språklig kompleksitet

5.2.3 Syntaktisk kompleksitet

Jeg har valgt å plassere nodekompleksitet og sentensiell kompleksitet, som er to av kompleksitetsmålene Berlage (2014) opererer med, under samlebetegnelsen syntaktisk kompleksitet. I tillegg står ytterligere ett kompleksitetsmål under syntaktisk kompleksitet sentralt i mine analyser, nemlig strukturell kompleksitet. Dette kompleksitetsmålet finner vi igjen i modellen i figur 5.1, kalt «Structure Complexity» (Bulté & Housen,

37 Avklaring 9: Sammensetningskompleksitet i SF-konstruksjonens kjerne, summarisk gjennomgått i metodekapittelet og gjengitt i sin helhet i vedlegg 5.

2012, s. 23). Her deles strukturell kompleksitet videre i formell kompleksitet (eng.: formal complexity) og funksjonell kompleksitet (eng.:

functional complexity). Dette skillet har å gjøre med utbredelse av et trekk og dets frekvens og gjennomskuelighet (Bulté & Housen, 2012, s.

25). Funksjonell kompleksitet handler om i hvilken grad det er mulig for en innlærer å så å si gjennomskue språkets morfologi. Har for eksempel én endelse flere bruksområder, slik tilfellet er med -er (presens av verb og ubestemt form, flertall, av substantiv), er trekket mer komplekst enn hvis det for eksempel er snakk om endelsen -est, som bare brukes i superlativ form av gradbøyd adjektiv. Formell kompleksitet beskrives blant annet som «(…) the number of operations to be applied on a base structure to arrive at the target structure (…)» (Bulté & Housen, 2012, s.

25). Min forståelse av strukturell kompleksitet ligger nærmest det Bulté og Housen kaller formell kompleksitet.

5.2.3.1 Strukturell komplekstitet

I mine analyser bruker jeg strukturell kompleksitet for å beskrive hvordan en kan studere SF-konstruksjonens utbygging med tillegg foran og etter kjernen. Modellen jeg foreslår for å operasjonalisere måling av slik kompleksitet tar utgangspunkt i det nivået av SF-konstruksjonen som jeg i kapittel 4 kalte systematiseringsnivået: [(bestemmer) + (beskriver) + S + (bestemmer) + (beskriver)]. En SF-konstruksjon som består kun av sin kjerne, og altså har null tillegg, kaller jeg en K0-konstruksjon. En undersøkelse av strukturell kompleksitet dreier seg om de utbygde SF-konstruksjonene, det vil si konstruksjoner som består av mer enn sin kjerne: De har minst ett tillegg til kjernen. Dette er SF-konstruksjoner jeg omtaler som K1+-konstruksjoner.

Ettersom vi har å gjøre med fire typer tillegg som hvert kan kombineres med hverandre, vil vi i teorien ha 15 alternative kombinasjoner om vi ser bort fra K0-konstruksjoner. Tabellen under viser de ulike kombinasjons-mulighetene for K1+-konstruksjoner slik forekomstene i korpus har blitt kodet: K1 gir fire muligheter (a-d). K2 har to tillegg til kjernen, og her

finnes det seks mulige kombinasjoner (a-f). K3 har fire muligheter (a-d), mens K4 naturlig nok kun gir én mulighet. Mulighetene kan skjematisk framstilles slik: Tabell 5.1: Kombinasjonsmuligheter av strukturell kompleksitet på

SF-konstruksjonens systematiseringsnivå

Eksemplene i tabellen er forekomster hentet fra korpus, og det er tolkningen som er satt inn i tabellen. Unntak er K3-c [bestemmer + S + bestemmer + beskriver] som det ikke finnes eksempler på i korpus. K3-c må sies å være mulig på norsk, i alle fall om konstruksjonens kjerne står i bestemt form (noe som følger som fraseintern bestemthets-markering ved etterstilt possessiv). Derfor har jeg laget SF-konstruk-sjonen [de to barna mine som ligger og sover] og satt den inn i tabellen.

K3-d [beskriver + S + bestemmer + beskriver] forekommer neppe i bestemt form på norsk: *[røde ballen min som ligger på taket]. I ubestemt form kan nok kombinasjonen forekomme. [fjerde hus fra venstre til salgs] kan være et eksempel, om en anser ledd som bestemmer plassering

på denne måten som etterstilte bestemmerledd. Det finnes ingen fore-komster av K3-d i korpus, men jeg har valgt å la den opptre som mulighet i tabellen. Når det gjelder innlærerspråk, er det nødvendig å holde muligheten for alle kombinasjoner åpne. For K3-d har jeg likevel ikke satt inn noe konstruert eksempel slik jeg valgte å gjøre for K3-c.

5.2.3.2 Nodekompleksitet og sentensiell kompleksitet

Vi har sett at nodekompleksitet vil si hvor mange frasekonstruksjoner som SF-konstruksjonen selv består av. Dermed vil dette være et kompleksitetsmål som ikke anvendes på hele SF-konstruksjonen, men på hvert av tilleggene, og som derigjennom sier noe om SF-konstruksjonens kompleksitet. Det samme gjelder kompleksitetsmålet sentensiell kompleksitet. Slik kompleksitet har vi når vi innad i en SF-konstruksjon benytter en (eller flere) leddsetninger i ett (eller flere) av tilleggene.

I SF-konstruksjonen vil det særlig være aktuelt å undersøke det etterstilte beskriverleddet for sentensiell kompleksitet. Derfor er alle etterstilte beskriverledd merket som enten PF (preposisjonsfrase), PF-S (preposisjonsfrase med leddsetning som utfylling), S (leddsetning) eller ID (andre typer tillegg som ikke er de forannevnte, men for eksempel enkeltord eller tall).

Selv om det er mulig å se studiet av lengdekompleksitet og studiet av de ulike typene syntaktisk kompleksitet i sammenheng, vil innfallsvinkelen være ulik. Lengdekompleksitet handler om å telle hvor langt et tillegg er, noe som i min undersøkelse vil si hvor mange ord SF-konstruksjonen eller det enkelte tillegget består av. Studiet av syntaktisk kompleksitet handler derimot om å beskrive hvordan lengden kommer til uttrykk. Det innebærer at en kan oppleve at lengdekompleksiteten er lav samtidig som den syntaktiske kompleksiteten er høy, men et sammenfall på de to kontinuumene er sannsynlig.

Et interessant spørsmål innen en studie av kompleksitetsutvikling i SF-konstruksjonen vil videre være: Kan kompleksitet også opptre som en

kvalitet ved substantivfrasen, og kan kompleksitet i så fall studeres ikke utelukkende i et kvantitativt perspektiv, men også i et kvalitativt perspektiv? Å bevege seg fra det kvantitative til det kvalitative i studien av SF-konstruksjonens utvikling kan være særlig interessant i et emergentistisk utviklingsperspektiv. Innenfor et emergentistisk utviklingsperspektiv kan en kvalitativ studie av kompleksitetsutvikling for eksempel dreie seg om hvordan språkbrukeren refererer til mengde, eller det kan dreie seg om hvilket semantisk område adjektiv hentes fra til det foranstilte beskriverleddet. Spørsmålet er om det er mulig å argumentere for at en studie som tar utgangspunkt i kvantitative kompleksitetsmål, i det hele tatt kan fortelle noe kvalitativt om kompleksitet på ulike nivåer i tekstproduksjon. I neste avsnitt vil jeg se nærmere på to kompleksitetsmål som jeg mener kan kalles kvalitative i en slik sammenheng: referensiell kompleksitet og innholdskompleksitet, og jeg vil argumentere for at disse to kompleksitetsmålene også kan fortelle oss noe kvalitativt om kompleksitet i SF-konstruksjonen.

5.2.4 Referensiell kompleksitet og