3 Materiale, metode og måleinstrument
3.2 Norskprøven
En språkinnlærer som ønsker å ta Norskprøven, melder seg på én av tre prøver: A1/A2-prøven, A2/B1-prøven eller B1/B2-prøven. Prøvene består av delprøvene leseforståelse, lytteforståelse, skriftlig produksjon og muntlig produksjon. De tre første delprøvene avlegges over internett, men på en sertifisert institusjon og uten hjelpemidler. Leseforståelsen og lytteforståelsen rettes maskinelt, mens skriftlig produksjon sendes til sensurering for å sensureres av to sensorer som har deltatt på KNs sensor-samlinger for vurdering av skriftlig produksjon10.
Muntlig produksjon har en prøveform der to og to eksaminander avlegger prøven samtidig, og prøven avlegges normalt ved det opplæringssenteret eksaminanden har vært deltaker. Eksaminandens lærer(e) har ikke lov til å sensurere eksaminanden, men kan være eksaminator. Enkelte av læreverkene på markedet inneholder underveis-prøver som er utarbeidet etter mal av KNs underveis-prøver, både de skriftlige og de muntlige, for å medvirke til at både lærere og deltakere blir komfortable med prøven og dens ulike deler11.
Norskprøven er adaptiv. Det innebærer at vurderingen ikke blir Bestått / Ikke bestått, men at eksaminanden får en «profil» der de ulike delprøvene nivåplasseres i henhold til L12 og CEFR. Videre innebærer det at en eksaminand kan få en nivåplassering over eller under de nivåene som blir testet på den prøven eksaminanden har meldt seg på til.
Norskprøven er en standardisert, frittstående ferdighetsprøve (Carlsen &
Moe, 2019, s. 39-41). Prøven er utviklet for å måle hvilke språk-ferdigheter en innlærer har på et gitt tidspunkt i en læringsprosess, og den er ikke knyttet til et pensum. Carlsen og Moe (s. st) peker på at Norskprøven også fremstår som en oppnåelsesprøve, altså en prøve som
10 Disse samlingene organiseres to ganger i året. Slik ønsker KN å arbeide for å sikre og styrke intrasensorrelaibilitet så vel som intersensorreliabiliteten (Carlsen & Moe, 2019, s. 138) i sensorkorpset.
11 Se for eksempel lærerveiledningen og nettressursen til læreverket Norsk nå! (A1-A2) (Nilsen & Fjeld, 2017a).
måler ferdigheter knyttet til et pensum eller en læreplans kompetanse-mål. Dette knytter de til at tall fra KN viser at halvparten av de som tar Norskprøven, har fulgt et norskkurs i regi av kommunal voksen-opplæring (Carlsen & Moe, 2019, s. 42). Dessuten inneholder L12 en rekke temaer som opplæringen i norsk kan eller bør knyttes til ettersom språkopplæring vanskelig kan foregå i et vakuum. Disse temaene er plassert under overskriften Domener i L12, og konseptet med domener er hentet fra CEFR. De fire domenene i CEFR, og i L12, er det offentlige domenet, det private domenet, arbeidslivsdomenet og opplærings-domenet. I CEFR omtales domenene som «områder for språk-handlinger», og domenene er slik sett ikke innholdsorienterte (Utdanningsdirektoratet, 2011, s. 17). L12 var tenkt som en læreplan med et ferdighetsfokus, men i og med at det nevnes ulike temaer under domenene, kan disse temaene oppleves som et slags «pensum». Temaene som er oppført under Domener i L12, endrer tydelig karakter fra A1 til B2. Denne endringen signaliserer at det ikke bare er en sammenheng mellom hva man kan snakke om på ulike nivåer, men også hvordan man kan gjøre det. Slik sett stemmer representasjonen av temaer i de ulike domenene godt overens med CEFRs eget postulat om at nivåene skal leses, tolkes og brukes både vertikalt og horisontalt (jf. Utdannings-direktoratet, 2011, s. 19-20).
3.2.1 Om delprøven «Skriftlig produksjon»
Materialet mitt fra KNs Norskprøve inneholder besvarelser fra delprøven for skriftlig produksjon. Besvarelsene er vurdert av to sensorer som uavhengig av hverandre har vært enige om nivåplassering. Hver besvarelse består av 2-3 tekster: På A1/A2-prøven og på A2/B1-prøven er det tre oppgaver, og på B1/B2-prøven er det to oppgaver. Oppgavene inviterer til følgende skrivehandlinger (uttrykt i kursiv i tabellen under):
skrive en
et kjent tema uttrykke egne meninger: Tabell 3.3: Taksonomi over oppgavene i KNs prøvebatteri (A1-B2)
Det aktuelle oppgavesettet finnes i sin helhet i vedlegg 2, og fordelingen av besvarelser er som følger:
• skrive en melding; i det aktuelle oppgavesettet skal meldingen være en invitasjon = 23 tekster (A1 = 15 og A2 = 8)
• beskrive et bilde = 38 tekster (A1 = 15, A2 = 15 og B1 = 8)
• fortelle om et kjent tema; i det aktuelle oppgavesettet skal eksaminanden fortelle om en jobb hun/han ønsker seg = 38 tekster (A1 = 15, A2 = 15 og B1 = 8)
• uttrykke egne meninger; i det aktuelle oppgavesettet skal eksaminanden forklare hvorfor hun/han vil lage en sommerfest i borettslaget der hun/han bor = 37 tekster (A2 = 7, B1 = 15 og B2 = 15)
• argumentere for en sak; i det aktuelle oppgavesettet velger eksaminanden mellom en A-oppgave om nasjonale språkkrav for barnehageansatte (N56-N60) og en B-oppgave om hvordan norsk natur kan gjøres tryggere (N39-N55) = 22 tekster (B1 = 7 tekster og B2 = 15 tekster)
I tillegg til de ulike skrivehandlingene utfordres eksaminanden når det gjelder tekstlengde. Det vil si at en ellers lik oppgave som finnes i to
prøvesett, vil ha ulikt krav til ordomfang. Dette gir grunnlag for å anta at man i prøvekonstruktet legger til grunn at produksjon av antall ord er et nivåskillende trekk i seg selv.
Til sammen består korpus, som gjennomgangen over viser, av 158 oppgavesvar fordelt som forklart over de fire rammeverksnivåene á 15 språkbrukere. I gjennomgangen av korpus opererer jeg likevel med én besvarelse per N, fordi å føre opp hver eksaminand flere ganger i en statistisk gjennomgang, er problematisk: «Premisset om uavhengige observasjoner tilsier at vi bare kan bruke én verdi – ett tall – fra hver språkbruker i en statistisk test.» (Jensen, 2018a, s. 461)
Fordelen med å samle hver eksaminands to-tre tekster i én besvarelse eller «tekst», er at premisset om uavhengige observasjoner oppfylles.
Ulempen er at de ulike karakteristikaene ved teksttypene ses bort fra. Det er en mulig svakhet, for det er ingen tvil om at både tetthet av og kompleksitet i SF-konstruksjonene vil kunne variere avhengig av hvilken teksttype det er snakk om. Det vil imidlertid ikke være rom innenfor undersøkelsen til å gjøre begge deler.
Besvarelsene fordeler seg dermed slik på de ulike rammeverksnivåene:
Nivå→
Prøve↓ A1 A2 B1 B2
A1/A2 N1-N15 N16-N23
A2/B1 N24-N30 N31-N38
B1/B2 N39-N45 N46-N60
Tabell 3.4: Fordeling av besvarelser mellom prøvene