• No results found

Nodekompleksitet og sentensiell kompleksitet på A1-nivå Nodekompleksitet og sentensiell kompleksitet handler om hvor mange

6 I bredden og i dybden: en nivåanalyse

6.1 A1-nivå: Gjennombrudd

6.1.3 Morfologisk kompleksitet:

6.1.4.2 Nodekompleksitet og sentensiell kompleksitet på A1-nivå Nodekompleksitet og sentensiell kompleksitet handler om hvor mange

fraser og hvor mange leddsetninger en SF-konstruksjon inneholder. I de foranstilte tilleggene i SF-konstruksjonene på A1-nivå finner vi ikke særlig mange eksempler på nodekompleksitet, og vi finner ingen eksempler på sentensiell kompleksitet (eventuell tolkning mellom hake-parenteser):

(5) De tu barnna (N2, A1-nivå)

(6) alle min Klassen <hele klassen min> (N7, A1-nivå) (7) min alle kollige <alle mine kolleger> (N10, A1-nivå) (8) de 2 barna (N12, A1-nivå)

(9) helt fint jobber <en helt fin jobb> (N12, A1-nivå)

Som vi ser, er konstruksjonene i (5) og (8) de mest vellykkete, og i begge disse konstruksjonene har språkbrukerne utvidet det foranstilte bestemmerleddet. Graden av kompleksitet i de foranstilte leddene på A1-nivå er ikke særlig høy: Av de totalt 189 foranstilte bestemmerne som brukes på A1-nivå, inneholder kun fire av dem en frase. Node-kompleksiteten i det foranstilte bestemmerleddet har dermed en frekvens på ≈ 2,12 %. Nodekompleksiteten i det foranstilte beskriverleddet er kun én forekomst av totalt 98 foranstilte beskrivere (inkludert konjunkter) på A1-nivå. Frekvensen blir dermed ≈ 1,02 %.

Når det gjelder etterstilt bestemmerledd (Ebest), bruker innlærerne på A1-nivå stort sett possessiver i dette tillegget, men hos N5 finner vi to eksempler på preposisjonsfraser med possessiv betydning, en vellykket preposisjonsfrase og et forsøk. Ettersom Ebest tas i bruk i mindre grad enn de foranstilte leddene, blir frekvensen av nodekompleksitet i Ebest likevel høyere enn i de foranstilte tilleggene: to tillegg av 31 ≈ 6,45 %.

I det etterstilte beskriverleddet (Ebesk) vil derimot graden av node-kompleksitet og sentensiell node-kompleksitet potensielt kunne være høy:

Vanligvis konstitueres Ebesk av en preposisjonsfrase eller en ledd-setning, som oftest en som-setning (adjektivisk leddsetning). Som redegjort for i tidligere kapitler i avhandlingen, ble derfor tilleggene i Ebesk merket som enten PF (preposisjonfrase), S (leddsetning), PF-S (preposisjonsfrase med en leddsetning som utfylling) eller ID hvis tillegget ikke lot seg definere inn i de tre foregående kategoriene. En samlet oversikt over alle Ebesk og klassifisering av dem for A1-nivå finnes i Oversikt 1 (i vedlegg 6).

En undersøkelse av nodekompleksitet i Ebesk viser høy forekomst av preposisjonsfraser (PF og PF-S). Sentensiell kompleksitet vil på A1-nivå stort sett bety at Ebesk består av en som-setning (merket S). Til sammen tas Ebesk i bruk 62 ganger (inkludert eventuelle sammensatte Ebesk) på A1-nivå, og fordelingen er slik:

Konstitusjon PF PF-S S ID

Antall 37 2 17 6 62

Tabell 6.3: Antall ulike konstitusjoner av Ebesk, A1-nivå

Oversikten i tabell 6.3 viser at det er preposisjonsfrasene som er i flertall i Ebesk. Det er dermed betydelig høyere grad av nodekompleksitet enn av sentensiell kompleksitet i Ebesk på A1-nivå: Om vi regner PF-S-konstruksjoner både som eksempler på sentensiell kompleksitet og node-kompleksitet, får vi et slikt forhold:

• nodekompleksitet = 39 når sentensiell kompleksitet = 19 ≈ 2,05 Språkbrukere på A1-nivå ser med andre ord ut til å bruke node-kompleksitet dobbelt så ofte som de bruker sentensiell node-kompleksitet i det etterstilte beskriverleddet. Dette er imidlertid et tverrsnitt av forholdet hele nivået sett under ett. På individuelt nivå stemmer dette forholdet kun for to av innlærerne i materialet (N4 og N12), og de fleste innlærerne på A1-nivå har mer enn dobbelt så høy grad av nodekompleksitet enn av sentensiell kompleksitet i Ebesk:

Figur 6.6: Nodekompleksitet og sentensiell kompleksitet i Ebesk på individnivå, A1-nivå

Vi ser i figur 6.6 at kun N5 har like høy grad av nodekompleksitet som av sentensiell kompleksitet, og vi ser, som nevnt, at høy(est) grad av nodekompleksitet dominerer. Det er likevel verdt å merke seg at fem av innlærerne i A1-delen av materialet (altså en tredjedel) faktisk har høyere grad av sentensiell kompleksitet enn av nodekompleksitet i Ebesk: N1, N2 (kun sentensiell kompleksitet), N6, N11 og N15. Det viser at også sentensiell kompleksitet tas tidlig i bruk når innlærere skal bygge ut SF-konstruksjonene de lager.

6.1.5 Innholdskompleksitet

Innholdskompleksitet vil naturlig nok kunne studeres i alle deler av SF-konstruksjonen, men jeg begrenser studien av innholdskompleksitet til konstruksjonens kjerne, og i denne gjennomgangen er både K0- og K1+-konstruksjonenes kjerner inkludert. Formålet med en studie av innholds-kompleksitet i SF-konstruksjonens kjerne er å få et inntrykk av ord-forrådets bredde. For å operasjonalisere en gjennomgang som kan gi et svar på dette, har jeg valgt å telle antall leksemer som forekommer i hver tekst. I denne gjennomgangen har jeg forholdt meg til tolkningen av

leksemet fordi jeg anser det som relevant for å få et inntrykk av innholds-kompleksitet på A1-nivå. Substantiv som jeg ikke har klart å gi en tolkning, har jeg ikke talt med. Et eksempel på et slikt substantiv er

?Thiafern (N3). Noen ganger er det imidlertid mulig å forstå hva som menes, men ordet er såpass avvikende at kontekst er absolutt nødvendig for å kunne utføre en tolkning:

(10) på vaggen hanger to torker en blå og råd. (N6, A1-nivå) Selv om konteksten gjør det mulig å tolke torker til håndklær, har jeg også valgt å se bort fra denne typen eksemplarer42. En opptelling av substantivleksemer brukt i tekstproduksjon på A1-nivå i materialet, gir følgende oversikt:

Figur 6.7: IK-types og IK-tokens av substantivlemma på individnivå, A1-nivå

42 Sett i lys av kompleksitetsmålet avledningskompleksitet er imidlertid konstruksjonen [to torker] interessant: Innlæreren kan ha avledet dette substantivet av verbet å tørke.

Det er vanlig i norsk å avlede substantiv fra verb (og/eller vice versa): å hoppe – et hopp, å spille – et spill. På enkelte arbeidsplasser (og skoler) kan en dessuten lese følgende oppslag på tørkepapirholdere på toaletter: Ett tørk er nok!

Figur 6.7 gir oss to innsikter når det gjelder substantiv i tekst. For det første viser figuren at det er relativt høyt gjenbruk av substantiv på A1-nivå: Det gjennomsnittlige forholdet mellom types og tokens er ≈ 24 % gjenbruk. Gjenbruksfrekvensen per substantiv i tekst på A1-nivå er med andre ord at hvert femte substantiv i løpende tekst har vært brukt tidligere i teksten. For det andre viser figuren at det er en del variasjon når det gjelder graden av gjenbruk av substantiv på A1: Enkelte innlærere har høyt gjenbruk, for eksempel N7 (≈ 35%) og N12 (≈ 33%), mens andre har lavt gjenbruk, for eksempel N5 (≈ 13%) og N2 (≈ 14%). Hoveddelen av innlærerne har et gjenbruk av substantiv mellom 20% og 30%:

Figur 6.8: Gjenbruk av substantivlemma, A1-nivå

For videre å studere innholdskompleksitet i SF-konstruksjonens kjerne, er det interessant å se på hvilke ord som brukes. Det er naturlig å anta at det vil være stort sammenfall i vokabularet i besvarelsene på A1-nivå fordi alle besvarelsene gjelder samme prøvesett. Oversikt 6 (i vedlegg 6) er en frekvensordliste over substantivlemma brukt i tekstene plassert på A1-nivå, og oversikten viser at substantivet barn har 50 forekomster og brukes av 14 av 15 innlærere. Innlæreren som ikke tar i bruk barn, bruker imidlertid de mer spesifikke substantivene jente og gutt. Klokke har 24

forekomster og brukes av 13 av innlærerne. Jobb har 22 forekomster, og dette substantivet brukes av 11 innlærere.

Ingen av substantivene på A1-nivå brukes likevel av alle språkbrukerne som har blitt plassert på A1-nivå i materialet, men de mest frekvente substantivene må kunne sies å ha kommet høyt opp i frekvensordlisten fordi de brukes av mange innlærere. Dette gir grunnlag for å anta at substantivene barn, klokke, jobb, katt, golv/gulv, familie, fest, hund, tann, mann, mat, bad, hilsen, bilde, venn, dame, jente, kjole og speil er en del av vokabularet hos (de fleste) andrespråksinnlærere av norsk når de er på A1-nivå.

Vi finner imidlertid også eksempler på enkelte substantiver som kun brukes av et fåtall innlærere, men som likevel fremstår frekvente i frekvensordlisten. Det skyldes at enkelte innlærere bruker enkelte lemma flere ganger i løpet av teksten. For eksempel bruker N11 lærer 7 ganger i teksten om hva som er hennes/hans drømmejobb: Det er å bli lærer.

Gjennomgangen av innholdskompleksitet i SF-konstruksjonens kjerne på A1-nivå i materialet viser at det ikke synes å være veldig stor bredde i vokabularet: Antallet ikke gjenbrukte substantiv (IK-types) varierer fra 57 (mest) til 25 (minst). Samtidig er det i CEFR ikke lagt til grunn at ordforrådet på A1-nivå er særlig bredt: «Har et elementært repertoar av enkeltstående ord og uttrykksmåter knyttet til bestemte, konkrete situasjoner.» (Utdanningsdirektoratet, 2011, s. 135). Denne beskrivelsen støttes av gjennomgangen av innholdskompleksitet i SF-konstruk-sjonenes kjerner i korpusets tekster på A1-nivå.