• No results found

Forskningsfeltets betydning for prosjektet og prosjektets posisjonering prosjektets posisjonering

1.1 Problemstilling og forskningsspørsmål

1.3.2 Forskningsfeltets betydning for prosjektet og prosjektets posisjonering prosjektets posisjonering

Underveis i arbeidet mitt er det særlig følgende impulser som har bidratt til systematisering av min kunnskapsakkumulering og -organisering:

(1) CAF-tradisjonen og forskning på kompleksitet og kompleksitets-utvikling i innlærerspråk og (2) hva den bruksbaserte tilnærmingen til språk og språklæring tilbyr når den ses i sammenheng med konstruksjonsgrammatikk. Disse impulsene vil jeg i det følgende se nærmere på.

1.3.2.1 CAF-tradisjonen og forskning på kompleksitet og kompleksitetsutvikling

Å evaluere språkferdigheter langs dimensjonene kompleksitet (eng.:

complexity), korrekthet (eng.: accuracy) og flyt (eng.: fluency), slik man gjør i CAF-tradisjonen, er ikke nytt innen andrespråkslæring, verken når det gjelder forskningsfelt eller praksisfelt. Tilnærmingen til CAF-triaden er likevel noe forskjellig: Praksisfeltet vil, i lys av egen og andres erfaring, anse triaden som et nyttig «redskap» for å vurdere språk-ferdighet og -utvikling. Dette perspektivet kommer også til syne når vurderingskriterer skal utvikles, jf. for eksempel navnet på vurderings-kriteriene til Norskprøven muntlig: Flyt, Uttale, Ord og uttrykk og Grammatikk4. Forskningsfeltet har i større grad vært opptatt av å identifisere og beskrive de tre språklige dimensjonene i CAF-triaden samt se på hvordan dimensjonene henger sammen og eventuelt har innflytelse på hverandre (Bulté & Housen, 2012, 2018; Gujord, 2021;

Housen & Kuiken, 2009; Lambert & Kormos, 2014; Ortega, 2015a;

Wolfe-Quitero et al., 1998). Det er forskningsfeltets tilnærming som er tydeligst når jeg undersøker sammenhengen mellom konstruksjoners kompleksitet og kompleksitetspotensiale og deres korrekthet.

Bram Bulté og Alex Housens forskning er sentral når det kommer til konstruktet kompleksitet. I «Defining and operationalising L2 com-plexity» (Bulté & Housen, 2012) har de en grundig gjennomgang av hvordan selve konstruktet kompleksitet kan forstås (s. 22). Et mer spesifikt analyseredskap for det jeg har kalt strukturell kompleksitet fant jeg imidlertid ingen steder. Det utviklet jeg selv, og jeg presenterer den nevnte teksten samt mitt eget analyseredskap mer inngående i kapitlene 4 og 5.

Dette analyseredskapet, som også har blitt brukt i merking av materialet, er naturlig nok skreddersydd for å håndtere substantivfrasen, eller

4 Vurderingsskjema for muntlig (med forklaringer): vurderingsskjema_muntlig_bm.pdf (kompetansenorge.no) (lesedato: 18.10.2021)

substantivfrasekonstruksjonen, som jeg har valgt å kalle den. Her har særlig Eva Berlages bok Noun Phrase Complexity in English (2014) vært viktig: Tanken om å se kompleksitet som et kontinuum blir utførlig drøftet hos Berlage, og hun har dessuten en grundig gjennomgang og eksemplifisering av hvordan ulike kompleksitetsparametere kan ses i forhold til hverandre.

1.3.2.2 Bruksbasert tilnærming til språk og språklæring og konstruksjonsgrammatikk

I mitt arbeid som lærer i norsk som andrespråk både for voksne og for barn, og som lærebokforfatter i norsk som andrespråk, har jeg alltid vært opptatt av hvordan språklæring kan forstås og beskrives – og også hvordan den kan iscenesettes og formidles som del av en større kontekst enn den klasserommet kan tilby. Dermed har jeg særlig vært opptatt av språket i bruk, og møtet mitt, først med kognitiv grammatikk (Langacker, 2013), og deretter konstruksjonsgrammatikk samt den bruksbaserte tilnærmingen til språk og språklæring, fant umiddelbar ressonnans for arbeidet med avhandlingens problemstilling: Hvordan realiserer og utvikler andrespråksinnlærere av norsk språklig kompleksitet?

Den bruksbaserte tilnærmingen til språk og språklæring tilbyr et rammeverk som ønsker å forklare både språkutvikling diakront, forstått som språklige endringsprosesser, og språkutvikling synkront, forstått som førstespråkstilegnelse og som læring av andrespråk, tredjespråk osv.

(Bybee, 2006, 2008; Ellis, 2003; Ellis & Larsen-Freeman, 2006; Ellis et al., 2016; Eskildsen & Cadierno, 2015; Goldberg & Casenhiser, 2008;

Nistov et al., 2018; Ortega 2015b; Tomasello, 2009): Hva er drivkreftene, og hva kan eventuelt forstyrre, bremse eller forhindre en utvikling?

Adele Goldbergs bok A Construction Grammar Approach to Argument Structure (1995) er basert på hennes doktorgradsavhandling fra 1992.

Her setter Goldberg begrepet «konstruksjon» inn i en historisk kontekst,

og hun forklarer hvordan forståelsen av begrepet har utviklet seg og hvordan det kan brukes for å forstå språkutvikling og språklæring. Innen bruksbasert tilnærming til språk og språklæring er konstruksjonsbegrepet sentralt på flere måter.

Eskildsen og Cadierno (2015) peker på at det er mulig å skille mellom (minst) to retninger innen bruksbasert tilnærming til språk og språklæring: Den ene tilnærmingen (CUB-SLA) undersøker hvordan konstruksjoner danner grunnlag for eksemplardrevet andrespråks-innlæring, og den er slik sett nært knyttet til konstruksjons-grammatikkens språkbeskrivelse. Den andre tilnærmingen (CA-SLA) har et litt annet fokus idet den «(…) focuses on language learning as a situated social activity (…)» (Eskildsen & Cadierno, 2015, s. 3).

Eskildsen og Cadierno uttrykker at det vil være tjenlig for en helhetlig forståelse av hvordan andrespråklæring foregår, i betydningen drives, utvikles, påvirkes og formes, å søke å kombinere de to retningene:

The L2 repertoire, then, is more than an inventory of symbolic units as defined in linguistic theory; it is also an interactional competence, a set of embodied resources for carrying out social actions. (Eskildsen & Cadierno, 2015, s. 6)

The Oxford Handbook of Construction Grammar (2013), redigert av Thomas Hoffmann og Graeme Trousdale, står sentralt i avhandlingens behandling av konstruksjoner og konstruksjonsgrammatikk. Særlig Hoffmann (2013, s. 307-328) er brukt i avhandlingen som et utgangs-punkt for diskusjonen som gjelder hvordan substantivfrasen kan forstås som en konstruksjon. I sin tur har jeg valgt å operasjonalisere konstruk-sjonen som tre konstruksjonsgrammatiske «nivåer» eller «stadier» i språklæringsprosessen, nemlig nivåene jeg har kalt erfaringsnivået, systematiseringsnivået og abstraheringsnivået.

1.3.2.3 Posisjonering av prosjektet

Undersøkelsene av SF-konstruksjonen og dens kompleksitet og kompleksitetsutvikling i innlærerspråk er avhandlingens omdreinings-punkt. I likhet med andre prosjekter som handler om andrespråkslæring, har det overordnete målet med og drivkraften for prosjektet vært et ønske om å forstå enda litt bedre og enda litt mer om hvordan andrespråk-læringsprosessen kan beskrives og hvordan den utvikler seg. Som jeg var inne på innledningsvis i dette kapittelet: Jo mer vi vet, jo bedre kan vi legge til rette for språklæring og for språkundervisning. Selv om prosjektet ikke har dreid seg om å validere deskriptorskalaer i CEFR, har det vært et ønske at prosjektet skulle kunne bidra med mer innsikt i hva språkferdigheter på de fire rammeverksnivåene i CEFR kan bestå av.

Når det gjelder prosjektets posisjonering, er det viktig å understreke at selv om prosjektet har hentet inspirasjon fra ulike steder, kjennetegnes det av kombinasjonen konstruksjonsgrammatikk og kompleksitetsmål og -analyse. Ved å foreta denne kombinasjonen mener jeg det skapes en mulighet for å identifisere og konkretisere hvordan SF-konstruksjonen, både som abstrakt størrelse og som system og erfaring, utvikler seg i innlærerspråk. Det er denne utviklingen jeg ønsker å illustrere i det jeg har valgt å kalle «en konstruksjonsgrammatisk læringspyramide».

Pyramiden presenteres først i kapittel 4, og den bidrar i oppsummeringen av kapittel 8 samt i kapittel 9.

Neste kapittel i avhandlingen handler om prosjektets teoretiske forankring, en forankring og avklaring som er viktig både i et ontologisk og et epistemologisk perspektiv. Prosjektet plasseres, som nevnt, innenfor en bruksbasert tilnærming til språk og språklæring, og da er det naturlig å innlede teorikapittelet med et sitat fra Vesaas’ Fuglane der Tusten forklarer hvorfor han skriver og for hvem.