Om en styrke er opprettet av andre sammenslutninger av stater enn FN, øker dette sannsynligheten for at mandatet skal

opp-fylles.

Dette resultatet står i

opposisjon

til min egen og andres

antakelse om sammenhengens art:

A carefullook at recent history demonstrates !hat peace-keeping under UN auspices, '" can be more successful

!han unilateral and bloc-related efforts ^to dampen military conflicts ....

Undersøkelsen taler altså for at FN-operasjoner har vært noe mindre effektive (mandatoppfyllelse) enn operasjoner i regi av

235 Tallene framkommer ved å "ulligne" komparasjoner som in-dikerer "positiv" sammenheng (P) mot komparasjoner som indikerer

"negativ" sammenheng (n) (se vedlegg 5). De "gjenværende" "posi-tive" eller "nega"posi-tive" komparasjonene divideres deretter med slutnings-basis (1) for den enkelte hypotese:

p - n

T

236 Robert C. Johansen: "UN Peacekeeping: The Changing Utility of Military Force", Third World Quarterly, Vol. 12, No. 2, 1990, s.

53-70.

ARSAI(S-MODELL

MANDAT- ^-0.17

Hl

,

_GIVENDE

ORGAN I

Hvis ^II FN-styrke"

,

så H2 og H3

·

•

· ·

• MANDAT- ^-0.14

·

• _{H2; GIVENDE}

·

,

· ...

ORGAN Il

?

!

! • 0.00

·

, _KONSENSUS

· ...

H3: I FN

\

1/ ,1/ _\1/

EFFEKTIV FREDSBEVARING

H4

,

KONFLIKT-TYPE

0.58

'" '"

ANTALL DEL- ^0.38

H5

,

_{TAKERE I}

KONFLIKTEN

__ ~1'JgI<;EN~-_ 0.36 H6: OPERATRIVE

KONSEPT

Figur 5.2.

andre sammenslutninger av stater. Men det er lov til il stille seg kritisk overfor et slikt funn: Det kan nemlig Ikke uteluk-kes at et bakenforliggende forhold reduserer FN-operasjonenes mulighet til å oppfylle mandatet. Det kan f.eks. tenkes at FN blir brukt som "en siste mulighet" i håndteringen av konflikter ingen andre sammenslutninger av stater tØr eller har mulighet til å engasjere seg i. Hvis FN på denne måten systematisk tildeles relativt vanskeligere oppdrag, er det ikke ovverrask-ende at FN -operasjoner i noen mindre grad og noe sjeldnere makter å innfri mandatforventningene. La meg illustrere med et engasjement av helt ny dato og som ikke omfattes av undersøkelsen - borgerkrigs-konfliktene i Jugoslavia:

Forvitringen av den jugoslaviske statsdannelsen ble lenge sØkt håndtert innenfor en (snever) europeisk ramme. "Jugoslavia-konflikten" ble av mange oppfattet som en "prøvesten" på EFs evne til å opptre som en aktiv sikkerhetspolitisk aktør på den

"all-europeiske arena" etter "Berlin-murens fall". EFs håndter-ingsforsøk spilte på mange måter falitt. Politiske motsetninger innenfor Fellesskapet og motstand fra spesielt Serbia, gjorde et tyngre fredsbevarende engasjement i regi av EF helt uaktu-elt. Dermed ble "ballen" for alvor spilt over til FN. Og i disse dager er det klart at en FN-styrke på 14.000 mannskaper vil bli utplassert i Kroatia. FN er ikke - som Tyskland - historisk belastet med et krigsengasjement på Balkan, og er ikke minst av den grunn bedre rustet politisk til å påta seg en fredsbevar-ende tredje-parts rolle i området. Samtidig er det - av grunner jeg skal påpeke til slutt - mye som taler for at enhver freds-bevarende styrke på Balkan skal få store problemer med å oppfylle et meningsfullt mandat. Om FN-styrken mislykkes, er det uansett liten grunn til å anta at en EF-styrke ville være rustet til å gjøre en bedre jobb. Om Fellesskapet hadde ment det, hadde det grepet anledningen på et tidligere tidspunkt.

*

Effekten av mandatgivende organ Il på den fredsbevarende innsatsen er svakt negativ (H2): Om en styrke er opprettet av FNs generalforsamling (snarere enn Sikkerhetsrådet), øker dette sannsynligheten for at mandatjorventningene innfris.

*

UndersØkelsen gir ingen stØtte for at konsensus-jorhold i FN påvirker effektiviteten

av

den fredsbevarende innsatsen (H3).

*

Effekten av konflikt-type på de fredsbevarende styrltenes evne til å oppfylle mandatet er betydelig og i overensstem -meIse med antakelsen i H4 (positiv sammenheng): Om en styrke utplasseres i en mellomstatlig konflikt (snarere enn i en borgerkrig), øker dette sannsynligheten for at mandatet ivare-tas pli en effektiv mdte .

.. Effekten av amall deltakere i konf/ikten på den fredsbevar-ende innsatsen er moderat positiv og dermed i overensstem-melse med antakelsen i H5: Om en styrke engasjeres i en konflikt med fli (to) militære deltakere, øker dette sannsynlig-heten for mandatoppfyllelse.

*

Og endelig: Effekten av styrkens operative konsept på den fredsbevarende innsatsen er moderat positiv og i overensstem-melse med formuleringen av H6: Om en styrke behersker et operasjonsomrdde som utgjør en buffer mellom partene, øker sannsynligheten for at mandatet oppfylles.

Det må understrekes at de to

første

sammenhengene (Hl og H2) er temmelig svake og at de derfor er ganske sårbare for de metodologiske usikkemets-faktorene som påpekes i vedlegg 8. Jeg bar derimot større tillit til at de sterkere positive sammenhengene i H4, H5 og H6 avspeiler reelle empiriske forhold.²³¹ Men rekkevidden av tilliten skal ikke strekkes ut-over det gyldighets-området som påpekes i ovennevnte ved-legg. Det må dessuten presiseres at forklarings-faktorene (explanans) i Hl, H2, H4, H5 og H6 er - ikke nØdvendige

237 Det er derfor ikke overraskende at mAlene for gamma og sentral-tendens taler for at årsaks-modellen som helhet har en ikke ubetydelig forklaringskraft. Se vedlegg 5 og 7.

eller tilstrekkelige - men medvirkende Arsaker:²³¹ De bidrar ikke til noe mer enn l Øke eller svekke sannsynligheten for at fredsbevarende innsatser skal oppfylle mandatforventningene.

Dermed er mye allerede sagt om den praktiske bruk av resul-tatene fra undersøkelsen. Undersøkelsen er tilbakeskuende (retrospektiv) - den omfatter den fredsbevarende erfaring fra 1956 til 1990. Undersøkelsen kan derfor ikke brukes til å trekke bombastiske slutninger om framtidige fredsbevarende engasjementer. Mye taler likevel for at forhold knyttet til

"arten konflikt" (H4), "antall konflikt-parter" (H5) og "opera-tivt konsept' (H6) bØr gis en seriøs vurdering ved planlegging av nye fredsbevarende innsatser. Det er vanskelig å se at disse faktorene er "overtaken by events" - av Gulf-krigen og opp-løsningen av Sovjet-staten - selv om de historiske omvelt-ningene ganske sikkert vil påvirke såvel innholdet som om-fanget av internasjonal fredsbevaring i tiden som kommer.

Virlrningen (implikasjonene) av disse historiske hendelsene er fortsatt lite forstått og bØr gjøres til gjenstand for nye under-søkelser. Men noen innsikter vil være "robuste" for omvelt-ninger, endrede rammebetingelser og "tidens tann". Og om man "glemmer" de bestandige og elementære betingelsene for effektiv fredsbevaring, er sjansen stor for at vi får et nytt

"Kongo" (ONUC) eller "Libanon" (UNIFIL og MNF Il). Borg-erlcrlgs-konfliktene i Jugoslavia kan bli en prøvesten på om

"gammel" kunnskap holder i en "ny" verden: Undersøkelsen gir en fredsbevarende styrke i Jugoslavia dårlige odds. For styrken vil sannsynligvis få "ufordelaktige" verdier på såvel

"konf1ikt-type" som "antall konfliktparter" og "operativt konsept". Den fredsbevarende styrken i Jugoslavia vil bli fulgt med argus-øyne i tiden som kommer.

238 Se ^fig. 5.2.

Vedlegg l:

Litteratmelll om bltemujo!ID!!!!1

In document Internasjonal fredsbevaring 1956-1990 (sider 138-143)