Fenomenet
internasjonal fredsbevaring ble knapt foregrepet somide.
Fredsbevaring er derfor et like nytt forskningsfelt som fenomenet selv - ca. 40 år gammelt Litteraturen om internasjonal fredsbevaring er idag likeful1t ganske omfattende.Med utgangspunkt i en relativt streng definisjon av inter-nasjonal fredsbevaring, har jeg funnet ca. 1200 bidrag av aka-demisk interesse. ,.. 24. Under arbeidet med en bibliografi om internasjonal fredsbevaring hadde jeg stor nytte av mindre liografier i bØker og avhandlinger. Utenriksdepartementets bib-liotek gav meg dessuten vederlagsfritt anledning til å søke etter litteratur i internasjonale databaser. NUPIs bibliotek, Universitetsbiblioteket og Nobel Instituttets bibliotek var til stor hjelp i anskaffelse av bibliografisk materiale. Forsvars- og utenriksdepartementet bekostet dessuten reiser til New York
239 Alle karakteristikker av litteraturen om internasjonal freds-bevaring er basert på et pågående bibliografisk arbeid ved Institutt
for Forsvarsstudier (IFS). Prosjektet er finansiert av IFS, Uten-riksdepartementet og Forsvarsdepartementet Hoveddelen av arbeidet er utført på Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) i perioden august 1989 til august 1990. Den engelskspråk1ige annoterte bibliografien vil utgis over et internasjonalt forlag i 1992, men foreligger i en fore-løpig utgave på NUPIs bibliotek: Gunnar Fermann: International Peacekeeping - A Selectively Annotated Bibliography (Oslo: Nor-wegian Institute of International Mfairs - Draft, October 1990).
240 Jeg har benyttet den samme definisjon som er lagt til grunn i den sammenliknende undersøkelsen. Se kapittel to.
241 Materialet innbefatter engelsk, fransk, tysk· og skandinavisk-språklige bøker, avhandlinger og artikler fra anerkjente fagtidsskrift·
er. Artikler fra aviser og magasiner er ikke inkludert i bibliografien.
og Paris der jeg kompletterte det innsamlingsarbeidet jeg hadde bak meg i Oslo.
En bibliografi tar sikte på å gjøre et avgrenset litteræn mat-eriale alment tilgjengelig gjennom klassifISering, annotering og indeksering. I forkant av innsamlingsarbeidet opererte jeg med et klassifIkasjonsskjema som måtte justeres flere ganger i "møte" med litteraturen. I forskning er det et krav at feno-mener skal klassifiseres i et sett av
gjensidig utelukkende kategorier.
Dette kravet vil imidlertid ikke fullt ut kunne innfris i klassifiseringen av etlitterært
materiale. Et system av gjensidig utelukkende kategorier vil forutsette en type unifor-mitet det sjelden er empirisk grunnlag for.I tvilstilfeller har jeg benyttet to løsnings-strategier: Der
mange
av grensetilfellene er relativt like, er det blitt opprettet en ny kategori. Der det ikke er grunnlag for opprettelse av nye kat-egorier, er innførselen plassert i to eller flere av deeksist-erende
kategoriene. Studier som omhandler både juridiske og økonomiske aspekter ved fredsbevaring, vil således innføres både under "Case studies: Judicial and institutional" og "Case studies: Financial". Om studiensprimære
fokus er juridisk, vil dette markeres ved at innførselenannoteres
under kategorien"Case studies: Judicial and institutional". I kategorien "Case studies: Financial" vil studien likefullt stå oppført med full-stendige bibliografiske data, og med emne-ord og beskjed om alternativ klassifikasjon
Det bibliografiske materialet er klassifisert som følger:
l. General
2. Theoretical and conceptual 3. Case studies: Comparative 4. Case studies: Comprehensive
5. Brief reviews of several operations, conflicts, missions or institutions
6. Brief reviews of singel operation, conflict, mission or institution
7. Case studies: 1udicial and institutional emphasis
8. Case studies: Financial emphasis 9. Case studies: Military emphasis 10. Case studies: Political emphasis 11. Biographies and memoirs
12. Book reviews
13. Documentary collections 14. Bibliographies
En soretering av materialet etter profesjonsgrenser viser at lit-teraturen er dominert av jurister, historikere og militære fag-folk. I det siste ti-året er imidlertid fredsbevaring i tiltakende grad blitt gjenstand for politiske analyser og antropologiske studier. 1uristenes bidrag er i hovedsak samlet i kategori 7, mens historikernes bidrag er spredt pli tvers av klassifikasjons-systemet. Bidrag fra militære "praktikere" faller i hovedsak inn i kategoriene 9 og 11.
En annen observasjon er dominansen av beretninger, orienter-inger og sammenfatnorienter-inger av rent
empirisk
karakter. Mye av litteraturen har - ikke overraskende - oppstlltt som en refleks aven politisk utvikling: Da UNEF I ble opprettet av FNs gen-eralforsamling - og ikke Sikkerhetsrlldet - gav dette stØtet til en juridisk debatt omlovligheten
av dette vedtaket. Da ONUC ble involvert i kamphandlinger i Kongo, resulterte dette i en diskusjon omgrensene
for fredsbevaringsteknikken. Erfar-ingene med UNFICYP og UNDOF har dessuten fØrt til på-stander om at fredsbevaring erkontraproduktivt -
at fredsbe-varing fastfryser konflikter, snarere enn å gi et positivt bidrag til løsning av dem. Det er likeledes ikke tilfeldig at norske bidrag til litteraturen om fredsbevaring er konsentrert om de fredsbevarende styrker og observatørkorps hvor norske kont-ingenter har medvirket. Spissformulert kan man si at forsk-ningen omkring internasjonal fredsbevaring i hovedsak har vært enrefleks
av politiske, juridiske og militærebehov
knyttet til en økt etterspørsel etter fredsbevarende innsatser.Mye av litteraturen er av informasjonssøkende og utredende
karakter. Bare svært få bidragsytere har forsøkt il kople fredsbevaring til innsikter fra konfliktforskningen og andre teori-tunge forskningsfelt'"
Ovenfor nevnte jeg at den store majoritet av bidrag til litter-aturen om Internasjonal fredsbevaring er av rent