rede fra starten:
4.8. CMF I ROdeslalZImbabwe - med ledsager til politisk uavhengighet'"
Det hvite mindretallsregimet i det selvstyrte Redesia erklærte landet selvstendig i 1965. Verken Storbritannia eller andre land anerkjente den nye staten. Sanksjoner ble iverksatt i regi av FN. Den svarte frigjøringskampen kom snart igang under led·
else av "Patriotie Front" (PF). Det hvite mindretallsregimet under lan Smith slrulle likevel overleve i fjorten år.
Den 10. september 1979 åpnet Lancaster-konferansen som markerte begynnelsen på slutten for det hvite mindretallsregi-met i Rodesia. Det sterke intemasjonale presset og den stadig mer omfattende borgerkrigen hadde omsider brakt mindretalls-regimet til folhandlingsbordet Samtalene mellom representant-er fra mindretallsregimet, PF og Storbritannia, resultrepresentant-erte i en avtale (21. desember) for en fredelig overgang til svart fler-tallsstyre. Lancaster-avtalen bestemte at Storbritannia skulle styre Rodesia i en kort overgangsperiode og foIberede frie valg.'" De krigførende parter i borgerkrigen forpliktet seg på sin side til å respektere en våpenhvile under denne tiden. En fredsbevarende styrke ble stilt til rådighet for den britiske guvernøren til Rodesia, Lord Soames. "Commonwealth Moni-toring Force" (CMF) skulle overvåke våpenhvilen og ivareta lov og orden under valget
De første medlemmene av den fredsbevarende styrken ankom Rodesia allerede før Lancaster-avtalen var formelt undertegnet CMF var hovedsaklig en britisk styrke: Fem sjetteparter av
191 Foruten ovennevnte oversiktsverker, er framstillingen primært basert på Alastair M. Taylor & Henry Wiseman: From Rhodesia to
Zimbabwe: The Polities of Transition (New Yorlc: Pergamon Press, 1981).
192 Lancaster-avtalen er gjengitt i Wiseman & Taylor: From Rhodesia lo Zimbabwe, 1981, s. 157-161.
den 1500 soldater store styIken kom fra Storbritannia. Etter initiativ fra PF ble mindre kontingenter fra fire andre Sam-veldeland inkludert i styrken.'" CMF var altsA formelt en fler-nasjonal Samvelde-styIke, og sto i realiteten under britisk kommando. StyIkens militære sjef var en brite, som var dir-ekte underordnet den britiske guvernørens kommando.
CMF viktigste bidrag til sikring av vllpenhvilen bestod i Il samle de lØst organiserte og vidt spredte svarte geriljastyIkene.
CMF bevoktet dessuten de baser, forlegninger og flyplasser som de rodesiske styIkene disponerte.
Med annonseringen av valgresultatet i februar 1980, hadde CMF fullfØrt sin oppgave. StyIken trakk seg ut av Rodesia (nil Zimbabwe) i begynnelsen av mars. Det er ikke tvil om at CMF i hØY grad innfridde mandatforventningene. Til tross for 207 rapporterte brudd på vllpenhvilen, var ingen av episodene såpass alvorlige at de kunne true en oppfatning av at styrken
"enjoyed a remaIkable degree of success" ....
4.8.1. Sammenfatning
CMF var utplassert i Rodesia over en tre-måneders periode for li sikre en fredelig overgang til svart flertallsstyre. Ved å overvåke våpenhvilen bidrog CMF til å fullføre avvildingen av et kolonistyre forelØpig utsatt av etteIkommere etter hvite set-lere. CMF var ingen buffer-styrke. StyIken var, i likhet med ONUC, UNSF og UNFICYP (de ti første årene), spredt i et tynt lag over et større område. Og i likhet med ONUC og UNFICYP, var CMF engasjert i en borgeIkrigsliknendekon-flikt. Men til forskjell fra i Kongo og på Kypros, foretrakk partene i Rodesia-konflikten en fomandlingsløsning framfor
193 Australia, Fiji, Kenya og New Zealand ..
194 Wiseman & Taylor: From Rhodesia to Zimbabwe, 1981, s. 97.
ZAMBIA
BOTSWANA
ZIMBABWE
SOUTH AFRICA
o I
o
200
I '
2DD km
Kart 4.8.1. CMF - operasjonsområde
fonsatte kamphandlinger. Dette må være en hovedårsak til CMFs relative suksess.
4.9. MFO I Sinai • anonym vokter av Den egyptisk-Israelske fredsavtalen'"
Det trengtes et alternativ til UNEF IT da det ble klart at Sovjetunionen ville nedlegge veto i Sikkernetsrådet mot en fonsatt FN-rolle i Sinai.''' For en fredsbevarende styrke inngikk som et viktig element i Den egyptisk-israelske freds-avtalen fra 1979: Styrken skulle (i) organisere tilbaketrekning-en av israelske styJker til dtilbaketrekning-en internasjonale grtilbaketrekning-enstilbaketrekning-en, (ii) etablere en buffersone hovedsakelig på egyptisk side av den internasjonale grensen,'" (iii) sikre navigasjonsfrihet gjennom Tiran-stredet ved kontroll av Sharm-el-Sheik, og (iv) kontrol-lere at partene respekterte de avtalte styrkebegrensningene. Det var vanskelig å tenke seg realisering av Fredsavtalen uten en nøytral tredje-part som kunne stadfeste at de enkelte bestem-melser i avtalen ble respektert. Det var spesielt vanskelig å tenke seg at israelerne ville trekke sine stylker ut av de østlige deler av Sinai, uten ti kunne være sikker på at Egypt
over-195 Foruten ovennevnte oversiktsverker, er framstillingen primært basert på Frank Gregory: The Multinational Force - Aid or Obstac-le 10 Conflict Resolution? (London: Institute for the Study of ConfIiet, 1984), Mala Tabory: The Multinational Force and Observ-ers in the Sinai - Organization, SlrUCture. and Function (London:
Westview Press, 1986), og John MacKinlay: The Peacekeepers: An Assessment of Peacekeeping Operations at the Arab-Israeli Inter-face (London: Unwin Hyman, 1989), s. 160-198.
196 Se avsnitt 4.5.
197 Se kart 4.7.1.
holdt styrkebegrensningene."· Fredsavtalen sto og fallt mao.
med at amerikanerne kunne mekle
fram
et sikkerhetsammg-ement som ble oppfattet som en fullgod elStatning for UNEF Il.Egypterne og israelerne delte seg i dette spørsmålet Egypterne mente at UNEF kunne eIStattes av militære FN-observatører som allerede var utplassert i regionen (UNTSO).''' Israelerne Ønsket et sterlcere amerikansk militært engasjement på 5000 soldater. Amerikanerne var enige med israelerne i at noen hundre observatører ikke ville kunne stadfeste om styrlce-begrensningene ble overlJOldt. Men amerikanerne var samtidig skeptiske til at USA alene skulle garantere avtalen. Fredsavtal-en var meget upopulær blant de fleste arabelStater og i Kon-gressen var det politiske klima (etter Vietnam) lite fruktbart for nye amerikanske militære engasjementer. Ainerikaneme foretrakk derfor en bredt sammensatt flemasjonal styrice.
Denne posisjonen lå omtrent midtveis mellom det egyptiske og det israelske fOlSlaget og ble akseptert.
MFO overtok det mandat som UNEF Il var tiltenkt i Den egyptisk-israelske fredsavtalen. Styrken skulle bestå av 2500 soldater .... Og selv om MFO ville være dominert av amerikan
198 Fredsavtalen bestemte følgende styrkebegrensninger: Vest for buffersonen (sone C) kunne Egypt holde tilsammen 26.000 soldater, fordelt på 22.000 i sone A og 4000 i sone B. Israeleme fOlpliktet seg til å begrense sine styrker til 4000 mannskaper i en smal sone (sone D) øst for bufferen og den internasjonale grensen. Se forøvrig kart 4.7.1.
199 "United Nations Truce Supervision Organization" (UNTSO) be-står av noen hundre militære observatører som har vært utplassert i Midtøsten siden 1948. Observatørene ivaretar kontinuiteten i FNs tredje-part rolle i regionen, og har vært knyttet til flere av FNs fredsbevarende styrker i Midtøsten.
200 Protokollen for opprettelse av MFO er gjengitt i Mala Tabory:
l
\
E
ZONE
A
_._ Intornatlonal
... . boundary
ZONE
B
c
ISRAEL
\~-ZONE D
.. '.