Seks hypoteser om den fredsbevarende Innsatsen Innsatsen

På bakgrunn av spekulasjonene i avsnitt 3.1. fremmes seks hypoteser til forklaring av den fredsbevarende innsatsen:

Hl: Fredsbevarende styrker opprettet av FN er mer ef-fektive enn stylter opprettet av

andre (

ad hoc)

sam-menslutninger av stater.

54 MacKinlay: The Peacekeepers, 1989, s. 225-226.

H2: Fredsbevarende styrker opprettet av

Sikkerhetsrådet

er mer effektive enn styrker opprettet av

General-forsamlingen.

H3: Fredsbevarende styrker opprettet av et

samstemt FN-organ

er mer effektive enn styrker opprettet under

dissens.

H4: Fredsbevarende styrker engasjert i

mellomstatlige

konflikter er mer effektive enn styrker engasjert i

borgerkrigsliknende konflikter.

H5: Fredsbevarende styrker engasjert i konflikter med få

militære deltakere

er mer effektive enn styrker en-gasjert i konflikter med

flere militære deltakere.

H6: Fredsbevarende

buffer-styrker

er mer effektive enn

andre

styrker.

Felles for ovennevnte hypoteser er at de sikter mot fl forklare samme fenomen - variasjonen i den fredsbevarende innsatsen.

Årsak$- eller forklarings-faktorene er (direkte)

observerbare

i flere av hypotesene. De skal likevel reformuleres og presiseres (operasjonaliseres) sammen med de mer

abstrakte

faktorene:

Opl: Fredsbevarende

FN-styrker

oppfyller i høyere grad mandatet enn styrker opprettet i regi av

andre sam-menslutninger av stater.

Op2: Fredsbevarende styrker opprettet av

FNs sikker-hetsråd

oppfyller i høyere grad mandatet enn styrk-er opprettet av

FNs generalforsamling.

Op3: Fredsbevarende FN-styrker som enten;

(i) er opprettet av Sikkerhetsrådet uten at en eller flere av de fire veto-maktene Frankrike, Sovjetunionen,

Stor-britannia eller USA har avstdtt fra å stemme på resolu-sjonen,

eller;

(ti) er opprettet av Generalforsamlingen uten at en eller flere av de fire forannevnte stormakter har stemt imot, oppfyller i høyere grad mandatet enn FN-styrker som ikke innfrir ett av de ovennevnte kriteriene." 56

Op4: Fredsbevarende styrker engasjert i konflikter der de viktigste partene er stater oppfyller i høyere grad mandatet enn styrker som er engasjert i konflikter der aktørene er grupper innenfor en stat.

OpS: Fredsbevarende styrker engasjert i konflikter med to militært deltakende lokale eller regionale part-er oppfyller i hØyere grad mandatet enn styrker

en-gasjert i konflikter med flere enn to deltakere.

55 Når jeg benytter stemmegivningen til kun fire stormakter som indikator på konsensus·forhold, skyldes dette at den femte veto-makten - Kina - ikke har demonstren den samrnme evne til til å på-virlce styrkenes innsats. Folkerepublikken Kina holdes dessuten uten-for fordi landet har inntatt en prinsipielt skeptisk holdning til fredsbevaring i regi av FN. Kinas monomane dissens kan vanSkelig tolkes som situasjonsbestemt opposisjon til en spesiell fredsbevarende styrke, men er snarere uttrykk for en kontinuerlig motvilje mot å la FN tilta seg nye oppgaver innenfor feltet "internasjonal fred og sik-kerhet". Endelig er Kina problematisk fordi Kinas veto-rett til ulik tid er disponert av forskjellige regimer - Nasjonalist Kina (Formosa /faiwan) og Folkerepublikken.

56 . Når jeg velger å stille strengere krav til dissens i Generalfor-samlingen enn i Sikkerhetsrådet, skyldes dette at stormaktene i først-nevnte organ kan stemme imot opprettelsen aven styrke uten at res-olusjonen dermed nedstemmes. I Sikkerhetsrådet vil derimot en neg-ativ stemme føre til at styrken ikke blir opprettet

Op6: Fredsbevarende styrker utplassert meUom partene i konflikten er mer effektive enn styrker som er utplassert blant partene.

Det framgår av presiseringen (operasjonaliseringen) ovenfor at de seks årsaks-faktorene (explanans) tilordnes to verdier (diko-tomisering). Det samme gjelder klassifiseringen av det empir-iske materialet (elleve styrker) i spØrsmMet om effektiviteten av den fredsbevarende innsatsen (explanandum):"

Årsaks-faktor i Hl: Mandatgivende OIgan I

- FN vs. Andre sammenslutning av stater

Årsaks-faktor i H2: Mandatgivende organ Il

- FNs sikkerhetsråd vs. FNs generalfor-samling

Årsaks-faktor i H3: Konsensus i FN

- Samstemt vedtak vs. Dissens Årsaks-faktor i H4: Konflikt-type

- Borgerkrigsliknende konflikt vs. Mellomstatlig konflikt Maks-faktor i H5: Antall deltakere i konflikten

- To aktører vs. Flere aktØrer Årsaks-faktor i H6: Styrkens operative konsept

- Buffer-styrke vs. Annen rolle

57 Dikotomisering reduserer tolknings-problemene knyttet til resul-tatene av den sammenliknende analysen. For en grundigere redegjør-else, se vedlegg 3.

Fornoldet som skal forldares

i Hl - H6: Effektiviteten av den fredsbevarende innsatsen

- HØy grad av mandatoppfyllelse vs. Lav grad av mandatoppfyllelse 3.3. Arsaks-modell

Alle de ovennevnte hypotesene tar sikte på å forklare samme fenomen - forskjeller (variasjoner) i den fredsbevarende inn-satsen. Det er derfor meningsfylt å innarbeide påstandene om årsaks-sammenheng i en overordnet modell. I den sammenlikn-ende analysen tar jeg ikke bare sikte på 11 teste hypotesene enkeltvis. Jeg vil dessuten beregne årsaks-modellens

samlede

evne til å forklare variasjonen i den fredsbevarende innsatsen (forklaringskraft)."

En

presisering gjenstår før beskrivelsen av de elleve styrlcene som inngår i den sammenliknende analysen: Hvilken (detenni-nerende) status har de seks ovennevnte årsaks-faktorene? Hvor årsaksmessig

tvingende

er de i relasjon til det fornold de tar sikte på å forklare? Nænnere bestemt: Skal forklarings-faktor-ene i Hl - H6 forstås som

tilstrekkelige, nødvendige eller

medvirkende årsaker til variasjonen i den fredsbevarende innsatsen?

En

tilstrekkelig

betingelse er en årsak som når den har en spesiell verdi

alltid

vil frambringe en spesiell effekt på den avhengige variabel. Om årsaks-faktoren i f.eks. H3 skal gis status som en tilstrekkelig årsak, må jeg kreve at

alle

styrlcer som er opprettet av et samstemt Sikkernetsråd eller General-forsamling "scorer" hØyt på mandatoppfyllelse

uansett

hvilke verdi styrlcene har på øvrige årsaks-faktorer. En

nødvendig

betingelse er en årsak som må være tilstede for at en spesiell

S8 Se vedlegg 5.

hSAKS-MODELL

MANDAT-Hl: GIVENDE

ORGAN I

• Hvis "FN-styrke"

så H2 og H3

·

• _!

·

MANDAT-H2: GIVENDE

...

^{ORGAN Il}

. . . . . . . .

^KONSENSUS

~

H3: I FN

\I! \Il

EFFEKTIV FREDSBEVARING

KONFLIKT-^TYPE

'I'

^I

"

^I

H4:

ANTALL DEL-H5: TAKERE I

KONFLIKTEN

STYRKENS H6: OPERATIVE

KONSEPT

Figur 3.3.1."

59 Heltrukken linje angir årsaks-sammenheng. Prikket linje antyder at H2 og H3 bare er relevante for enheter med en bestemt verdi p~

den uavhengige variabelen i Hl ("FN-stvrke"t

effekt på den avhengige variabel skal opptre." Om årsaks-faktoren i f.eks. Hl skal gis status som nØdvendig årsak, må jeg kreve at ikke noen av styrkene som oppfyller mandatet gjør dette uten samtidig å være opprettet av FN."

Det er lite sannsynlig at noen av de seks årsaks-faktorene inn-frir de strenge kravene til en tilstrekkelig eller nØdvendig årsak. I samfunnsvitenskapen er det uvanlig å kunne påvise tilstrekkelige eller nØdvendige årsaker." Når jeg har presenten hele seks hypoteser om årsaken(e) til variasjonen i mandatopp-fyllelse, er ikke dette fordi jeg tror fem av hypotesene vil avkreftes og at en vil stå igjen bekreftet (styrket) i en tilstrek-kelig eller nØdvendig forstand. Fonnuleringen av et større

antall hypoteser er snarere basen på en antakelse om at flere forhold bidrar til variasjonen i mandatoppfyllelse. Det er lite sannsynlig at en enkelt1aktor er så avgjørende at verdien på de andre årsaks-faktorene blir uten betydning for utfallet av den fredsbevarende innsatsen. Arsaks-faktorene i de seks hypo-tesene må denned betraktes som medvirkende årsaker i forldar-ing av den fredsbevarende innsatsen: En fordelaktig verdi på en eller flere av årsaks-faktorene øker sannsynligheten for at en styrke skal innfri mandatforventningene. Dette relativt lavere ambisjons-nivået er allerede foregrepet i formulering av hypotesene. Bruken av adjektivet "mer ... enn" indikerer nett-opp at det her dreier seg om medvirlcende årsaker.

60 Se John Brewer ^& AIben Hunter: Mullimethod Research - A

Synthesis of Styles (London: Sage Publications Inc., 1989), s. 149 og Ottar Hellevik: Forskningsmetode i sosiologi og statsvitenSkap (Oslo: Universitetsforlaget, 1980), s. 56, 346-353.

61 Om expIanans i Hl skulle gis status som bilde en tilstrekkelig og en nødvendig betingelse for mandatoppfylIelse, måtte jeg ikke bare kreve at alle styrker som er opprettet av FN oppfyller mandat-forventningene, men dessuten kreve at ingen styrker opprenet av andre sammenslutninger av stater innfrir disse forventningene.

62 Hellevik: Forskningsmetode, 1980, s.348.

I neste kapittel følger en beskrivelse av de elleve enhetene som inngår i den sammenliknende analysen. Presentasjonen av det empiriske materialet er tilrettelagt for en klassifisering langs de egenskaps-dimensjoner som inngår i hypotesene.

In document Internasjonal fredsbevaring 1956-1990 (sider 34-42)