Presisering av "effektiv fredsbevaring"

Hva innebærer karakteristikken "effektiv" fredsbevaring? Hvilk-en målestokk skal legges til grunn i vurderingen av den freds-bevarende innsatsen?

Når det lenge rådet en ganske utbredt skuffelse over FNs fredsbevarende innsatser. kan dette i noen grad forklares ved at det er lagt en forkjært målestokk til grunn for vurderingen:

Istedet for å undersøke hva styrlcene faktisk er utplasserte for å gjøre. har styrlcene blitt kritisert for at partene ikke har vært villige til å ta skritt for å bilegge eller løse konflikten. En slik kritikk er feilplassert ettersom fredsbevarende styrker verlcen er opprettet eller utstyrt for 11 innfri politiske målsettinger. En klart mer realistisk og rimelig målestokk for vurderingen av den fredsbevarende innsatsen, er 11 undersøke hvorvidt en styrlce oppfyller mandatet." Den sentrale oppgaven - og hva

2S Alan James: Peacekeeping in International Polities, 1990, opererer med en universliste som innbefatter hele 57 fredsbevarende opera-sjoner. Når James opererer med et så stort antall operasjoner skyldes det dels at han gir "peacekeeping"-begrepet en vidtfavnende betyd-ning, og dels at han inkluderer observatØr-kOl]ls i sin analyse. Det kan rettes ID innvendinger mot en slik avgrensning: For det første kan man spØrre om det er fruktbart 11 behandle observalØr-korps og styrker under ett. Dernest - og relatert til førstnevnte - kan det stilles spørsmålstegn ved om alle de 57 operasjonene er sammenliknbare

langs de dimensjoner James gjør teoretisk relevante.

26 Dette kriteriet har både Kjell Skjelsbæk og George L. Sherry lagt til grunn. Se Kjell Skjelsbæk: "UN Peacekeeping: Expectations. Limi-tations and Results: Fort y Years of Mixed Experience". i Indar Jit Rikbye & Kjell Skjelsbaek (Red.): The United Nations and Peace-keeping. 1990, s. 52-54, og George L. Sherry: "The United Nations,

man kan kalle de fredsbevarende styrl<:ers minste felles multi-plum - er å ivareta

"lov og orden"

blant en sivilbefolkning der statsmaktens autoritet har brutt sammen (politi-funksjoner), eller å overvåke en

vdpenhvile mellom bevæpnede parter.

^rI Det er styrkenes evne til å innfri slike mandatforventninger, som skal legges til grunn for effektivitets-vurderingen.

Fredsbevaring ("peacekeeping") er en "sekundær" aktivitet i re-lasjon til aktiviteter som er rettet inn mot å gi et mer

politisk innhold

til fredsbegrepet ("peacemaking"). Fredsbevaringens moderate ambisjonsnivå kan illustreres med utgangspunkt i Galmng/Mitchells tre-delte konfliktbegrep:28

Konflikt er definert som "forekomsten av uforenlige målset-tinger eller verdier mellom aktØrer innenfor et sosialt sys-tem"." Dette er

kjernen

i og det

objektive grunnlaget

for

enhver manifestasjon av konflikt.'" Denne interessemotsetning-en - konfliktinteressemotsetning-en - kan "ligge" latinteressemotsetning-ent, eller bli manifestert på ulike nivåer. Man kan tenke seg en

opptrappings-stige

der (i)

"forekomsten av

uforenlige målsettinger",

kan motivere (ii)

International Conflict, and American Security" , Political Science Quarterly, 1986, s. 759·761.

27 Andre oppgaver kan være å samarbeide med Røde Kors om humanitære oppgaver, fylle administrative funksjoner og veilede til-baketrekning av fremmede styrker.

28 Se fig. 2.2.l og 2.2.2.

29 Johan Galtung: "Conflict As a Way of Life", i Hugh Freeman (Red.): Progress in Mental Health (London: Churchill, 1969), s. 486.

30 Jeg skal her forbigå det problem som ligger i muligheten for irrasjonell konflikt - dvs. manifestering av konflikt mellom aklØrer som ik/æ har uforenlige målsettinger og verdier. Dette er konflikt-manifestasjon av typen "blind vold". En Galtung ville kanskje sagt at slik vold ikke var irrasjonell, men en fortvilt - men likefullt begrunnet - reaksjon på strukturell (upersonlig) vold.

(i) Konflikt

("uforenlige målsettinger")

(H) Holdning

("konflikt-bevissthet")

(iii) Atferd

("kamphandlinger") Figur 2.2.1.³¹ utviklingen av jiendebilder og en konjlikt-psykologi (den objektive konflikten erkjennes), som i neste omgang kan rett-ferdiggjøre (iii) kamphandlinger i forsvar eller realisering av disse interessene." " Denne typologien over konflikt-nivåer korrensponderer i all hovedsak med siktemålet for tre typer kOliflikthåndtering: (i) KOIifliktløsning Innebærer at grunnlaget for konflikt faller bort - at der ikke lenger foreligger "uforen-lige målsettinger" mellom aktØrer. (H) Konjliktbileggelse inne-bærer en drastisk demping av det erklærte fiendskap - aktØrene endrer holdning (erkjennelse) til hvordan konflikten skal "ad-ministreres"." (Hi) Fredsbevaring er - som sagt - rettet mot å

31 Fig, 2.2.1. er omarbeidet fra Robert B. Mitchell: The Structure of International Conflict (London: MacMillan, 1981), s. 16.

32 Se fig. 2.2.1.

33 MitcheU: International Confliet, 1981, s. 15-46.

34 Denne mellom-kategorien (bi/egge/se av konflikt) er vanskelig å definere. Aktørenes målsettinger er fonsatt uforenlige, men kan ha

bekrefte et opphør i kamphandlinger og etablere en type

"væp-net fred". Fredsbevatings-teknikken pretenderer altsl ikke Il skape fred i en dypere forstand (bIleggeIse eller løsning av konflikt)." Fredsbevaringens primære operative formM er be-grenset til Il pllse at "vlpnene tier", opprettholde lov og orden, og veilede militær tilbaketrekning.

vist seg for kostbare å forfølge med militære midler. Endring av pre-feranser kan også skje ved utviklingen av fellesinteresser, slik at relasjonen ikke lenger er karakterisert ved en null-sum struktur, men såkalt variabel-sum. Sadats "politiske helomvendig" viS-li-Vis Israel pl 70-tallet, var basert på en erIgennelse av at Egypt ikke kunne vinne over Israel militært. Ved å knytte gode forbindelser til USA og å inngå en fredsavtale med Israel, var det mulige for egypterne å realisere andre målsettinger. Fredsavtalen med Israel innebærer noe mer enn en væpnet fred og noe mindre enn fravær av uforenlige målsettinger: Avtalen uttrykker en vilje til å bilegge konflikten.

35 Se fig. 2.2.2.

KONFLIKT- TYPER KONFLIKTHÅNDTERING

NIVA (ambisjonsnivå)

Ingen eller

utilstr. Freds- Konflikt- Konflikt-(krig) bevaring bileggeise lØsning Ojektiv

interesse-

JA JA JA

^NEI

konflikt foreligger

Objektiv

interesse-konflikt

JA JA

^NEI NEI

elXjent (holdning) Interesse-konflikt

militært

JA

NEI NEI NEI

manifestert "Væpnet

(atferd) fred"

"Ja" og "Nei" referer til på hvilket nivå konflikten er manifestert.

Figur 2.2.2.

3. Forhold som kaD fo:rklønre

In document Internasjonal fredsbevaring 1956-1990 (sider 22-27)