ebJel_JoD. aV' det amkeD.de tilfelle - Internasjonal fredsbevaring 1956-1990

Evnen til li oppfylle mandatet (det jeg søker li forklare) og ISn av forldarings-faktorene må betraktes som

kontinuerlige

egen-skaps-dimensjoner.²⁶¹ De øvrige (fem) forldarings-faktorene er

diskrete -

dvs. egenskaps-dimensjoner som kan tilordnes "et

distinkt

antall verdier".Kl ¹⁰ Diskrete egenskaps-dimensjoner kan være

polytome

eller

dikotome.

polytom

dimensjon er tilordnet tre eller flere verdier. En

dikotom

dimensjon kun to.

I min undersøkelse er det bare forklarings-faktoren i H2 (mandatgivende organ i FN) som kan sies å være en

naturlig

dikotomi: Det er ikke mulig å forestille seg at fredsbevarende styrker skulle opprettes av andre FN-organer enn Generalfor-samlingen eller Sikkemetsrådet. I sammenliknende analyse er det

fordeler

(som skal påpekes nedenfor) knyttet til å tilordne egenskaps-dimensjoner bare

to

verdier (dvs. dikotomisere dem). Jeg har derfor valgt li

forenkle

de to kontinuerlige og de fire diskrete og polytome egenskaps-dimensjonene, slik at de

alle

betraktes som dikotomiserte dimensjoner ved klassifiser-ing av styrker (enheter).

Dette valget er ikke uproblematisk. Dikotomiseringen (todel-ing) av kontinuerlige og polytome diskrete

egenskaps-dimen-261 Jeg sikter til explanans i H3 - grad av konsensus ("samslemt-het") i FN.

262 Hellevik: Forskningsmetode, 1980, s. 38-39.

263 Dvs. explanans i Hl og H2 - typer manilatgivende organ, i H4 koTlfli/a-type, i H5 - antall militære deltakere i konflikten, og i H6 -operativt konsept.

sjoner vil nemlig kunne

"skjule" variasjoner inne1!for den enJcelte av

to gruppene/kategoriene -

og denned innebære et tDp

av i1!formasjon.

^fM Og om de

kategori-interne varia-sjonene'"

blir for

store,

blir det vanskelig å stadfeste hvorvidt samvariasjon mellom X (Arsaks-faktoren) og Y (fornoldet som slcal foddares) skyldes reelle empiriske fornold, eller om korrelasjonen (eller mangelen på sådan) i noen grad er resultat av et for grUlltnllSket (todelt) klassifikasjons-apparat. Det er derfor viktig å treffe tiltak som

reduserer

den kategori-interne variasjonen. Jeg kjenner to

strategier

med et slikt siktemål:

Den første går veien om en forbedring av klassifikasjonssys-temet. Den andre søker å overskride kategori-intem variasjon ved en utvidelse av antall enheter:

Kategori-intem variasjon kan minimaliseres gjennom å konstru-ere et mer finmasket klassifikasjons-system med større evne til li registrere variasjon langs en egenskaps-dimensjon. Når jeg har avstengt meg fra li gå denne veien, skyldes det tre tungt-veiende fornold:

(i) Det empiriske materialet (styrlrene) passer i

all hovedsak

inn i to klassifikasjons-kategorier. Om man f.eks. forsØkte å innordne tvilstilfellene UNT AG og UNFICYP (se fig. 4.12.1.)

264 .

Detre framkommer i fig. 4.12.1. der enhetene (styrkene) er klassifisert langs egenskaps-dimensjonen "grad av mandatoppfyl-lelse" . Sammen med Atte andre enheter er UNT AG vurdert som en

"effektiv" fredsbevarende innsats. En slik klassifikasjon fanger imidlertid ikke opp det faktum at UNT AG - pga. forsinket Ulplasser-ing - ikke maktet å sikre våpenhvilen de første ukene etter at mandatet trådte i kraft Dette er ikke nok til å plassere styrken i kategorien av "mindre effektive" innsatser, men bidrar likevel til å gjøre UNTAG til en problematisk klassijikasjoll. UNTAG var mindre effektiv enn de andre "effektive" styrkene, og bidrar således til å øke den kategai-inteme variasjonen i gruppen av "effektive" styrker.

26S Begrepet "kategori-illtern variasjon" har jeg funnet på selv etter forgjeves leting etter en dekkende betegnelse i metode-Iittetaturen.

i en

midlere

kategori (dvs. trikotomisert egenskaps-dimensjon-en), ville man finne at disse to styrkene har betydelig mindre til felles i mandatoppfyllelse enn de har med enhetene innen-for de grupper hvor de nA er klassifisert.

(ii) Et finmasket klassifikasjonssystem vil Øke sannsynligheten for at enkelte kategorier vil bli representert med svært fl eller ingen enheter. Sannsynligheten for dette er omvendt proposjon-al med antproposjon-all enheter i universet I en liten populasjon som omfatter omkring elleve enheter, vil det derfor være problem-atisk l operere med tre-fire verdier for hver egenskaps-dimen-sjon.

(iii) Ved

komparativ

kontroll for tredje-variabler skaper det

tolkningsproblemer

om det tilordnes mer enn to verdier pA egenskaps-dimensjonene. '" For med ytterligere verdier (kat-egorier) blir det vanskelig A stadfeste om et "avgjørende samsvar" eller en ':avgjørende forskjell" faktisk foreligger.'"

Disse tre innvendingene veier tyngre enn fordelene knyttet til mer finmasket klassifikasjon. Jeg har derfor tatt i bruk en annen strategi for å redusere den kategori-inteme variasjonen.

Strategien er i den komparative analyse-tradisjonen kjent under betegnelsen

"utvidelse",

og er primært anbefalt som teknikk for å øke antall enheter opp til et nivå der

statistisk

kontroll for tredje-variabler kan forsvares. ^UlEtter min oppfatning er

266 Kontroll bestAr i å isolere en sammenheng mellom en X og en y fra innvirkningen av andre og utenforliggende (dvs. bakenfor- og mellomliggende) forhold (faktorer).

'}fo7 Mer om dette i vedlegg 4: "Komparasjon som metode for testing av hypoteser".

'}fo8 Se Arend A. Ujphart: "The Comparable-Cases Strategy in Com-parative Research". ComCom-parative Political Studies. Vol. 8, July, 1975, s. 161-163.

teknikken like egnet til å redusere den kategori-interne varia-sjonen. Og det er i denne egenskap teknikken skal utlegges.

Betegnelsen "utvidelse" sikter til en utvidelse i antall enhet-er. Populasjonen (antall enheter i universet) kan Økes på to prinsipieh forskjellige måter:

(i) Synkront ved å inkludere nye (definitorisk likeartede) enhet-er på samme analyse-nivå (f.eks. fra noen stater til flere stat-er), eller ved å splitte opp enheter (f.eks. land) i flere enheter på et underliggende analysenivå (f.eks. landets ulike region-er). Felles for disse fonnene for "utadvendt" og "innadvendt"

utvidelse, er at søking etter flere enheter skjer langs en sam-tidig rom-akse - i et "ytre" eller et "indre" rom.

(ii) Endelig kan universet utvides diakront ved å splitte opp enheter langs en

tids-akse.

Om en slik oppsplitting av enheter i historiske faser skal bidra til å redusere den kategori-interne variasjonen, må det demonstreres at en enhets verdi på en egenskaps-dimensjon har endret seg vesentlig over tid. Det må dessuten angis et tidspunkt (et års-tall) for når denne endring-en fant sted.

Om utvidelse skal anvendes for å redusere den kategori-interne variasjonen må teknikken være forenlig med problem-stillingen og kunne begrunnes empirisk. Problemstillingen

"betingelser for effektiv fredsbevaring" utelukker veiken syn-kron eller diasyn-kron utvidelse. Derimot er det vanskelig å se at der er empirisk grunnlag for utvidelse langs en rom-akse (syn-kron utvidelse). Slik jeg har definert "internasjonal fredsbevar-ing" er det knapt flere enheter "å hente" i et "ytre

rom".'"

Hele populasjonen er allerede med i undersøkelsen. Det er dessuten vanskelig å se hvordan en fredsbevarende styIke skal kunne splittes opp langs en rom-akse ("indre rom"). Skulle

269 Se avsnitt 2.1.

man legge et geografisk eller et funksjonelt kriterium til grunn? Og hvordan skulle disse kunne begrunnes?

Synkron utvidelse lar seg altså vanskelig forsvare som strategi for å redusere den kategori-interne variasjonen Heldigvis er diakron utvidelse desto mer egnet. Det viser seg nemlig at enkelte styrker varierer betydelig over tid på noen av egen-skaps-dimensjonene. Ved å splitte opp enheter langs en tids-akse, vil jeg ikke bare få flere enheter og ta bedre vare på de infonnasjoner som ligger i det empiriske materialet. Ved sam-me grep reduseres dessuten den kategori-interne variasjonen.

Dette illustreres i fig. 4.12.1. der det opprinnelige universet på elleve enheter er utvidet til tolv som følge aven diakron oppsplining av UNFICYP. Den empiriske beskrivelsen fortalte at UNFICYPs evne til å oppfylle mandatet variene betydelig over tid."· UNFICYP var en langt mer effektiv styrke etter delingen av Kypros i 1974. Ved å splitte opp styIken i to en-heter - et UNFICYP før og et UNFICYP etter 1974 - ble det mulig å fange opp denne variasjonen i effektivitet selv innen-for et "minimalistisk" (dikotomisert) klassifikasjons-system.

Enhver diakron oppsplitting av enheter mfl være forankret i en dokumentert variasjon over tid. Dette innebærer at det empir-iske universets størrelse (antall enheter) vil kunne variere noe fra egenskaps-dimensjon til egenskaps-dimensjon. På dimen-sjonen "effektiviteten av den fredsbevarende innsats" opererer jeg med et univers på tolv enheter, mens jeg på en av de to egenskaps-dimensjonene knyttet til "mandatgivende organ" (FN eller andre) bare har elleve.

Variasjonen i størrelsen av de egenskaps-relevant universene vil dessuten forsteIkes som følge av at noen hypoteser adres-serer alle de elleve styrkene, mens andre hypoteser bare er

270 S e avsmtt .. '44

relevante å prøve mot en

undergruppe

av enhetene.'" m Dette skaper ikke problemer i den komparative prøvingen av den

enkelte

hypotese, men vil komplisere testingen av

total-modellens torklaringskraj't.m

Endelig kan den kategori-interne variasjonen reduseres ved å

ekskludere det avvikende tilfelle -

dvs. den eller de enheter som vanskelig lar seg innpasse innenfor et dikotomisert klassi-fikasjons-skjema.'" Når dette må oppfattes som en lite heldig vei å gå, skyldes det naturligvis at en slik prosedyre begrenser muligheten til å

generalisere

analyse-resultatene. Og det er jo nettopp

almen

kunnskap om internasjonal fredsbevaring jeg søker gjennom denne sammenliknende undersøkelsen. Ikke de-sto mindre har jeg på en av egenskaps-dimensjonene unnlatt å klassifisere en av enhetene. ^27' Og for andre egenskaps-dimensjoner finner jeg klassifIkasjonen av enkelte enheter såpass diskutabel at jeg har valgt å informere om dette.'"

Disse enheten blir imidlertid behandlet på lik linje med de

271 F.eks. vil det egenskaps-relevante univers knyttet til "mandat-oppfyllelse" bestA av elleve enheter, mens det for "grad av samstemt-het i Sikkerhetsrådet" bare består av Atte.

272 Antall enheter i de egenskaps-relevante universene er oppgitt sammen med klassifiseringen av enhetene (under klassifIkasjons-figurene).

273 Se vedlegg 5.

274 Det er under ingen omstendighet tilrådelig A "tilpasse terrenget til kartet". Om en enhet ikke passer inn i noen kategori, er det bedre A unnlate A klassifISere enheten langs denne egenskaps-dimensjonen, enn A "tre kategorien ned over hodet på data". Det bør dessuten

in-formeres

om tvilsomme klassifikasjoner.

275 Se avsnitt 4.16.

276 Se avsnitt 4.16., 4.17. og 4.18.

andre enhetene i den komparative analysen."" Men om enheten kommer i en fonn for "vippe-posisjon". vil dette måtte få konsekvenser for tolkningen av analyse-resultatet ....

277 Se vedlegg 5.

278 Se vedlegg 8.

Vedlegg 4:

In document Internasjonal fredsbevaring 1956-1990 (sider 161-168)