Strenge dokumentasjonskrav til vedlegg

Dagpengesøker har ansvaret for å innhente opplysningene som inngår i beslutningsgrunnlaget for dagpengevedtaket. At dagpengesøker er tildelt oppgaven er kostnadseffektivt for etaten, da det sparer etaten for å utføre den arbeidsoppgaven. Men det skal også ansvarliggjøre stønadssøkeren i forhold til opplysningene som avgis. En informant ansatt på Dagpengekontoret i Arbeidsdirektoratet forteller følgende om dette:

«Vi forsøker å dytte mest mulig av informasjonsinnhentingen over på stønadssøker, fordi da vet han hvilken informasjon vi etterspør. Det er bevisst av to årsaker. Det ene går på effektivitet i vår saksbehandling, og det andre går på at da vet han hva vi har.

En av grunnene til det er jo at i folketrygdloven står det at den som gir uriktige opplysninger kan straffeforfølges, og det er lettere å føle et ansvarsfritak for opplysninger andre har gitt enn de du har gitt selv. Det ansvarliggjør deg i forhold til situasjonen.»

Det at beslutningsgrunnlaget innhentes av stønadssøker er derfor en ordning som skal ha gunstige virkninger for søker også. Siden dagpengesøker har ansvaret for opplysningene som

gis, hevder informanten at søker i større grad vil oppleve seg som forpliktet til å gi riktig informasjon.

På den andre siden vil de strenge dokumentasjonskravene gjøre det vanskelig for dagpengesøker å unngå å gi riktig informasjon. Dagpengesøknaden krever en rekke kopierte vedlegg for å være komplett⁷⁸. Hvis ikke alle dokumentene er lagt ved blir resultatet avslag på søknaden. Vedleggene har som funksjon å bekrefte at opplysningene i søknaden er riktige.

Følgende vedlegg kreves til søknaden:

• Alle lønns- og trekkoppgaver og trygdeytelser for fjoråret

• Lønnsoppgave for desember hvis søknad skal behandles ved begynnelsen av året

• Skattekort

• Kopi av arbeidsavtalen for siste arbeidsforhold og eventuelle øvrige for de siste 12 månedene

• Bekreftelse på sluttårsak

Sluttattesten er viktig som dokumentasjon på at man er ufrivillig arbeidsløs. Er dagpengesøker frivillig arbeidsløs, må hun vente i 8 uker før dagpenger blir utbetalt. Har søker problemer med å få sluttattest fra arbeidsgiver, er arbeidskontoret behjelpelige med å skaffe den. En saksbehandler på arbeidskontoret forteller følgende om dette:

«Noen har problemer med å få den type opplysninger fra arbeidsgiver. Da kan vi gjøre unntak på kravet om at det er arbeidssøker selv som skal skaffe til veie nødvendig dokumentasjon, for da kan vi ringe eller skrive til arbeidsgiver. I følge sysselsettingsloven så har jo arbeidsgiver plikt til å gi opplysningene vi ber om. Det hender at arbeidssøkeren kommer og er helt fortvilet. De har 4 ukers frist på å levere søknaden etter at de har fått den utlevert, og de har purra og purra arbeidsgiver og får ikke noen respons. Da kan vi ta i mot søknaden sånn som den er, og så tar vi kontakt med arbeidsgiver og lager et internnotat på de opplysningene vi har.»

Så det finnes unntak fra dette kravet, men det skal en del til for at arbeidskontoret går inn og skaffer de nødvendige opplysningene. Folketrygdloven ble fornyet 1. januar 1997, og hva som godtas av blant annet lønns-og trekkoppgave var en viktig del av endringen. En informant ansatt i Arbeidsdirektoratet forteller følgende om det:

78 I Dagpengebrosjyren (Arbeidsmarkedsetaten 1997a s. 8-9) er det også listet opp en rekke andre dokumenter som det kan være nødvendig å legge ved, men her vil jeg kun gå nærmere inn på basisdokumentene.

«Kravet til at du skal ha gyldige lønns- og trekkoppgaver er ganske stort, og de skal være dokumentert. Det er definert i forskriften til den nye Folketrygdloven. f.o.m.

01.01.97. Lønns- og trekkoppgaver og trygdeytelser for fjoråret skal leveres som datautskrifter fra lignings- og trygdekontor og være stemplet og signert av tjenestemann. Det holder ikke med ligningskontorets tilsendte oppgaver. Årsaken til det har vært å minske behovet for forhåndskontroll og begrense dokumentfalsk. Før godtok arbeidskontoret lønns- og trekkoppgaver uten stempel og underskrift.»

Arbeidsmarkedsetaten har derfor redusert behovet for forhåndskontroll av inntektsopplysninger med de strenge dokumentasjonskravene. Uten godkjente underskrifter og stempel var det tidligere mye enklere å forsøke å «trikse til seg» et høyere dagpengegrunnlag. Eksempelvis sier en ansatt på et arbeidskontor at:

«Vi har blitt strengere på dokumentasjonen som vi tar i mot. Tidligere så tok vi i mot en lønns- og trekkoppgave uten å blunke. Det gjør vi jo ikke lenger. Det er fordi at blokker med lønns- og trekkoppgaver kan du kjøpe i nærmeste bokhandel eller i Narvesenkiosker. Og det oppdaget noen. Så hadde vi også noen som du kunne ta med deg på ligningskontoret, for å få de til å skrive ut hva du har hatt i lønn og sånn for hånd. Da var det enkelt å sette et tall eller to foran, eller en null etter. Vi har blitt en del strengere der, så vi har nok unngått misbruk på den måten.»

Arbeidskontoret har også strengere dokumentasjonskrav til attester, sluttattester og arbeidsavtaler fra arbeidsforhold. En ansatt informant i Arbeidsdirektoratet forteller følgende om det:

«I henhold til kvalitetssikringsrutinene godtas ikke rene påstander fra søkeren om at de er oppsagt og uforskyldt ledig og derfor ikke skal ha 8 ukers sanksjonen før dagpenger utbetales. Det skal dokumenteres.»

De strenge dokumentasjonskravene reduserer derfor behov for en forhåndskontroll av beslutningsgrunnlaget. Siden vedleggene skal være så godt dokumentert, er det ikke nødvendig med en ytterligere innholdsmessig kontroll av opplysningene.

Men før enkeltvedtaket treffes vil det være aktuelt å forsikre seg om at det ikke skjer feil i overgangen fra søknadsskjema til registreringsbildet. Det er derfor lagt inn formell maskinell kontroll i Dagpengesystemets dataprogram. Kontrollene sjekker da om de registrerte opplysningene er i samsvar med visse formelle eller innholdsmessig elementære krav.

Schartum (1997a s. 5) betegner en slik kontroll for inndata-kontroll. Inndata-kontroll er i første rekke en kontroll av at saksbehandler ikke taster inn feil opplysninger fra de

dokumenterte vedleggene til søknaden. Dette vil være inntastingen av variable verdier som navn, inntekt, antall barn, statsborgerskap. Schartum (1989) har i sin undersøkelse av dagpengesystemet blant annet sett nærmere på i hvilken grad det er etablert kontrollrutiner i dagpengesystemet for inndata-kontroll⁷⁹. Samtlige av inndata-kontrollene skal sikre at feltene i skjermbildene er utfylt på lovlig måte. Feltdefineringen i seg selv innskrenker noen valgmuligheter, siden det på forhånd for eksempel er definert antall posisjoner en variabel kan bestå av og om variablene er numeriske, alfabetiske eller alfanumeriske.

Det Schartum spesielt har sett nærmere på, er grenseverdier for inndataene⁸⁰. Grenseverdier vil si at registreringer av tall ikke kan overstige visse grenser. Schartum (1989 s. 27-34) vurderte samtlige kontrollverdier med et utenrettslig grunnlag⁸¹ som unyttige ut i fra et kontrollspørsmål. Ingen av grenseverdiene vil derfor ha noen praktisk verdi som et ledd i en forhåndskontroll av opplysningene. Et eksempel på dette er at kontrollverdien for maksimal utbetaling omgjort til prosent er satt til 1400% høyere enn det Dagpengesystemet tillater. Et annet eksempel på en kontrollverdi med liten praktisk verdi er at grenseverdien på skatteprosenten er satt til 80%. Siden dagpenger ikke beregnes ut fra inntekter som er større enn seks ganger folketrygdens grunnbeløp, vil aldri skatteprosenten bli så høy. Schartums undersøkelse kan derfor tyde på at inndata-kontrollen er for dårlig til å fange opp typiske inntastingsfeil. På den andre siden vil en type etterkontroll før vedtaket sendes parten som jeg tar opp i kapittel 6.2.3, ha mulighet til å oppdage samme type feil. I neste delkapittel skal jeg se nærmere på forhåndskontrollen av meldekortene.