• No results found

Selvbetjening av meldekortene

5. Forutsetninger for innføring av automatisert kontroll

6.2 Forhåndskontroll - etterkontroll

6.2.2 Selvbetjening av meldekortene

Når det gjelder utbetalingene av dagpenger baserer de seg som nevnt ikke utelukkende på søknaden. Det er dagpengemottakerens rapportering på de innsendte meldekortene som bestemmer hvor stor summen blir. Dagpengemottakeren sender meldekortene til Meldekortsentralen i Mo i Rana hver 14. dag. Forprosjekter til innføringen av Meldekortsentralen startet i 1988, men først i 1994 var alle arbeidskontor tilkoblet sentralen.

79 Det har ikke skjedd nevneverdige endringer siden 1989, og vurderingen er derfor like relevant.

80 Schartum (1989 s. 26) undersøkte også standardiserte verdier, og fant ut at dagpengesystemet har en rekke kontroller av dem med varierende kontrollnivå. Men i forhold til en rettslig vurdering fant han ingen forhold som trengtes å diskuteres nærmere.

Her vil jeg fokusere på hvordan behandlingen av meldekortene foregår, for å utforske i hvilken grad de blir forhåndskontrollert.

I Mo i Rana står det en optisk lesemaskin, som i løpet av 14 dagers perioden behandler ca. 1 million meldekort. Sentralen mottar nemlig alle meldekort, ikke bare meldekortene til arbeidssøkere som får dagpenger. Behandlingen av meldekortene er helautomatisert. En konvoluttåpningsmaskin åpner brevene arbeidssøkeren sender, deretter blir meldekortet skannet82 og mikrofilmet83. Deretter legges det et raster, det vil si et punktmønster, over meldekortet, og en hake på meldekortet er en merkesak for rasteret. Det er lagt inn verdier i forskjellige bokser ut fra avkrysningen, og merket brukes til å se om rasteret har blitt lagt en millimeter for langt ned eller opp. Så leser den optiske maskinen inn alle opplysningene, og etter det kjøres en kontroll på om utfyllingen av kortet er fullstendig og logisk i forhold til følgende fire kontrollspørsmål som er spesifisert på meldekortet:

• Har du hatt lønnet/ulønnet arbeid de siste 14 dager?

(Lørdag, søndag, kvelds- og nattarbeid medregnet.)

• Har du vært syk i løpet av de siste 14 dager?

• Har du hatt ferie i løpet av de siste 14 dager?

• Har du vært på kurs/utdanning i løpet av de siste 14 dager?

Krysser arbeidssøkeren av ja på et av disse spørsmålene, samtidig som han/hun ikke krysser av for antall timer, stoppes den automatiserte behandlingen av meldekortet. Personen kan for eksempel ikke motta dagpenger og ha vært på ferie samtidig, eller krysse av ja for å ha jobbet, uten at det er kryss for antall timer. Alt dette blir sjekket, og kontrollen er spesielt omfattende for arbeidssøkere som mottar dagpenger. Opplysningene blir også logisk kontrollert mot opplysninger meldekortsentralen får overført fra Totalsystemet. Det er etablert spesifiserte utganger hvis kortet ikke er fullstendig og logisk utfylt i forhold til tidligere opplysninger

81 Schartum (1989) kritiserte også en grenseverdi som han vurderte at hadde tvilsom rettslig holdbarhet. Å bruke 40 timers uke som grense for normal arbeidstid, er kun en tolkning av en forskrift til arbeidsmiljøloven.

Forskriften setter ikke noen absolutt grense.

82 Skanne vil si å omgjøre et dokument eller fotografi til et elektronisk bilde. De enkelte dataene blir da ikke digitalisert.

83 Både det skannede og mikrofilmede bildet lagres, og etter at prosessen er ferdig arkiveres også det originale meldekortet.

eller i forhold til Totalsystemets opplysninger. En informant jeg intervjuet på Arbeidsdirektoratet jobber blant annet med dette:

«Og så har man definert, det er noe av det jeg jobber med, hvordan programmet skal fungere ordinært og i særtilfeller; hvilke tilfeller man ikke skal anvise maskinelt, hvilke tilfeller man skal det, bare gå til arkiv, oversendes arbeidssøker, oversendes Arbeidskontor og så videre.»

Kortet går til arkiv hvis arbeidssøkeren ikke mottar dagpenger eller stønadsforholdet er stanset. Hvis arbeidssøkeren har sendt inn et ufullstendig kort, for eksempel at hun ikke har fylt ut timer for lørdag og søndag eller underskrevet kortet, returneres automatisk en fotostatkopi av meldekortet til personen med en kommentar om hva som er feil. Da oversendes også et nytt meldekort og en ny konvolutt med beskjed om at det må fylles ut en gang til. Meldekortene sendes til det lokale arbeidskontoret hvis det er noe ulogisk i utfyllingen. For eksempel når det gjelder spørsmålet om utdanning, er det i Totalsystemet et Ja-felt for at utdanningen er godkjent og gir rett til dagpenger. Dette kontrolleres mot opplysningene som er registrert på dagpengemottakeren i Totalsystemet. Krysser man av i Ja-feltet når man er registrert med en utdanning som ikke er godkjent, vil systemet sende kortet til det lokale arbeidskontoret som sjekker det ut nærmere. Hvis alt er i orden beregner systemet hva den enkelte dagpengemottaker skal få utbetalt på grunnlag av avkrysningene på meldekortet.

Kontrollene før utbetaling84 kan derfor avdekke at dagpengemottakeren ikke tilfredsstiller vilkårene for å være reell arbeidssøker. Men siden behandlingen av meldekortene er helautomatisert, finnes det ingen form for innholdsmessig forhåndskontroll av de avkryssede arbeidstimene. Dette betyr at grunnlaget for selve anvisningen ikke blir kontrollert.

Rapporteringen på meldekortene er et godt eksempel på en type selvbetjening i forhold til forvaltningen som jeg beskrev i kapittel 5.3. Schartum (1994a s. 38) hevder at: «(...) i den selvbetjente forvaltningen utreder parten de faktiske og rettslige forhold selv og får saksopplysningene matet inn i forvaltningens edb-system. Resultatet kommer i posten eller via tele-/datanettet til PCen.» I forhold til innsendelsen av meldekortene er det nettopp det som skjer. Dagpengemottakeren sender inn et ferdig utfylt meldekort, og behandlingen av

84 Det vil si at kontrollene er lagt inn både før og etter anvisning, men før pengene utbetales til dagpengemottaker.

meldekortene er deretter helautomatisert. Resultatet kommer i form av en utbetaling på kontoen. En informant ansatt på Dagpengekontoret i Arbeidsdirektoratet som arbeider med Meldekortsentralens rutiner, forklarer hva som er årsaken til at de har valgt en slik løsning:

«Det med å basere seg på tillit har en sammenheng med at det er så mange dagpengemottakere. Og tenk om vi skulle kontrollere alle før vi utbetalte, det ville ta en evighet. Så sett i det lyset er det naturlig at man kontrollerer noe i ettertid. Det vi gjør er å la dagpengemottakeren si at jeg tror at jeg har rett til penger, og så oppgir de så og så mye. Så anviser vi løpende for at det må gå litt fort, og stikkprøvekontrollerer etterpå istedenfor. Vi har heller lagt vekt på effektivitet, også i stor grad siden det er en stønad som omfatter mange mennesker.»

Ifølge samme informant har Finansdepartementet kritisert etaten for den manglende innholdsmessige forhåndskontrollen av opplysningene. En del av ordlyden i økonomireglementet er basert på at forvaltningsorganet mottar søknader og vurderer dem, så er det en budsjettdisponeringsfullmektig som avgjør om personen skal få utbetaling. Deretter kontrollsignereres vedtaket og pengene utbetales. Informanten sier følgende om kritikken:

«Kritikken fra departementet går på at opplysningene på meldekortet ikke kontrolleres, og at vi faktisk baserer oss på tillit. Så forsvarer vi det med at det vil være veldig tungt, unødvendig masete og ubehagelig om man skulle kontrollere alle før utbetaling. Og siden vi har en etterfølgende kontroll, så er vi forpliktet i henhold til den også å jobbe med misbrukssaker.»

Det er fremdeles uklart om arbeidsmarkedsetaten må søke om spesifikt unntak fra økonomireglementet, eller om den kan forutsette at stikkprøvekontroll etterpå godkjennes.

Det sentrale spørsmålet er da om forvaltningen kan basere seg på omgjøringsvedtak, framfor å sikre at anvisningene blir korrekte i første omgang.

Jeg viste i forrige delkapittel at opplysningene dagpengesøker innhenter til dagpengesøknaden gjennomgår en manuell innholdsmessig kontroll, i og med at vedleggene må dokumenteres.

Denne type dokumentasjon mangler fullstendig i forhold til opplysningene som avgis på meldekortene. Relasjonen dagpengesøker- og mottaker har i forhold til etaten, blir i begge tilfeller beskrevet som et tillitsforhold. Den store forskjellen er i hvilken grad dagpengesøker-og mottaker må dokumentere opplysningene. I neste delkapittel skal jeg beskrive etterkontrollen av beslutningsgrunnlaget for dagpengevedtaket. Og som fremstillingen har vist så langt, vil det ikke være særlig behov for en innholdsmessig kontroll etter at vedtaket er fattet, på grunn av de strenge dokumentasjonskravene til beslutningsgrunnlaget.