Spjærøy Arbeiderparti kvinneforening

15

8. desember 1908 ble man enige om å opprette en kvinneforening på Spjærøy, og i januar påfølgende år startet foreningen opp. På møtet den 13. januar 1909 ble retningslinjer for foreningen lagt, og man stemte over foreningens lover og formål. Sommeren 1910 ble man enige om å slutte seg til Kvinneforbundet, men dette ble tydeligvis ikke gjennomført, for på et møte i mai 1915 ble man på nytt enige om å melde seg inn. Forbundet hadde sitt utgangspunkt i Arbeiderpartiets Kvindeforening som ble dannet i 1895, og var tilsluttet Det Norske

Arbeiderparti siden 1901. Arbeiderpartiets Kvinneforbund fikk innflytelse på utformingen av kvinnepolitiske spørsmål både innenfor partiet og fagbevegelsen (Flatøy 1975: 1). I 1909 ble Kvinneforbundet reorganisert til et landsforbund, og en rekke nye foreninger sluttet seg til, deriblant flere fra Østfold. Fredrikshald-, Fredrikstad-, Glemminge-, Sarpsborg- og Thorsnæs Arbeiderpartis kvindeforening kom med i 1909, og Moss i 1914 (Ibid: 13ff). Kirsten Flatøy,

15 Kvinneforeningen åpnet og avsluttet alle sine møter med sang, noe som ble vedtatt på konstituerende generalforsamling. Protokollen forteller at de benyttet seg av Arbeiderpartiets sangbok. Sangen her er hentet fra ”Sanger for Norges socialdemokratiske Arbeiderparti Kvinneforbund og Ungdomsforbund”, utgitt i 1926.

Mel.: Ja, vi elsker Ja, vi elsker vår forening,

som et annet hjem, hvor den frie, åpne mening

alltid vinner frem.

Ja, vi elsker den og tenke på en fremtid god, :både pike, hustru, enke

har den skjenket mod. :

46

som i sin hovedoppgave har undersøkt Kvinneforbundet i perioden 1901 til 1914, nevner ikke foreningen på Spjærøy, noe som tyder på at de ikke ble medlemmer før i 1915.

Det finnes ingen medlemslister fra kvinneforeningen bevart for ettertiden. Med utgangspunkt i opplysninger som kommer frem i møtereferatene, har jeg konstruert en medlemsliste for foreningen i perioden 1908-1921.¹⁶ Tallene jeg opererer med må forstås med et lite forbehold, men med stor sannsynlighet avviker de ikke så mye fra de reelle tallene. Resultatet jeg har kommet frem til gir dermed ikke et helt skjevt bilde av gruppesammensetningen. Antallet fra 1908 skriver seg fra initieringsmøtet i desember, der man ble enige om å opprette en

kvinneforening.

Figur 3.3: Medlemstall Spjærøy Arbeiderpartis kvinneforening 1908-1921 (se vedlegg 5)

Det var en jevn fordeling mellom det som kan betegnes som sentrale og perifere

foreningsdeltagere. De sentrale medlemmene hadde en kontinuitet i foreningsdeltagelsen, ved at de var medlem hele eller store deler av den gjeldende perioden, og de var gjengangere i de ulike styreverv og komitégrupper. Aldersmessig var disse kvinnene i slutten av tyveåra og opp til begynnelsen av førtiåra da de begynte i foreningen. De perifere medlemmene er

16 I møteprotokollen er det ofte referert hvor mange medlemmer som er til stede på hvert møte, men ingen navn på de fremmøtte er oppført. I protokollen er det referert navn i forbindelse med styrevalg og

komitéarbeid, ellers nevnes personer som gir og vinner gjenstander ved utlodning samt personer som mottar pengestøtte eller annen hjelp. Møtene foregikk ofte hjemme hos folk, og referatene forteller hvem som har hatt møtet. De eneste ganger det vises til antall medlemmer i protokollen er i forbindelse med

halvårsrapportene for siste halvdel av 1912 og første halvdel av 1913, som henholdsvis viser til 18 og 15 medlemmer. Jeg har listet opp alle navn som er blitt nevnt for hvert år, og summen av disse stemmer overens med opplysninger fra de nevnte kvartalsrapportene. Dette tyder på at samtlige av foreningens medlemmer blir nevnt i en eller annen sammenheng, men det er selvfølgelig ingen garanti for det. Kvartalsrapportene viser ofte til hvor mange som har meldt seg inn og ut av foreningen i det forløpne halvår. I de enkelte møtereferater nevnes det navn på personer som har meldt seg ut eller inn denne datoen. Ved å sammenstille disse tallene gir det en videre pekepinn på medlemstallet de øvrige årene. Også i denne sammenheng stemmer antallet overens med de summeringer jeg har gjort på bakgrunn av de navn som nevnes for de ulike årene. I 1909 er det av ukjent årsak kun ført referat fra ett møte. Foreningen hadde derimot flere avisinnlegg dette året, og der kommer det frem at det i 1909 var 15 medlemmer.

0 5 10 15 20 25

1908 1909 1910 1911 1912 1913 1914 1915 1916 1917 1918 1919 1920 1921

47

personer som var medlem i kun ett år eller to, og de var ikke fremtredende i sentrale poster.

Det var varierende motiver til at man forlot foreningen etter et så kort medlemskap. Over halvparten av dem var i alderen 14 til 25 år. Det ser derfor ut til at modenhet kan være en faktor for videre deltagelse i foreningen, i den forstand at man ikke følte seg hjemme i et voksent fellesskap som foreningen utgjorde.

Foto 2: Spjærøy Arbeiderpartis kvindeforening, fotografert utenfor Folkets Hus i 1910. Sittende i første rekke fra venstre: Anna Hansen, Justine Johansen, Betty Strømberg, Signe Olsen, Albertine Lund, Mina Wallstrøm, Anna Klingval, Hulda Hansen og Marie Olsen. Stående i andre rekke fra venstre: Johanne Olsen, Alma Nilsen, Karoline Sørensen, Emma Bager, Gunny Eriksen, Adolfine Johannesen, Olga Olsen og Stina Gustavsen.

Fanevakter: Akveline Olsen (t.v.) og Berntine Andersen (t.h). Foto: Kystmuseet Hvaler.

Andre årsaker til at man avsluttet medlemskapet, var flytting fra stedet, at man ikke hadde lyst til å være medlem lenger, at man ikke hadde anledning til å være medlem lenger, eller det grunnet i uenighet. Kvinneforeningen besluttet dessuten ved jevne mellomrom å stryke medlemmer fra foreningen på grunn av manglende kontingentinnbetaling eller oppmøte. De havnet i ”sløvhetens protokoll”, som Kjeldstadli så betegnende kaller lista over strøkne medlemmer som ”slurvet med å betale kontingenten og aldri kom på møtene” (1997: 20). Det kan se ut til at denne ”sløvheten” for noen var fattigdomsrelatert. Et par av kvinnene som ble

48

strøket fra medlemslista mottok ved flere anledninger pengestøtte fra foreningen. Det var dermed ikke alltid selvvalgt at man ikke lenger kunne stå som medlem.

Samtlige medlemmer var tilknyttet stenhoggermiljøet, enten som koner eller døtre av en stenhogger. Av de sentrale foreningsmedlemmene var både lokale og tilflyttede, svenske og norske kvinner representert, men de tilflyttede svenske stenhoggerkonene utgjorde

majoriteten i foreningen. Blant de perifere medlemmene, som forlot foreningen etter kort tid, var flesteparten svenske stenhoggerdøtre, og halvparten av disse var foreningsdøtre, dvs. at de hadde mødre som var aktive i foreningen. Ellers var det flere tilflyttede svenske kvinner som forlot foreningen etter kort medlemskap. Det er to unntak fra dette mønsteret. I 1912 sto en ung styrmannsdatter som medlem. I 1914 var en skipsførerkone medlem, og hun hadde til og med et kort styreverv. Hva som er årsaken til at disse lokale kvinnene deltok i foreningen sies det ingen ting om, ei heller hvorfor deres medlemskap ble av så kort varighet.