Sosiale tilstelninger

Både kvinneforeningen og ungsosialistene hadde møter hver fjortende dag, arbeiderpartiet hadde en mer uregelmessig møtefrekvens. Utover dette arrangerte de en rekke sosiale tilstelninger. Alle foreningene hadde et høyt aktivitetsnivå. For innflyttere uten familie på stedet utgjorde foreningslivet en stor del av deres sosiale liv, og det var også foreningene som sto for de sosiale selskapelighetene. De ulike tilstelningene kan deles inn i tre kategorier:

57

lukkede arrangementer, felles foreningsarrangementer og offentlige arrangementer. De hadde ulike funksjoner og gjenspeiler ulike former for samhold og motsetning.

Lukkede arrangementer var tilstelninger for foreningens medlemmer. Der ungsosialistene sine lukkede arrangementer kun var for foreningens medlemmer, såkalte kameratfester, hadde kvinneforeningen i tillegg til rene medlemsfester også arrangementer for foreningens medlemmer med familie. Kvinneforeningen arrangerte gjentatte ganger familiefester på St.

Hansaften og 2. juledag, og en sommer reiste de på familieutflukt til Tjellholmen. Utover kameratfestene feiret ungsosialistene både ett-, to- og tre- års jubileum. Ungsosialistenes jubileumsfester inneholdt både taler og foredrag med anledning til diskusjon. Å markere seg selv på denne måten kan ses på som en redefinering av gruppa, og som et bidrag til å styrke gruppefellesskapet. En slik manifestering av gruppeinternt fellesskap bidrar også til å markere gruppa utad (Kvist 2006: 22).

Med felles foreningsarrangementer menes tilstelninger der flere foreninger gikk sammen om å arrangere ulike former for sammenkomster for sine medlemmer. Det var to varianter av felles foreningsarrangementer. 1) De lokale foreningene samarbeidet med hverandre. 2) De lokale foreningene samarbeidet med tilsvarende foreninger andre steder. Betydningen av lokalt samarbeid kommer kanskje tydeligst frem i en uttalelse fremsatt av partiformann Wahlstrøm på et møte i Arbeiderpartiet i 1910. Han mente at man skulle arrangere ”små lystturer og utflukter mellom Kirkeøen og Vesterøene for at få et mere intimt og familiert forhold mellom partifællerne paa Hvaler og ved disse anledninger ved foredrag og skrifter arbeide for mer politisk oplysning”. Eksempelvis hadde ungsosialistene en sommerfest sammen med Verdandilogen i 1912, og i 1913 arrangerte de sommerstevne sammen med Loge Fremad.

Arbeiderpartiet tok ved flere anledninger initiativ til felles sosiale arrangementer. Blant annet i mai 1914, da de inviterte samtlige foreninger til å bli med på å arrangere en lysttur til

Fredrikshald i anledning det skandinaviske arbeiderstevne. Ungsosialistene foreslo å velge en komité på seks personer, en fra hver forening. Foreningene det gjaldt var Arbeiderpartiet, Kvinneforeningen, Loge Fremad, Den Ungsocialistiske foreningen, og fagforeningene på Skjelsbo og Sand. Ungsosialistene som i mange sammenhenger opponerte mot

sosialdemokratene viste et stort engasjement for denne lystturen. Deres sekretær, Johan Ny, ble valgt til formann for komiteen. Han foreslo at det skulle være musikk på turen, noe som ble enstemmig vedtatt. Dette forteller noe om den sosiale betydningen av en slik tur. De

58

motsetninger som måtte eksistere ble satt til side i et slikt felles arrangement. Også ved andre anledninger reiste man i fellesskap til stevner, som ofte ble holdt i Iddefjordsområdet. Da leide man motorbåt og reiste fra brygga på Sand.

Foreningene på Spjærøy hadde en utadrettet virksomhet og samhandlet ved flere anledninger med tilsvarende foreninger i de andre stenhoggerdistriktene i Østfold. Dette kan knyttes til en klassemessig orientering og en solidaritet som fungerte på tvers av grupper og geografiske forhold (Kjeldstadli 1997: 15). Foruten felles aktiviteter med foreninger på Kirkeøy, hadde både ungsosialistene og Arbeiderpartiets kvinneforening felles møter, fester og stevner med foreninger i andre stenhoggerdistrikter. Ungsosialistene samhandlet med ungsosialistiske foreninger på Kjøkøy, Torsnes, Greåker, Fredrikshald, Krokstrand og Liholt.²¹ Spesielt samarbeidet de tett med ungsosialistene på Kjøkøy. De arrangerte kameratfester sammen, og sommeren 1912 reiste de på felles lysttur til Fagerholt ved Iddefjorden.

Arbeiderpartiets Kvinneforening samhandlet med Glemminge Kvinneforening, Fredrikstad Kvinneforening, Torsnes Kvinneforening og Liholt og Bakke Kvinneforening. Fredrikstad-, Torsnes- og Spjærøy kvinneforeninger hadde flere felles møter i årene før første verdenskrig.

Det var en alternerende møtevirksomhet hvor de byttet på å besøke hverandre. På fellesmøte i Fredrikstad 9. juni 1913 ønsket formannen ”Torsnes og Hvaler Kvinneforeninger velkommen og minnet om at det er i felleskap og samarbeid vi kan høyne våre krav om en rettferdig og bedre samfunnsordning”. Disse fellesmøtene ser ut til å ha fungert som en

vitamininnsprøytning i det lokale foreningsarbeidet, da det var en tydelig forhøyet stemning etter treffene. Etter en felles fest på Folkets Hus på Spjærøy sommeren 1913 oppsumerer kvinneforeningens formann at ”det var den hyggeligste og peneste tilstelning som hadde vært på lokalet noen gang”.

Med offentlige arrangementer menes tilstelninger arrangert av den enkelte forening og som var åpne for alle. Det var basarer, utlodningsfester, juletrefester, fest med dans, fest med foredag, agitasjonsfester og massemøter. Disse tilstelningene fungerte som en arena for sosial samhandling, innsamling av penger til foreningsarbeidet og/eller arena for meningsutveksling og spredning av budskap. Referatene forteller dessverre ingen ting om hvem som kom eller hvor mange som kom på disse tilstelningene. De mest konkrete beskrivelsene er å finne i Arbeiderpartiets protokoll: ”Etter møtet ble det avholdt en godt besøkt fest”, og i et innlegg i

21 Også Holm fremhever den gode kontakten mellom de ulike ungsosialistiske foreningene i Østfold (1975: 77).

Det finnes ikke materiale etter disse foreningene i offentlige arkivinstitusjoner. Jeg har derfor ikke hatt mulighet til å undersøke om de i likhet med Spjærøy hadde kvinnelige medlemmer.

59

Smaalenenes Socialdemokrat i 1909: ” Hvaler arbeiderpartis kvindeforening avholdt fest søndag den 25. juli til indtægt for agitasjon til valget. Festen var meget godt besøkt”. Noen nærmere beskrivelse av oppslutningen på de ulike arrangementene er ikke å finne. Utover dette kommer det frem i Kvinneforeningens referater at de ønsket å trekke flere ungdommer til sine arrangementer. Ved en anledning gjorde de en utlodningsfest om til en dansefest for å oppnå nettopp dette.

Både sogneprest, lærer og lærerinne ble invitert til å delta i ulike arrangementer.

Kvinneforeningen inviterte i 1910 læreren og lærerinnen til å delta på juletrefesten, trolig som et middel til å få alle bygdas barn til å komme, og ikke bare dem som tilhørte

stenhoggermiljøet. Dette inntrykket blir forsterket ved at sekretæren ble pålagt å lage en oversikt over de barn som ønsket å delta. På Arbeiderpartiets massemøter, der viktige

kollektive spørsmål ble drøftet, deltok både presten og læreren, også i diskusjonene.²² Det var tydelig at stenhoggerbefolkningen også orienterte seg mot lokalbefolkningen, og ønsket en dialog og samhandling.

Arrangementene var først og fremst et sted for sosial omgang og samhandling for

foreningsmedlemmene. Kvist understreker hvordan ulike tilstelninger er viktige symbolske fellesskapsstyrkende arenaer, som også blir benyttet for å forsterke gruppers identitet og samhold (2006: 66). Felles opplevelser gir næring til gruppers fellesskapsfølelse. Eller som sosialantropologen Brit Kramvig sier det, ”gjennom aktivitet skaper og vedlikeholder man et fellesskap” (1999: 72). Alle de sosiale tilstelningene virket således styrkende for samholdet.

Mange av de sosiale tilstelningene foregikk på Folkets Hus, som kom til å få en sentral betydning for stenhoggerbefolkningens sosiale og selskapelige samvær. Arbeiderhistorikeren Harald Berntsen beskriver det som et ”arbeiderkulturelt sentrum som fanget opp en stor del av stenhoggerne og deres familiers liv” (1987: 73). Øyvind Bjørnson peker på hvordan

forsamlingshuset bidro til å utvikle en egen sosial identitet knyttet til bevegelsen (1990: 280).

Aktiviteten på Folkets Hus var stor, og foreningene måtte flere ganger utsette planlagte arrangementer i påvente av at lokalet skulle bli ledig. I 1913 etterspør en av ungsosialistenes medlemmer om det snart skulle gå an å avholde det diskusjonsmøte som ble bestemt for lenge siden. Det ble opplyst at lokalet var opptatt hver søndag i lang tid fremover, så man fikk vente ennå en stund.

22 For eksempel drøftelsen i 1905 om Norges fremtidige statsform, og skolesaken.

60