Sosial bakgrunn

Markussen (2009 s.208) hevder at videregående opplæring ikke når sine mål ved at bare to av tre har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse når det måles etter 5 år. Noen av ungdommene i denne studien står i fare for å ikke fullføre videregående opplæring med full kompetanse.

Dette på bakgrunn av innsamlet informasjon i form av intervjuer, vitnemål og karakterutskrifter. Dette blir det redegjort for i dette delkapittelet.

Ingen av informantene bodde sammen med både mor og far på noen av intervjutidspunktene.

I prosjekt Bortvalg og kompetanse (2008) vises det til at av de som bodde sammen med begge foreldrene da de var 15 år, var det i overkant sju av ti som oppnådde studie- eller

69

yrkeskompetanse. Hele tre av ti oppnådde altså ikke full kompetanse, og noen av informantene i denne studien står i fare for ikke å oppnå full kompetanse.

Mødrenes høyeste utdanning varierer fra grunnskoleutdanning til hovedfagseksamen, og de mente alle at utdanning er viktig for barna deres. I prosjekt Bortvalg og kompetanse (2008) vises det også til at foreldrenes utdanning har betydning for kompetanseoppnåelse og gjennomføring i videregående opplæring. Jo høyere foreldrenes utdanning var, jo høyere andel elever nådde studie- eller yrkeskompetanse.

I St.meld. nr. 16 (2006-07) …og ingen sto igjen - Tidlig innsats for livslang læring kan en lese at barns utvikling har sammenheng med foreldrenes levekår og muligheter på

arbeidsmarkedet. Det er for store forskjeller i den kompetansen elever får i

utdanningssystemet, og derved også de mulighetene som de senere får på arbeidsmarkedet og i samfunnslivet. Utdanning er et verktøy for sosial utjevning. Det er et mål at flest mulig skal lykkes i utdanningssystemet uavhengig av sosial bakgrunn. En leser videre at den eldre delen av befolkningen har et lavere utdanningsnivå generelt sett enn yngre, og de fleste som har grunnskole som høyeste utdanning har hittil klart seg godt både i arbeidslivet og i privatlivet.

Kravene til nødvendig kompetanse har økt sterkt i løpet av de siste tiårene, og derfor er det svært viktig for unge i dag å fullføre videregående opplæring for å bli deltakende i samfunnet.

Frida, mor til Anders, løfter akkurat dette synet frem ved at hun sier at de unge må ha utdanning i dag, og at det var mye lettere før. Hun fremhever at utdanning er viktig for å kunne delta i samfunnslivet, noe en er når en er i arbeid.

Cato forteller at han ikke hørte vekkerklokken om morgenen, og at han sov til langt på dag.

Hernes (2010) viser til endringer i familiemønstrene i dag, og at det kan være vanskelig å være mor til en ungdom når mor skal være i jobb og samtidig skal passe på at ungdommen står opp til rett tid om morgenen for å nå skolen. Han sier videre at den som er alene med ansvaret for tenåringer, og ofte i fast jobb, kan bli mer presset, ikke minst når det gjelder gutter i videregående opplæring. Mødrene er i arbeid, og det kan bli vanskelig å følge

ungdommen opp. Hernes stiller spørsmål om kvinners yrkesdeltakelse betyr at en større andel av elevene i videregående opplæring må klare seg alene når foreldrene er på jobb og derfor ikke kan gi se til at barna kommer seg opp om morgenen for å nå skolen til rett tid. Slår det ut i fravær og senere frafall, spør han.

70

På den andre siden viser Markussen m.fl. (2008) til at det å ha yrkesaktive foreldre kan ha en positiv betydning for sannsynligheten for å fullføre videregående opplæring med studie- eller yrkeskompetanse. Dette selv etter at det er kontrollert for karakterer, foreldrenes

utdanningsnivå og andre relevante forhold.

En annen årsak til at informantene ikke klarte å stå opp om morgenen var, slik Bjørn forklarte det, at han så på filmer til langt på natt. Hernes viser til dette som en endring i ungdoms atferd i dag.

Reproduksjonsteorier viser hvordan skolen fungerer på samfunnets premisser, og

opprettholder det samfunnet vi har. Ut fra teori om reproduksjon blir det anført at skolen favoriserer elever med økonomisk, sosial og kulturell bakgrunn i samsvar med skolens og samfunnets verdier og praksis. Teori om reproduksjon kan derfor synes aktuell for noen av informantenes del.

I St.meld nr. 16 (2006-07) …og ingen sto igjen –Tidlig innsats for livslang læring vises det til at avgangselever i grunnskolen med foreldre med høyere utdanning får gjennomsnittlig over en hel karakter bedre i hvert fag enn elever som har foreldre med grunnskoleutdanning. 78 prosent av elevene med høyt utdannede foreldre gjennomfører videregående opplæring på normert tid. Anders sin mor har ikke høyere utdanning, og han brukte to år på VG1, og står i reell fare for ikke å fullføre VG2 med bestått resultat i alle fag, da han hadde valgt å være i utvidet arbeidspraksis, og da valgt vekk noen fellesfag til fordel for utplassering i arbeid.

Betydningen av foreldre sin formelle kompetanse blir også tatt opp i St.meld. nr. 44 (2008-09) Utdanningslinja der en kan lese at elever med foreldre som har lav utdanning – særlig gutter – har større sjanse for å falle fra enn jenter i samme situasjon. Det tas til orde for at det er et sentralt siktemål å styrke utdanningssystemets evne til å kompensere for sosiale ulikheter og gi alle like muligheter for en god utdanning for både gutter og jenter, og derved bidra til utjevning av sosiale forskjeller i samfunnet.

71