5. Helseadferd og psykisk helse
5.2 Selvbilde og tanker om fremtiden
Ungdomstiden kjennetegnes av endring. Man endrer sin identitet fra det å være barn til ungdom og ung voksen (Kvello 2008). En side ved utviklingen av identitet er knyttet til
7
Foreldrene mine vil ikke at jeg skal bruke tid til trening Jeg er i for dårlig form Jeg er ikke flink i sport/idrett Jeg har ikke funnet en treningsform som passer for meg Jeg har ikke tid Jeg skulle gjerne trene, men kommer aldri i gang Jeg får mosjon på andre måter (går, sykler og lignende) Jeg har andre interesser
Svært viktig Litt viktig Ikke viktig
119
personlige væremåter og egenskaper. Hvem er jeg? Hvem er jeg i forhold til de andre? (Øia &
Heggen 2005). Ungdommen skal bli kjent med nye sosiale roller, kroppslige endringer og økt interesse for det andre kjønn. Som følge av dette blir de også mer bevist sin egen fremtreden og andres oppfatning av dem. Det er normalt å være litt usikker i ungdomstiden, men dersom den unge utvikler et dårlig selvbilde kan dette knyttes opp i mot andre problemområder i ungdommens liv (Frøyland & Sletten 2011). Å oppleve at man har et godt liv henger blant annet sammen med hvor fornøyd man er med selv og det livet man lever. I undersøkelsen blir ungdommen spurt om en rekke spørsmål og påstander som omhandler deres selvbilde og hvor fornøyd de er med en ulike sider ved livet sitt. Omtrent halvparten av ungdommene som er spurt svarer at de er fornøyde med utseendet sitt. 49 % av ungdommene i kommunen oppgir dette. Samtidig er det også en gruppe ungdommer som er misfornøyde med utseendet. 16 % av ungdommene svarer nettopp det. Det er flest ungdommer som er fornøyd med utseendet sitt ved Stinta skole. 57 % av ungdommene ved denne skolen oppgir dette. Det er færrest ungdommer ved Birkenlund skole som svarer det samme. 42 % av ungdommene ved Birkenlund skole oppgir at de er fornøyd med utseendet. Det er en markant kjønnsforskjell mellom kjønnene når det spørres om hvor fornøyd man er med utseendet sitt. 39 % av jentene oppgir at de er litt eller svært fornøyd med utseendet sitt. 60 % av guttene oppgir tilsvarende.
Ungdommene ble også spurt hvor fornøyde de er med helse si. 70 % av ungdommene i kommunen svarer at de er fornøyde med helsa si, mens 16 % av ungdommene oppgir at de er misfornøyde med helsa. Dette er ganske likt det man finner på nasjonalt nivå. Det er flest ungdommer som er fornøyd med helse si ved Hisøy skole. 79 % av ungdommene svarer det.
Også på dette spørsmålet er det en kjønnsforskjell på hvor fornøyd man er med helsa si. 74 % av guttene oppgir dette, mens 68 % av jentene oppgir tilsvarende. Ungdommene oppgir å være mest fornøyd med utseende og helsa si i 8. trinn.
Utseende og kropp er sentralt for vårt selvbilde. Kombinasjon av pubertet, økt selvfokus og endrede sosiale relasjoner gjør at kroppsbilde er spesielt påvirkelig i ungdomstiden ([Kvalem 2007] Kvalem & Wichstrøm 2007). I undersøkelsen er ungdommen spurt en rekke spørsmål som omhandler kroppsbilde. Det ble stilt en rekke påstander hvor ungdommen skulle krysse av for hvor godt de mente påstanden passet for dem. Svaralternativene var passer svært godt, passer ganske godt, passer ganske dårlig og passer svært dårlig. Diagrammet på neste side viser de samlede tallene for kommunen.
120
Figur 99. Andelen som mener ulike påstander om eget selvbilde passer svært, ganske godt, passer ganske dårlig og passer svært dårlig. Tallene viser de samlede tallene for kommunen i prosent.
En stor andel ungdommer som ble spurt oppgir at de er fornøyde med seg selv, at de liker seg selv og at de er fornøyd med hvordan de er. Samtidig viser diagrammet at det også er en gruppe ungdommer som ikke er særlig fornøyd med seg selv, slik de er og/eller hvordan de ser ut. Det å være misfornøyd med seg selv og ikke like seg selv vil prege ungdommens selvbilde og dermed deres sosiale liv. Ungdommene i 8. trinn oppgir å ha et bedre selvbilde enn ungdommene i 10. trinn. Mønsteret som vises i diagrammet ovenfor gjenspeiles også blant de ulike skolene. Ungdommene ved Hisøy skole oppgir et noe bedre selvbilde enn det generelle bilde i kommunen, mens ungdommene ved Moltemyr skole oppgir et noe dårligere selvbilde.
Det viser seg at det er en markant forskjell på gutter og jenter når man spør om man er fornøyd eller ikke fornøyd med ulike sider ved seg selv. Diagrammet på neste side viser kjønnsforskjellene i andelen som mener ulike påstander om eget selvbilde passer svært/ganske godt.
7 11
35 34 35
24 21
48 44
42
44 31
13 17 17
24 36
4 6 6
0 25 50 75 100
Jeg er ofte skuffa over meg selv Jeg liker ikke den måten jeg
lever livet mitt på Jeg er svært fornøyd med
hvordan jeg er Jeg er stort sett fornøyd med
meg selv Jeg liker meg selv slik jeg er
Passer svært godt Passer ganske godt Passer ganske dårlig Passer svært dårlig
121
Figur 100. Andelen som mener ulike påstander om eget selvbilde passer svært/ganske godt. Fordelt på kjønn i prosent.
Diagrammet viser at guttene har et langt bedre selvbilde enn hva jentene oppgir. På samtlige påstander i spørsmålsbatteriet oppgir guttene at de er mer fornøyde med sitt eget selvbilde enn jentene. Dette mønsteret gjenspeiles også i andre ungdataundersøkelser blant annet ung i Tønsberg 2012 (Torvik 2012). Det er grunn til å tro at dette bildet ikke er spesielt for
ungdommen i Arendal, men gjenspeiler et kjønnsspesifikt selvbilde blant ungdommene i Norge på et mer generelt grunnlag.
Utseende og kropp er sentralt for vårt selvbilde. Kombinasjon av pubertet, økt selvfokus og endrede sosiale relasjoner gjør at kroppsbilde er spesielt påvirkelig i ungdomstiden ([Kvalem 2007] Kvalem & Wichstrøm 2007). I undersøkelsen ble ungdommen spurt en rekke spørsmål som omhandler kroppsbilde. Diagrammet på neste side viser andelen som mener ulike
påstander om eget kroppsbilde passer svært/ganske godt, passer ganske dårlig og passer svært dårlig.
42 36
75 67
67
20 29
92 88 87
0 25 50 75 100
Jeg er ofte skuffa over meg selv
Jeg liker ikke den måten jeg lever livet mitt på Jeg er svært fornøyd med
hvordan jeg er Jeg er stort sett fornøyd med
meg selv Jeg liker meg selv slik jeg er
Gutter Jenter
122
Figur 101. Andelen som mener ulike påstander om eget kroppsbilde passer svært, ganske godt, passer ganske dårlig og passer svært dårlig. Tallene viser de samlede tallene for kommunen i prosent.
Diagrammet viser at svært mange ungdommer har et positivt bilde på hvordan de tenker at de kommer til å se ut i fremtiden. Dette tiltross for at det ikke er like mange ungdommer som er fornøyde med de endringene som har skjedd med kroppen deres i løpet av de siste årene, og litt over en tredjedel av ungdommene oppgir at de ofte tenker at de er stygge eller lite tiltrekkende. Når svarene fordeles på kjønn så vises noe av det samme mønsteret som kom frem når ungdommene ble spurt om deres selvbilde. Diagrammet på neste side viser svarfordelingen på kjønn.
13 19
25 29
32
24
42 46
43 50
36
25 20
20 14
26 14
9 8
4
0 25 50 75 100
Jeg tenker ofte at jeg er stygg og lite tiltrekkende Jeg er fornøyd med kroppen
min
Jeg er glad for de endringene som har skjedd med kroppen min i løpet av de siste få åra Fysisk føler jeg meg sunn og
sterk
Når jeg tenker på hvordan jeg vil komme til å se ut i framtida
er jeg fornøyd
Passer svært godt Passer ganske godt Passer ganske dårlig Passer svært dårlig
123
Figur 102. Andelen som mener ulike påstander om eget kroppsbilde passer svært, ganske godt, fordelt på kjønn i prosent.
Kjønnsforskjellen som dette diagrammet viser er ikke unikt for ungdommen i Arendal. Mye tyder på at dette bildet er generelt for voksne kvinner og menn, og ikke bare ungdom. Det finnes flere teorier som forsøker å gi en forklaring på hvorfor denne kjønnsforskjellen gjør seg gjeldende i forhold til kroppsbilde. En av disse teoriene er selv – diskrepansteorien. I følge denne teorien er det avstanden mellom selvoppfattet utseende og det idealet, eller hvordan man ønsker å se ut, som gir hvor fornøyd man er. Fordi det kvinnelige kroppsideal er lenger unna enn den gjennomsnittlige kvinnekropp, enn hva forskjellen mellom det mannlige kroppsideal og den gjennomsnittlige mannekroppen, vil kvinner opplev en større diskrepans, og dermed være mer misfornøyd med sitt utseende sammenliknet med menn ([Kvalem 2007]
Kvalem & Wichstrøm 2007). Media har med årene fått en betydelig rolle som formidler av kroppsideal og er derfor en viktig påvirkningsfaktor for ungdom. Mediene bruker i større grad nå enn før atypiske mennesker med hensyn til kropp og utseende. Dette bidrar til at man får et skjevt bilde av hva som er normal variasjon, og dermed bidrar til at unge mennesker føler seg annerledes og blir frustrert og lei seg ([Kvalem 2007] Kvalem & Wichstrøm 2007). Slike medieforklaringer kan diskuteres. Blant annet er det hevdet at foreldrenes eller andre nære personers kroppsbilde og slankemønster er av større betydning enn modellene i mediene (Strandbu, Storvoll & Kvalem 2007).
52 47
60 66
76
22
75 82 82
90
0 25 50 75 100
Jeg tenker ofte at jeg er stygg og lite tiltrekkende Jeg er fornøyd med kroppen
min
Jeg er glad for de endringene som har skjedd med kroppen min i løpet av de siste få åra Fysisk føler jeg meg sunn og
sterk
Når jeg tenker på hvordan jeg vil komme til å se ut i framtida er jeg fornøyd
Gutter Jenter
124
Evnen man har til å tenke positivt om fremtiden kan være en være en viktig faktor for god psykisk helse. Ungdommene er blitt spurt om hvordan de tror fremtiden vil bli innenfor en rekke områder i livet.
Figur 103. Hvordan tror du din framtid vil bli? Tallene viser samlede tall for kommunen og er i prosent.
De fleste ungdommene i kommunen tror de kommer til å få et godt og lykkelig liv. 73 % av ungdommene svarer ja på dette spørsmålet, mens 25 % av ungdommene svarte nei. Det er kun 13 % av ungdommene som er tydelige på at de ikke kommer til å bo i Norge når de blir
voksne. Hvordan ungdommen har tolket dette spørsmålet sier ikke tallene noe om. Muligens kan det henge sammen med etnisitet og ønske om å bo i ens opprinnelsesland, eller det kan være man tenker at man skal jobbe i utlandet i en lengre eller kortere periode. Rundt en tredjedel av ungdommen er usikre på dette spørsmålet. Ungdommen er generelt positive med tanke på fremtidig jobbsituasjon. Kun 14 % av ungdommene tror at de noen gang vil oppleve å bli arbeidsledig. Ungdommen i 8.trinn er mest positive til fremtiden. Diagrammet på neste side viser fordelingen på kjønn.
14 17
51 64
73
42 34
13 8
2
44 49
36 28
25
0 25 50 75 100
Tror du at du noen gang vil bli arbeidsledig?
Tror du at du vil oppleve en omfattende miljøkatastrofe som påvirker hele verden?
Tror du at du vil komme til å bli boende i Norge når du er
voksen?
Tror du at du vil komme til å ta utdanning på universitet
eller høgskole?
Tror du at du vil komme til å få et godt og lykkelig liv?
Ja Nei Vet ikke
125
Figur 104. Hvordan tror du din framtid vil bli? Tallene viser fordelingen på kjønn og er i prosent.
De fleste gutter og jenter tror de vil få et godt og lykkelig liv. Noen flere jenter enn guttene tror de vil ta utdanning på universet eller høgskole. Denne kjønnsforskjellen er nærmere diskutert under kapittel 3.3. Det er flere gutter enn jenter som tror at de kommer til å bli boende i Norge når de er voksne. Jentene er særlig positive til fremtidig jobbsituasjon. Kun 10
% av jentene tror at de noen gang vil bli arbeidsledige. 19 % av guttene oppgir tilsvarende.
En del av framtidsutsiktene for ungdommene vil omhandle tanken på å selv vil få barn, og eventuelt hvor mange barn man tror at man vil få. Det er kun 6 % av de spurte ungdommene som oppgir at de ikke tror at de kommer til å få barn. De fleste ungdommene tror de kommer til å få mellom 2 til 3 barn. 76 % av ungdommene oppgir dette. 3 % tror de vil få mer fire eller flere barn. Det noen flere jenter enn gutter som oppgir at de tror de kommer til å få mellom 2 til 3 barn.