Ressursfordel

Regnskapsanalysen har i perioden fra 2010-2017 hatt en tidsvektet ressursfordel på 3.72 prosent. Den samlede ressursfordelen fra drift er nesten like stor som bransjefordelen.

Ressursfordelen er summen av forskjeller i nettodriftsrentabilitet mellom Borregaard og bransjen og en forskjell i krav til minsteavkastning.

Borregaard har en tidsvektet kravfordel i forhold til bransjen på 1,4 prosent. I likhet med Borregaard har flere av aktørene i bransjen lave egenkapitalbetaer som bidrar til lavere egenkapitalkrav. Risikokostnader knyttet til gjelden ble også regnet som lav siden den rene gjeldsbetaen ble regnet med utgangspunkt i forklaringskraften til kapitalverdimodellen, som var lav, og kredittrisikopremien. Det er flere grunner til at nettodriftkravet til bransjen er noe høyere enn Borregaards nettodriftskrav. Bransjen består av aktører som Sappi Limited som

!"# = %&'₍− %&*₍

!"##$%#&'%(") (%+&, = (/(% − /(%₁) + (/(4₁− /(4)

operer i land med høyere driftsrisiko. Damodaran gir en landrisiko i Sør-Afrika på 2.54 prosent utover et velutviklet marked som USA. Selskapsskattene er også noe høyere i USA og Sør-Afrika. Bransjen hadde en syntetisk rating en karakter under Borregaard i analyseperioden, noe som gir bransjen en litt høyere kredittrisikopremie. For å oppsummere så antas det at bransjen har en noe høyere driftsrisiko enn Borregaard.

Tabell 33 Kravfordel drift

Den rene tidsvektede ressursfordelen fra drift er 2,3 prosent. Ressursfordelen har vært positiv siden 2011, men toppet seg i 2013 for deretter å falle. Grunnlaget for ressursfordel er at virksomheten har særegne interne ressurser som ikke resten av bransjen har. Ressursfordel drift kan øke dersom virksomheten har sterke sider eller minke, dersom virksomheten har svake sider.

Tabell 34 Ressursfordel drift

Ressursfordelen fra drift kan dekomponeres i en marginfordel og en omløpsfordel.

8.2.2.1 Dekomponering av ressursfordel drift

Marginfordelen er forskjellen mellom Borregaards nettodriftsmargin og bransjens nettodriftsmargin vektet ganget med omløpet til nettodriftseiendeler.

Marginfordelen har i hele perioden vært positiv. Den tidsvektede marginfordelen er på 5,4 prosent. En marginfordel innebærer at virksomheten har en lavere driftskostnad per krone i driftsinntekt enn bransjegjennomsnittet. Borregaard er ledende teknologisk og har en høyere bruttofortjeneste enn bransjen.

!"#$%&'(#)*+ = (&). − &).₀) ∗ (&)*

Tabell 35 Borregaards marginfordel

For å konkurrere med Borregaard må bransjen være mer produktiv og ha en høyere omløp på kapitalen. Omløpsulempen til Borregaard kan også ha sammenheng med at Borregaard har vært gjennom en tung investeringsfase og at virksomheten har mer kapitalintensiv enn resten av bransjen. Borregaard har en tidsvektet omløpsulempe på 2.0 prosent.

Omløpsulempen beregnes ved å ta utgangspunkt i forskjellen i omløp til nettodriftseiendeler multiplisert med nettodriftsmarginen til bransjen som typisk er en mer stabil størrelse enn selskapets nettodriftsmargin.

Tabell 36 Borregaards omløpsulempe

Borregaard har en tidsvektet marginfordel på 5,4 prosent og en omløpsulempe på 2 prosent.

8.2.2.2 Dekomponering av marginfordelen

Borregaard oppgir noe EBITDA per forretningsområde. EBITDA marginen er høyest innen ligninsegmentet. Borregaard har spesialisert sin cellulose oppnår også en høy EBITDA margin på sin cellulose. Andre forretningsområder som består av uensartete forretningsområder som bioetanol, vanillin og fine kjemikalier har vært ulønnsomt i perioden 2012-2017.

!"#ø%&'()*+# = ((.*+ − (.*+₀) ∗ .*"₀

Tabell 37 EBITDA per forretningsområde

En annen måte å analysere marginfordelen på er ved en prosentanalyse av resultatgraden. En prosentanalyse av resultatgraden beregner hver linje i resultatet i prosent av årets driftsinntekt (Sættem 2014).

Tabell 38 Prosentanalyse av resultatgraden (2007-2016)

Varekostnadene står for omlag 50 prosent av driftsinntektene i gjennomsnitt. Varekostnader inkluderer da eksterne fraktkostnader. Varekostnadene som andel av driftsinntekter er nesten 20 prosent lavere enn DWP-bransjens varekostnader. Borregaard har dermed en høyere bruttofortjeneste enn bransjen. Avskrivinger, lønnskostnader og andre driftskostnader som andel av inntekter er noe høyere enn bransjesnittet, men de lavere varekostnadene, som andel av inntekter, gir Borregaard en høyere nettodriftsmargin.

At Borregaard har høyere lønnskostnader og andre driftskostnader enn resten av bransjen kan skyldes at Borregaard opererer i et høykostland og har en mer kunnskapsintensiv produksjon. Borregaards lavere varekostnader som andel av inntekt kan skyldes at avfall i større grad inngår som ressurser i nye produkter som selges til høyere priser. Lignin blir i større grad brent i resten av bransjen. Ligninen fra annet type tremateriale er heller ikke like allsidig og har vært gjennom kjemiske prosesser som reduserer den kommersielle verdien av produktene og gjør dem kunne egnet for industrielle anvendelser.

8.2.2.3 Dekomponering av omløpsulempen

Borregaards omløpsulempe skyldes at selskapet har investert tungt nettodriftskapitalen uten at dette har gitt like god uttelling i kroner og øre som bransjen får for sine investeringer. Omløpet til nettodriftseiendeler (onde) kan dekomponeres i en priskomponent og en effektivitetskomponent ved å se på antall enheter.

DWP-bransjen leverer differensierte produkter, har et bredt produktspekter og kunder som er svært forskjellige. Dette vanskeliggjør tradisjonell oppdeling i gjennomsnittlig inntekt per kunde som i mobilbransjen. Samtlige aktører i bransjen oppgir salgsinntekter per ansatt som gir en indikasjon på arbeidsproduktivitet. Siden jeg har omløpet til nettodriftseiendeler og salgsinntekter per ansatt kan effektivitetsfaktoren, her gitt ved nettodriftskapital per ansatt, finnes residualt.

Tabell 39 Effektivitetsfaktor Borregaard

Tabell 40 og 41 gir effektivitetsfaktorene til Borregaard og bransjen.

Tabell 40 Effektivitetsfaktor bransje

Etter å ha funnet hvert ledd av onde for Borregaard og bransjen kan omløpsulempen dekomponeres basert på effektivitetsfaktoren og arpu-faktoren.

!"#$ =&'()*+"",$-,$.

'",'(($"ℎ$,$. ∗ '",'(( $"ℎ$,$.

2$,,3#.+4,*-'5+,'(

!"#ø%&'()*+# = (.)%/ − .)%/₁) ∗ +'' ∗ 4*"₁+ (+'' − +''₁) ∗ .)%/₁∗ 4*"₁

Tabell 41 ARPU fordel (salgsinntekter /antall ansatte)

Tabell 41 viser at Borregaard har en liten arpu fordel, gitt ved salgsinntekter per ansatt på 0,4 prosent. Arbeidsproduktivitetsfaktoren har vært minkende de siste årene. Den tidsvektede effektivitetsfaktoren er på - 2.4 prosent. «Effektiviseringsulempen» viser her at Borregaard har mer driftskapital per ansatt enn bransjen. Dette innebærer mer kapitalintensiv drift.

Tabell 42 Effektivitetsfaktor (antall ansatt / nettodriftskapital)

Den lavere kapitalintensiteten i bransjen kan ha sammenheng med at Borregaard er en mer spesialisert aktør og i større grad benytter seg av «Lean manufacturing» enn bransjen. Borregaard har også lang tradisjon for å kutte antall ansatte og automatisere driften. Dette er nødvendig for å konkurrere i et land med høye lønnskostnader.

Figur 19 Dekomponeringen av omløpsulempen

De tunge investeringene i analyseperioden har ikke gitt tilstrekkelig god uttelling i kroner i perioden, noe som har gitt Borregaard en omløpsulempe i forhold til bransjen.