PESTEL med ESG-analyse

PESTEL analyse er en samfunns- og trendanalyse. Jeg vil her vurdere hvorledes politiske, økonomiske, sosiale/demografiske faktorer, teknologiske trender, miljøfaktor og legale faktorer påvirker bransjens vekstpotensial og risiko.

4.2.1.1 Politiske faktorer

Politiske faktorer kan være myndighetenes inngrep i skattepolitikk, arbeidsrett, handelsrestriksjoner, takster og politisk stabilitet som kan påvirke driften i bransjen. DWP-bransjen produserer biomaterialer og biokjemiske produkter og kan spille en sentral rolle i en bioøkonomi. Politisk er bransjen godt likt. EU-kommisjonens bioøkonomiske strategi og handlingsplan tar sikte på å endre europeisk økonomi mot en større og mer bærekraftig bruk av ressurser. Store institusjoner som EU støtter en overgang til en mer sirkulær bærekraftig økonomi, og en utfasing av ikke-fornybare ressurser.

4.2.1.2 Økonomiske faktorer

Økonomiske faktorer inkluderer faktorer som BNP vekst, renteutviklingen, valutakurser og inflasjon. Bransjen består av globale aktører som har en høy eksportandel. En høy eksportandel bidrar til at valutakurssvingninger kan stor innvirkning på selskapenes marginer. Av den grunn bruker selskapene sikringsinstrumenter som sikrer mot valutakursrisiko. Brutto nasjonalprodukt (BNP) er et forhold som har relativt stor betydning for næringer med høy eksportandel. Det påvirker også næringer som bygg- og anleggsektoren som er en viktige kunde av bransjen.

4.2.1.3 Sosiale og demografiske faktorer

Etterspørselen etter viskosefibre, spesialcellulose og lignin vokser med befolkningsvekst og urbanisering. Markedene for DWP-produkter er relativt modne i industrialiserte land.

Veksten er større i fremvoksende økonomier hvor befolkningsveksten er høyere og urbaniseringen skjer raskere.

Tre fjerde deler av sulfittcellulosen går til produksjon av viskosefibre. Viskosefibre brukes hovedsakelig til produksjon av tekstiler. De nære substituttene til viskosefibre er bomullstekstiler og syntetiske tekstiler. Befolkningsvekst og økende press på matjord og vannressurser gjør bomullsproduksjon mindre bærekraftig. Matjord må i økende grad gå til matproduksjon, noe som vil redusere produksjonen av bomull og øke etterspørselen etter andre typer tekstiler. De forventede ubalansene som vil oppstå har blitt døpt «the Cellulose gap» (Nyholt M. og Rasch-Olsen P 2016). Produksjon av syntetiske tekstiler som polyester vil påvirkes av en utfasing av ikke-fornybare ressurser.

En fjerdedel av sulfittcellulosen går til produksjon av spesialcellulosefibre. Et viktig segment er her produksjon av acetatfibre som hovedsakelig benyttes i produksjon av sigarett filtre.

Helsemessige trender kan ha innvirkning på antall røykere. I industrialiserte land går antall røykere ned, mens veksten i antall røykere i fremvoksende økonomier demper fallet i dette markedet.

Celluloseetere og lignin kan benyttes i matprodukter. Konsumenter har større fokus på at mat skal inneholde naturlig tilsetningsstoffer. Cellulose finnes i alt fra ost til iskrem. Denne helsemessige trenden kan være positivt for DWP-bransjen. I enkelte land som Japan ønsker man ikke iskrem basert på oljebaserte tilsetningsstoffer.

4.2.1.4 Teknologiske trender

Tekstiler er mindre komplekse produkter og risikoen for at nye teknologier skal erstatte slike tekstiler er liten. Lignin produkter, som er et biprodukt av sulfittcellulose prosessen, kan inngå i mer komplekse produkter som blybatterier eller betongblandinger. Her har nye teknologier i noen tilfeller erstattet ligninprodukter. Polykarboksylat er spesialtilpasset betongblandinger og har en vannreduserende evne på 40 prosent mot lignosulfonater som har en vannreduseringsevne på 8 prosent. Polykarboksylat er et dyrere produkt og har erstattet lignin som tilsetningsstoff i betongblandinger i industrialiserte land.

Lignin er et allround produkt som kan konkurrere på pris. Lignin er også størkningsretarderende. Dette er en egenskap som er verdifull særlig i regioner nær ekvator som har varmere klima. Innen batteriteknologi er lignin ikke like effektiv som litium batterier. Lignin kan inngå i blybatterier, men heller ikke disse er like kraftige som litium batteriene og har færre anvendelsesområder.

4.2.1.5 Miljøfaktorer med ESG analyse

Det er en økende bevissthet rundt de økonomiske konsekvensene av en mindre bærekraftig utvikling. Selskapene har fanget opp dette og vektlegger bærekraft i sin markedsføring. De tilbyr produkter som er et bærekraftig alternativ til oljebaserte produkter og som kan være byggesteiner i en mer sirkulær økonomi.

Utfordringen er å finne måter å skille aktører som er genuint opptatt av bærekraft fra de som bruker bærekraft som staffasje. En måte å vurdere dette på er å vurdere kvaliteten på selskapenes ESG rapportering, kvaliteten på bærekrafts rapporten og vektlegging av ikke-finansielle tall i den årlige rapporten.

Bloomberg oppsummerer selskapers ESG rapportering med en rapporteringsgrad (disclosure rate). Dette er en kvantitativ indikator på hvor komplett selskapets ESG rapportering er.

Ifølge Eccles, Ioannou et al. (2014) scorer bærekraftige selskaper i gjennomsnitt 29,9 prosent, mens mindre bærekraftige selskap oppnår 17,9 prosent (p-verdi <0.001). DWP-bransjen oppnår 25,42 prosent i snitt på denne indikatoren for perioden 2010-2016.

Borregaards ESG rapportering er noe bedre enn gjennomsnittet i bransjen med 30,89 prosent. Flere av aktørene innen DWP-bransjen rapporterer mangelfullt. Bransjen rapporterer nesten 30 prosent dårligere enn et representativt utvalg av aktører innen kjemisk industri.

En viktig grunn til forskjellene med kjemisk industri kan være at flere av de store kjemiselskapene er B2C selskaper som kan oppleve et høyere press fra kunder og institusjoner til å levere god ESG rapportering. Større selskaper kan også være mer kvalifiserte og ha god eierstyring og selskapsledelse som reflekteres i god ESG rapportering.

Større selskaper innen kjemisk industri kan også levere mer utfyllende rapporter fordi de har mer å rapportere. ESG rapportering trenger ikke reflektere det miljømessige fotavtrykket til selskapet og er på denne måten en måte å fremstå som mer bærekraftig enn det man egentlig er.

Tabell 1 Kvaliteten på ESG rapportering

I Eccles, Ioannou et al. (2014) sin sammenligning vurderes det også i hvilken utstrekning ikke-finansielle tall oppgis i årsrapporter (p-verdi <0.001) og om bærekrafts-rapporten dekker globale aktiviteter (p-verdi <0.001). Ikke-finansielle tall oppgis årsrapporter.

Lenzing, Sappi og Borregaard leverer utfyllende bærekrafts rapporter. Både Lenzing og Borregaard gjennomfører materialitetsvurderinger. Samtlige selskaper vektlegger at de har integrert bærekraft i sine beslutninger. Rapportene bygger opp under selskapenes grønne profil. Konkrete mål og måloppnåelse oppgis, men rapportene virker for lite kritiske og beskrivelsene virker for rosenrøde. Basert på en samlet vurdering av ESG informasjon konkluderer jeg med at kvaliteten på ESG rapportering til DWP-bransjen ikke skiller seg ut.

Basert på rapporteringen kan man ikke si at bransjen er bedre posisjonert i forhold til fremtidige ESG risikoer enn annen industri. Dette vil bli sett nærmere på i future-fit analysen.

4.2.1.6 Legale faktorer

Det er forventet at miljøreguleringer vil bli strengere, men at dette vil ramme DWP-bransjen like hardt som annen industri. Noen aktører i bransjen er underlagt EU-lovgivning på flere felt. Miljøkravene gjelder luft- og vannforurensende utslipp, bruk og håndtering av farlig eller giftig materialer. Miljøkravene omfatter også lagring og behandling av utslipp fra avløpsvann. Kravene kommer fra lokale myndigheter og nasjonale myndigheter. Borregaard påvirkes av dette gjennom EFTA samarbeidet.