Omgruppering for investororientert analyse

Prestasjonsvurdering er relevant for eiere når de skal evaluere sin investering og hvorvidt bedriften presenterer en konkurransedyktig avkastning på egenkapitalen (Sættem 2014).

For å kunne gjennomføre en prestasjonsvurdering så må regnskapet til Borregaard omgrupperes for investororientert analyse. Ledelsens historiske og framtidige prestasjoner antas å henge sammen til en viss grad. Når formålet med analysen er prognoseorientert så vil man igjennom å skille ut de ekstraordinære postene kan få et bedre bilde av de historiske prestasjonene til ledelsen (Sættem 2014). Ved prestasjonsvurdering er derfor vanlig å ta

("_#$%^% − "_#$%^' ) − ("_#$%^% ) = (1 + ,)("_#$%^- − "_#$%^' )

, ="_#.%^%

"_#$%^% − 1

(1 + ,)("_#$%^- − "_#$%^' ) = ("_#.%^- 0− "_#.%^' )

("_#.%^- 0− "_#.%^' )+ "_#.%^% = ("_#.%^% 0− "_#.%^' )= 1234546,7894:39 ;<2 å279

utgangspunkt i normaliserte tall og å skrelle vekk tilfeldige engangsposter som da blir et støyelement. Utgangspunktet for omgrupperingen av resultatet og balansen er Borregaards rapporterte resultat og balanse og den justerte egenkapitaloppstillingen vist i tabell 8.

Egenkapitaloppstillingen som vist i notene til Borregaard måtte tilpasses til majoritetseiere.

Denne egenkapitaloppstillingen skiller ut DSP som regnes som verdiskapning fra drift som skal inn i det omgrupperte resultatregnskapet (Penman 2013).

5.4.2.1 Omgruppering av resultatregnskapet

Jeg vil nå presentere stegene som er benyttet i omgrupperingen av resultatregnskapet Det første steget er å identifisere det fullstendige nettoresultatet. Deretter fordeles det fullstendige nettoresultat slik at alle kapitaler i balansen får sitt resultat. Når formålet er prognoseorientert holdes ekstraordinære poster utenfor. Normaliserte resultattall brukes (Sættem 2014). I steg tre identifiseres normale og unormale poster. Siste steg i omgruppering av resultatregnskapet er å fordele den normaliserte skattekostnaden. Målet er å skille ut skatteeffekter på driftsresultatet fra finansieringsaktiviteter (Penman 2013). Å skille ut disse skatteeffektene gir bedre mål på lønnsomheten fra driftsaktiviteter. En annen grunn til å fordele skatt er at nettofinanskostnader er basert på skattesatsen for rente som ikke nødvendigvis sammenfaller med selskapsskattesatsen.

Steg 1: Identifiser fullstendig nettoresultat

Når man skal vurdere ledelsens prestasjon må totalresultatet etter skatt beregnes (Sættem 2014). Det totale resultatet består av eiers og långiveres resultat etter skatt.

Det fullstendige nettoresultatet (FNR), eller totalresultatet er summen av årsresultat til majoritet (ÅRE), annet fullstendig resultat (AFR), og eventuelt DSP (DSP).

Tabell 8 Fullstendig resultat

!"##$%&'()* '&%%,-&$"#%.%&% = Å12 + 4!1 + 567

Sammen med NBU, fra egenkapitaloppstillingen til majoritet, så skal totalresultatet kunne forklare alle endringer i egenkapitalen.

Steg 2: Fordel FNR slik at alle kapitaler i balansen får sitt resultat

De fleste poster i ÅRE er enten finans eller driftsposter. AFR inneholder som regel en blanding av finans og driftsposter og skiller ikke ut minoritetens andel av resultater. For å finnet et fullstendig driftsresultat og finansresultat splitte jeg først opp AFR i driftsrelaterte og finansrelaterte poster. I Borregaard og resten av bransjen er AFR poster primært knyttet til driften. Alle de utenlandske datterselskapene til Borregaard regnes som driftsenheter. I Borregaard består det meste av AFR av urealiserte gevinster fra sikrings instrumenter som sikrer driftsinvesteringer og omregningsdifferanser på nettoinvesteringer i utenlandske virksomheter. Pensjon regnes også som driftsrelatert, selv om kan regnes som finansrelatert siden slike forpliktelser er rentebærende. Noe av AFR er også knyttet til pensjoner.

Pensjoner regnes som driftsrelatert. «Aktuariske gevinster og tap» er knyttet til pensjonsforpliktelser og er med dette også driftsrelaterte. Borregaard benytter sikringsinstrumenter. Motivene for bruk av instrumentene er primært å redusere valutakursrisiko. Instrumenter benyttes også til å redusere annen driftsrisiko som kredittrisiko knyttet til kunder i land som er assosiert med politisk og kommersiell risiko.

Tabell 9 og 10 viser resultatet oppdelt i et finansresultat og driftsresultat før skatt.

Tabell 9 Fullstendig driftsresultat før skatt

Tabell 10 Fullstendig finansieringsresultat før skatt

!"_#$.#$.= ()*+, -./0,*+* − 2.**) 3.*+,* 0*34**. − !"_5$.$6

Steg 3: Identifiser normale og unormale poster

For bedre å få frem verdiskapningen i Borregaard er det neste steget derfor å identifisere normale, periodiske poster og å skille ut unormale poster. Typiske unormale poster kan være ekstraordinære tap eller gevinster i forbindelse med salg av anleggsmidler, endringer i regnskapsregler eller knyttet til avviklede virksomheter. Postene er ofte tilfeldige, ustabile engangsposter eller forekommer med sjeldne mellomrom.

Unormale resultatposter er tilfeldig engangsposter som ikke inngår i selskapenes driftssyklus/daglige operasjoner. De kan tilsløre verdiskapningen knyttet til driftsaktiviteter og deres ustabilitet gjør dem mindre egnet for framskrivning. Tabellen under viser eksempler på unormale poster. Ekstraordinære poster har historisk vært brukt av mange bedrifter til å pynte på det ordinære resultatet (Sættem 2014). Slik pynting kan ha en formildende effekt når regnskapsinformasjon kommuniseres til aksjemarkedet og långivere, men sier mindre om ledelsens prestasjoner.

Enkelte unormale poster oppstår jevnlig, men regnes allikevel ikke som normale poster.

Selskapene er svært eksponert mot valutakursrisiko. Valutakurser kan svinge kraftig, men regnes i analysen som kortsiktig støy. I en risikoanalyse er valutakursrisiko relevant, men valutaeffekter som oppstår i AFR blir ansett som unormale. Tabell 11 og 12 viser her oppdelingen av unormalt resultat i et unormalt driftsresultat og et unormalt finansresultat.

Tabell 11 Unormalt driftsresultat

Tabell 12 Unormalt driftsresultat

Steg 4: Fordeling av skattekostnaden

I Steg 1-3 har vi kommet frem til normale og unormale drifts- og finansresultater. I steg 4 skal hvert resultat få sin skatt. Driftsskattesatsen(dss) tar utgangspunkt i rapportert skatt delt på driftsresultatet, men justeres ned av finansinntekter og unormalt finansielt resultat fordi skatten på disse postene er lavere.

Borregaards effektive skattesats svinger sterkt spesielt som følge av eksponeringen selskapet har mot utlandet og valutakurseffekter. I det omgrupperte resultatregnskapet brukes den normaliserte driftsskattesatsen siden en sterkt svingende skattesats kan tilsløre verdiskapningen i driften. Borregaards gjennomsnittlige normaliserte driftskattesats i perioden 2009-2017 er 26.18 prosent. Dette er ikke så langt unna den norske selskapsskatten.

Tabell 13 Beregning av unormal driftskattesats

Differansen mellom den normaliserte driftsskattesatsen og den årlige beregnede driftsskattesatsen gir den unormale driftskattesatsen. Det er flere årsaker til at skattene kan variere sterkt fra år til år. Endringer i AFR poster kan ha stor skatteeffekt. En annen årsak er at enkelte utsatte skatteforpliktelser eller skatteeiendeler er hverken driftsfremmede eller driftsrelaterte, men påvirker den overordnede selskapsskattesatsen som betales (Petersen, Plenborg et al. 2017).

Tabell 14 Fordeling av skatt

Tabell 14 viser fordelingen av skattekostnaden på hvert resultat. Den fordelte skattekostnaden blir i sum lik den normale rapporterte skattekostnaden. Det omgrupperte resultatregnskapet inkluderer annet fullstendig resultat som Borregaard rapporterte separat i årsrapporten. Poster som er ført direkte mot egenkapitalen, men som ikke inngår i AFR eller NBU inngår i det fullstendige nettoresultatet som DSP.

!"" = $%& − """∗ (2/3) ∗ (./ + 1.2) + """ ∗ .&

32 + 132

Tabell 15 Omgruppert resultatregnskap