Passasjerers holdninger

I uke 11 og 16 intervjuet jeg 25 ventende passasjerer ved holdeplassene langs bussvegen. Totalt ble 34 passasjerer spurt. Fem hadde utenlandsk opprinnelse og takket nei på grunn av begrensede norskkunnskaper, mens fire intervjuer ble avbrutt av ankommende buss etter såpass kort tid at jeg ikke fikk tilstrekkelige svar. Disse er ikke inkludert. Intervjuobjektene var fra 16 år til 78 år; 14 av dem var kvinner og 11 av dem var menn. Ikke alle intervjuene ga anledning til å be om utdypende forklaring på svarene som ble gitt (se kapittel 9).

Generelle holdninger

Passasjerenes meninger om de midtstilte kollektivfeltene var delte. En del av intervjuobjektene tok bussen så sjelden at de mente de ikke var representative, mens andre påpekte at de ikke hadde gjort seg opp noen spesiell mening, til tross for at de ofte tok bussen. Den sistnevnte gruppen gjelder spesielt skoleungdom intervjuet på Mariero (se kapittel 9).

Figur 8.1 viser at fordelingen mellom negativ, positiv og nøytral holdning er jevnt fordelt med ca. 1/3 i hver kategori. 9 av 25 var nøytrale, 8 av 25 var positive og 8 av 25 var negative.

96

Figur 8.1: Holdninger til midtstilte kollektivfelt blant passasjerer

Fordeler og ulemper med midtstilte kollektivfelt

Uttalte fordeler

Alle de 25 passasjerene ble spurt om hva de så som den største fordelen med midtstilte kollektivfelt (se Figur 8.2). Det var kun to fordeler som ble nevnt av samtlige intervjuobjekter:

At det har blitt lettere å krysse vegen, samt at bussen kan kjøre rett frem uten forstyrrelser. 5 av 25 passasjerer trakk frem kryssing av vegen som største fordel, mens 15 av 25 passasjerer trakk frem den forbedrede fremkommeligheten for busstrafikken som største fordel. De resterende 5 så ingen fordeler med de midtstilte kollektivfeltene.

Figur 8.2: Uttalte største fordeler med midtstilte kollektivfelt blant passasjerer 36 %

97 Uttalte ulemper

Av samtlige passasjerer ble totalt 4 ulike ulemper nevnt. Noen av de som ble intervjuet nevnte flere ulemper, men alle ble bedt om å utheve én ulempe som de anså som den viktigste. De fire ulempene som ble nevnt var rundkjøringene, kryssing av veg (bussveg eller kjøreveg), mangel på sikt/uoversiktlig trafikkbilde samt ubeskyttede/trange holdeplasser. 6 av de spurte så ingen ulemper med de midtstilte kollektivfeltene. Figur 8.3 viser hvilke ulemper passasjerene så som de viktigste og hvor mange som nevnte hver av dem.

Figur 8.3: Uttalte største ulemper med midtstilte kollektivfelt blant passasjerene

Til tross for at fem av passasjerene anså enklere kryssing som den største fordelen med bussvegen, var det også 8 som nevnte kryssing som det mest problematiske. To mislikte å krysse kjøreveg for å komme seg til holdeplass, fire anså det som mest problematisk å krysse bussvegen, og én syntes det var upraktisk å måtte krysse flere felt generelt. Den siste av de 8 anså det som problematisk at folk ikke brukte gangfeltene dersom de hadde det travelt og skulle rekke en buss. Trafikksikkerhet og det å komme seg til holdeplass/rekke buss var nevnte hovedårsaker til at kryssing ble ansett problematisk. Det var for øvrig ikke alle som oppga grunner til hvorfor de mislikte å krysse kjøreveg eller bussveg.

De fem passasjerene som nevnte rundkjøringene (se kapittel 4.2 og 7.1) som største ulempe, snakket alle fra et bilførerperspektiv. Ingen av dem syntes rundkjøringene var til hinder for dem som busspassasjerer. Kødannelse i kjøreveg på grunn av sensorer i bussvegen, ble ansett som det største problemet med rundkjøringene. De som påpekte rundkjøringene som største ulempe

0

98

ble ikke spurt hvorvidt de tok bussen oftere enn de kjørte bil, men svarene kan tyde på at de, til tross for at de tok buss dagen de ble intervjuet, anså ulempene for bilen som viktigere enn fordelen for bussen.

De to som nevnte mangel på oversikt og sikt ved og rundt holdeplassene mente begge at det var vanskelig å se hvilke busser som kom. Dersom de befant seg på en av sidene av vegen, kunne andre busser komme til å hindre sikten. Kryssing ble også nevnt i forbindelse med dette, da å krysse bussvegen bak en buss ved holdeplass føltes utrygt. Det var i tillegg fire som nevnte utrygge holdeplasser som den største ulempen. For lite sikring og for smale holdeplasser ble nevnt som årsaker til dette. Sikten ved holdeplassene er diskutert i kapittel 7.4.

Foretrukket kollektivfeltløsning

Alle de 25 intervjuobjektene ble spurt hva de ville ha valgt dersom de fikk velge mellom sidestilte og midtstilte kollektivfelt. En overvekt (12) hadde ingen preferanser når det gjaldt type kollektivfelt, og syntes sidestilte og midtstilte kollektivfelt var jevngode alternativer. De som ikke hadde noen kommentar på hvilken type kollektivfelt de foretrakk, eller svarte vet ikke, ble oppført under «ingen preferanser». 5 foretrakk midtstilte kollektivfelt overfor sidestilte, mens 8 foretrakk den sidestilte typen, jfr. Figur 8.4.

Figur 8.4: Preferanser for kollektivfeltvarianter blant intervjuobjektene

Blant de fem som foretrakk midtstilte kollektivfelt var det fire som oppga årsaker til valget;

kortere reisetid til sentrum og at bussen slapp å stå i kø var årsaken til valget hos samtlige av de fem.

99

Blant de 8 som foretrakk sidestilte oppga samtlige av dem årsaken til hvorfor de valgte som de gjorde. Fem av dem oppga trafikksikkerhet som viktigste årsak, hvorav tre syntes holdeplassene burde ligge på fortauet og to mente kryssingen reduserte trafikksikkerheten. Tre av de 8 mente sidestilte kollektivfelt ga et mer oversiktlig trafikkbilde, hvor det var lettere å se blant annet hvilke busser som kom eller stod på holdeplass, samt mer oversiktlig å krysse vegen.

Analyse av passasjerintervjuene

Intervjuene med passasjerene viser at ulike personer kan ha svært sammensatte meninger og holdninger om det samme fenomenet. Noen av de som var generelt positive hadde en rekke negative faktorer de pekte ut, og omvendt. Den største gruppen, både når det gjaldt generelle holdninger og foretrukket kollektivfeltløsning, var de som var nøytrale eller ikke hadde noen preferanser. Også de som var nøytrale eller uten preferanser pekte ut positive og negative faktorer med kollektivfeltene. Det at folk så på ulike deler av den fysiske løsningen som positiv eller negativ var derfor ikke nødvendigvis sammenfallende med deres overordnede holdning.

Resultatene vist i Figur 8.3 kan tyde på at passasjerene anser det generelle busstilbudet og reisetid som viktigere enn den fysiske utformingen, ettersom at flertallet anså prioriteringsgraden som den største fordelen. Fem stykker nevnte også at det ble lettere å krysse vegen etter at bussvegen ble anlagt. Dette kan støtte opp om antagelsen at fotgjengere søker å redusere anstrengelse, og at refuger i så måte er et tiltak som gjør kryssing av veg lettere (de Lavalette et al., 2009, Sisiopiku og Akin, 2003). Ut i fra disse resultatene kan man anta at det å komme seg til holdeplass på en enkel og grei måte samt at reisetiden er på et akseptabelt nivå, er to faktorer som er viktige for busspassasjerer.

Til tross for at kun to hadde reflektert over siktproblemene blant de intervjuede passasjerene, støtter det opp om antagelsen om at sikten reduseres for de som skal krysse bussvegen dersom busser står ved holdeplassen. Det faktum at kun to passasjerer nevnte dette kan bety at dette stort sett ikke ble ansett som et problem blant passasjerene, eller at de ikke reflekterte over siktforholdene i stor nok grad til at de anså det som et problem.

Fire av de fem som foretrakk midtstilte kollektivfelt oppga reisetid og at bussen unnslapp kø som årsak til dette. Blant de 8 som foretrakk sidestilte kollektivfelt, var ulike trafikksikkerhets-aspekt årsaken hos samtlige. Dette kan tyde på at de som foretrakk midtstilte kollektivfelt verdsatte reisetid i større grad enn de som foretrakk sidestilte kollektivfelt, mens de som foretrakk sidestilte verdsatte trafikksikkerhet i større grad enn de som foretrakk midtstilte

100

kollektivfelt. Disse to verdiene er for øvrig ikke gjensidig utelukkende. En annen mulig forklaring kan være at de som foretrakk midtstilte kollektivfelt ikke anså trafikksikkerheten som et problem, eller at de som foretrakk sidestilte ikke syntes reisetiden hadde endret seg i stor nok grad til at det hadde noen betydning. Dersom en går ut fra at alle de nøytrale hadde reflektert noe over den fysiske utformingen av kollektivfeltene, kan dette tyde på at de nøytrale syntes midtstilte og sidestilte kollektivfelt var jevngode alternativer. Dersom en går ut i fra at en del ikke hadde reflektert over dette, noe en del av svarene også tilsier, kan det tyde på at den fysiske utformingen av holdeplasser og kollektivfelt ikke har like stor betydning for folks oppfatning av et kollektivtilbud som andre faktorer.

Svarene på foretrukket kollektivfeltløsning (Figur 8.4) er ikke helt sammenfallende med de generelle holdningene (Figur 8.1). Antallet som var generelt negative til midtstilte kollektivfelt er likt antallet som foretrakk sidestilte kollektivfelt. Når det gjelder de som ikke har noen preferanser på kollektivfelttype, er denne gruppen større enn nøytral-gruppen (12 mot 9).

Gruppen som var generelt positive til midtstilte kollektivfelt er større enn gruppen som foretrakk midtstilte kollektivfelt. Disse funnene tyder på at ulike passasjerer verdsetter ulike faktorer i ulik grad. De ser ut til at de som foretrakk midtstilte kollektivfelt verdsatte reisetiden mest, mens de som foretrakk sidestilte verdsatte trafikksikkerhet ved kryssing av veg og ved holdeplass mest, basert på årsakene de oppga til valget sitt samt det faktum at hele 15 personer oppga reisetiden som den største fordelen (se Figur 8.2).

Svarene på intervjuene tyder på at det ikke er et ja/nei-svar på om midtstilte kollektivfelt er mer brukervennlig enn andre typer kollektivfelt. De fleste passasjerer som ble intervjuet hadde både negative og positive ting å si om bussvegen. Resultatene presentert i dette kapittelet viser at reisetid og prioriteringsgrad anses som det mest positive av de fleste passasjerene, og at den fysiske utformingen av holdeplasser og gangfelt anses som både god og dårlig. Reisetid og frekvens er ansett å være to av de viktigste faktorene for hvorvidt personer velger å reise med kollektivtransport eller ikke (Ryus, 2013, Simonsen, 2014b). Det var ingen passasjerer som var så negative til den fysiske utformingen at de ga inntrykk av at de ønsket å benytte bil eller andre transportmidler istedenfor buss. Dersom reisetiden hadde blitt redusert etter anleggelsen av de midtstilte kollektivfeltene, ville en kunne anta at dette ville hatt større betydning for kollektivandelene. Flertallet av passasjerene hadde imidlertid ingen preferanser knyttet til kollektivløsninger, noe som kan tyde på at passasjerene i stor grad synes midtstilte kollektivfelt er et jevngodt alternativ til sidestilte.

101