Fotgjengeratferd: Resultater og analyse - Fotgjengeratferd og trafikksikkerhet

7. Fotgjengeratferd og trafikksikkerhet

7.3 Fotgjengeratferd: Resultater og analyse

I dette kapittelet vil resultatene fra fotgjengerregistreringene ved Sjøhagen, Mariero og Statens hus presenteres. Noen utvalg og eksempler er gjort ved Sjøhagen. De midtstilte holdeplassene vil vektlegges i større grad enn den sidestilte, som kun fungerer som et sammenligningsgrunnlag. Ingen konflikter ble observert i løpet av opptakene, verken mellom fotgjengere og buss eller fotgjengere og annen trafikk. Trafikksikkerhetsvurderingen vil derfor basere seg på observasjon av kryssing og bruk av gangfelt og teorigrunnlag (kapittel 3.3). En oppsummering og sammenlignende analyse kommer til slutt.

Sjøhagen og Mariero

Totalt ble det registrert 1649 fotgjengere ved de midtstilte holdeplassene i løpet av registreringsperiodene. Antall påstigende og avstigende passasjerer og kryssende fotgjengere kan ses i Tabell 7.1.

Tabell 7.1: Sum, registrerte fotgjengere ved Mariero og Sjøhagen

Påstigende Avstigende Hel kryssing Sum

387 713 315 1415

122 51 61 234

509 764 376 1649

Opptakene av Sjøhagen ble gjort i morgen- og ettermiddagsrush 10. mars, i ettermiddagsrush 11. mars og i morgenrush 16. april. Totalt ble det registrert 641 fotgjengere som krysset vegen i løpet av de fire rushtidene. 469 av dem var av- eller påstigende passasjerer, mens 172 av dem krysset hele vegbanen og hadde ikke en av holdeplassene som destinasjon (se Tabell 7.2).

Kameraet som filmet Sjøhagen stod på en avstand som gjorde at begge holdeplassene ble med i bildet, derfor skiller ikke tallene på holdeplassretning.

Tabell 7.2: Fotgjengere gruppert etter destinasjon ved Sjøhagen holdeplass Påstigende

I løpet av de fire rushtidene hvor opptak ble gjort av holdeplassene på Mariero (15. og 16. april), ble det registrert 1008 fotgjengere. Av disse var det 290 som var påstigende passasjerer, 514 som var avstigende passasjerer og 204 som var kryssende fotgjengere (jfr. Tabell 7.3). På grunn av at kameraet som filmet sørgående holdeplass ved Mariero måtte stå relativt nært holdeplassen (se kapittel 9), ble vinkelen for smal til at kameraet kunne fange opp fotgjengere som krysset hele vegen i nærheten av holdeplassen. Denne kategorien mangler derfor i statistikken for sørgående holdeplass.

Tabell 7.3: Av- og påstigende per holdeplass samt ant. kryssende fotgjengere

Holdeplass Påstigende Avstigende Kryssende Sum

Nordgående 187 177 204 568

Sørgående 103 337 - 440

Sum 290 514 204 1008

Ved Sjøhagen har fotgjengerne kun to muligheter dersom de skal krysse vegen: ved gangfelt og utenfor gangfelt. Fotgjengerne ved Mariero har tre muligheter: ved gangfelt, utenfor gangfelt, eller via undergangen, som ligger litt sør for holdeplassen. De som krysset via undergangen ble ikke fanget opp av kameraene, og er derfor utelatt fra statistikken. Resultatene gjelder derfor kun fotgjengere som krysset vegen i plan, både på Mariero og Sjøhagen.

Begrepsbruk i kapittel 7.3

Bussvegen i Stavanger har foreløpig ingen oppmerkede gangfelt. For enkelthets skyld vil likevel kryssing av gangvegen ved henvist sted, der hvor kantsteinen er nedsenket, betegnes som kryssing ved/i gangfelt.

Kryssing ved eller i gangfelt vil i denne oppgaven defineres som kryssing innenfor 5 meter til hver side for gangfeltet.

Kryssing av gangfelt på rødt lys vil i oppgaven defineres som kryssing når kjøretøy har grønt lys. Kryssing på grønt lys defineres som kryssing når kjøretøy har rødt lys og har stoppet.

Boks 7.1: Begrepsbruk i kapittel 7.3

Majoriteten av fotgjengerne registrert ved de to midtstilte holdeplassene brukte gangfelt da de krysset vegen. Dette inkluderer både de som var på veg til eller fra holdeplass og de som krysset hele vegen. Kun 14 % av det totale antall registrerte fotgjengere brukte ikke gangfelt (se Tabell 7.4 og Figur 7.12).

Tabell 7.4: Bruk av gangfelt, samlet for Sjøhagen og Mariero holdeplasser

Påstigende Avstigende Kryssende Sum

Bruker gangfelt 387 713 315 1415

Bruker ikke gangfelt 122 51 61 234

Sum 509 764 376 1649

Figur 7.12: Bruk av gangfelt i %, totalt for de midtstilte holdeplassene

Kryssing utenfor gangfelt skjedde hyppigst blant de påstigende passasjerene, relativt sett (se Figur 7.13). 1 av 4 påstigende valgte å ikke bruke gangfelt da de var på veg til en midtstilt holdeplass. De avstigende er i den andre enden av skalaen - over 9 av 10 avstigende brukte gangfelt da de krysset vegen. 84 % av de som krysset hele vegen brukte gangfelt.

86 % 14 %

Bruk av gangfelt, midtstilte holdeplasser

Bruker gangfelt Bruker ikke gangfelt

Figur 7.13: Prosentvis fordeling av gangfeltbruk blant på- og avstigende samt kryssende

På Sjøhagen og Mariero ble måten fotgjengerne krysset vegen på, dersom de ikke brukte gangfelt, registrert. De ulike måtene å krysse vegen på blir omtalt som kryssingsmønster, og de fire kryssingsmønstrene kan ses i Figur 7.14. Fotgjengere krysset vegen på samme måte på Mariero som på Sjøhagen, derfor er alle fire typer aktuelle for begge steder.

Kryssingstype A er forbeholdt fotgjengere som krysset hele vegen, og som ikke var på- eller avstigende passasjerer. Kryssingstype D kan variere, da denne typen inkluderer alle fotgjengere som delvis brukte gangfelt da de krysset (kan gjelde både for passasjerer og kryssende fotgjengere), mens type C og B er forbeholdt personer som var på veg til eller fra holdeplass.

Type C innebærer å krysse fra fortau til holdeplassen på motsatt side av vegen eller omvendt, mens type B innebærer å krysse fra fortau til holdeplassen på samme side av vegen eller omvendt. Kryssingsmønster utenfor gangfelt ved Statens hus er kun av type A, og blir derfor ikke kategorisert ytterligere. For alle kryssingstyper utgjorde venting på refugene en del av kryssingen dersom det var mye trafikk i kjøreveg eller ankommende buss i bussveg.

0 100 200 300 400 500 600 700 800

Påstigende Avstigende Hel kryssing

Bruker gangfelt Bruker ikke gangfelt

(ikke en eksakt gjengivelse av holdeplassene) Figur 7.14: Kryssingsmønster A-D

Tabell 7.5: Antall fotgjengere per kryssingstype og prosentandeler Avstigende

passasjerer

Påstigende passasjerer

Hel kryssing

Sum Sum i %

A 0 0 56 56 24

B 15 60 0 75 32

C 28 54 0 82 35

D 8 8 5 21 9

Sum 51 122 61 234 100

Høyre kolonne i Tabell 7.5 viser at de som går fra holdeplass og over bussveg og kjøreveg (type C) utgjør den største gruppen, på 35 %. De som krysser rundt rekkverket på holdeplass og over kjørevegen bak holdeplassen (type B) utgjør den nest største gruppen. Figur 7.15 illustrerer fordelingen mellom av- og påstigende og kryssende fotgjengere.

Figur 7.15: Antall per kryssingstype for hver fotgjengergruppe

Opptak fra ett ettermiddagsrush og ett morgenrush ved Sjøhagen ble studert for å registrere bevegelsesretningen til de på- og avstigende passasjerene som ikke brukte gangfelt. Grunnen til at Sjøhagen-opptakene ble valgt i dette tilfellet er at kameraet stod langt nok unna til å registrere hvor fotgjengerne kom fra. Når det gjelder Mariero, stod kameraene for tett på holdeplassene til å gi oversikt over dette (se kapittel 9). 24 kryssinger utenfor gangfelt til og fra holdeplass ble registrert i de to rushene ved Sjøhagen (kryssing av hele vegen ikke inkludert).

Figur 7.16 viser hvilken retning fotgjengerne som krysset utenfor gangfelt til eller fra holdeplass, beveget seg. Fotgjengere som kom fra den høyre siden i figuren og skulle til holdeplassen på høyre side av vegen, hadde en tendens til å ta korteste veg rundt rekkverk eller krysse på skrå over kjøreveg og bussveg (blå piler). Det samme gjelder for den andre holdeplassen (røde piler).

Av de 24 registrerte som krysset med type B eller C, kom samtlige fra en retning som medførte at å bruke gangfelt ville innebære en omveg. Figur 7.17 viser hvor mange som krysset på de ulike måtene (tallbokser), og hvilken retning de kom fra da de krysset (gule piler). Tallene står for antall registrerte fotgjengere per kryssingstype (se Figur 7.14). Holdeplassene er markert med holdeplasskilt. Tellingene ved Sjøhagen viste imidlertid flere kryssinger av type B enn av C sammenlignet med tellingene for Sjøhagen og Mariero samlet.

82 Figur 7.16: Bevegelsesmønster for kryssing av type B og C

Figur 7.17: Kryssing utenfor gangfelt ved Sjøhagen

Et utvalg på 30 påstigende passasjerer som ikke brukte gangfelt på Sjøhagen, ble observert for å registrere ventetiden fra de ankom holdeplass til bussen deres kom. Resultatet viste at to tredeler av alle passasjerene ble stående på holdeplassen og vente på bussen da de kom fram (se Figur 7.18). 60 % de observerte fotgjengerne måtte vente mer enn 3 minutter på bussen, til tross for at de lot være å bruke gangfelt og tok en snarveg vegen til holdeplassen. Den lengste ventetiden observert var 13 minutter og 42 sekunder. 10 av fotgjengerne løp til holdeplassen like før bussen ankom, og to av disse kom løpende imens bussen allerede stod på holdeplassen.

Figur 7.18: Ventetid ved Sjøhagen holdeplass

Analyse av resultater for midtstil te holdeplasser

Det meste av teoretisk grunnlag om fotgjengere benyttet i denne oppgaven omhandler kryssing av veg generelt, da teori om fotgjengeratferd i nærheten av holdeplasser har vist seg vanskelig å finne. Et påfallende resultat fra registreringene av gangfeltbruk ved de midtstilte kollektivfeltene var at vilkårlig kryssing var mye vanligere blant påstigende enn blant avstigende passasjerer. Som nevnt i kapittel 3.3 gikk de Lavalette et al. (2009) i sin studie ut i fra at enhver fotgjenger har selve reisen som primæroppgave. Kryssing av veg er en sekundæroppgave og de fleste vil søke å minimalisere avstand og anstrengelse under reisen (de Lavalette et al., 2009). I henhold til dette kan resultatene presentert i Tabell 7.4 og Figur 7.13 enten tyde på at selve målet for reisen er viktigere, eller at reisen i større grad oppleves som primæroppgave, når man er på veg til en holdeplass enn når man er på veg fra den. Det at fotgjengerne skal rekke noe (i dette tilfellet en buss), kan være årsaken til at flere tar snarveger

på veg til holdeplass. Redusering av anstrengelse kan også være en årsak til dette, men dersom dette hadde vært hovedårsaken til at fotgjengere tok snarveger, ville man trolig sett tilsvarende resultater for de avstigende passasjerene.

Sisiopiku og Akin (2003) fant i en studie av fotgjengeratferd i Michigan, at gangfeltets⁸ plassering i forhold til fotgjengerens startpunkt og destinasjon hadde størst betydning⁹ for om fotgjengere krysset ved henviste steder eller ikke. 90 % av fotgjengerne i undersøkelsen anså plasseringen av gangfeltet som avgjørende for om de benyttet seg av det eller ikke. Fotgjengere som ikke brukte gangfelt ble spurt hva som var hovedårsaken til dette, hvorav 42 % svarte at å krysse vegen utenfor gangfelt var beleilig for dem, mens 27 % svarte at det var tidsbesparende (Sisiopiku og Akin, 2003). Tallene for ventetid på holdeplassen tyder på at det ikke nødvendigvis trenger å være dårlig tid som fører til at påstigende passasjerer tar snarvegen til bussholdeplassen. En kan imidlertid tolke disse resultatene i den retning at en del av de som ikke bruker gangfelt gjør det av bekvemmelighetsårsaker, mens en del faktisk har dårlig tid og gjør det av tidsbesparende årsaker, i henhold til Sisiopiku og Akins funn (2003). Dersom en person går 5 km/t vil han eller hun likevel rekke å gå ca. 83 meter på ett minutt og ca. 250 meter på tre minutter. Gangfeltene ligger ca. 20 meter fra leskurene ved samtlige midtstilte holdeplasser, og dersom man tar en snarveg av type B eller C, sparer man seg for omtrent 40-60 meters omveg. Forskjellen i gangfeltbruk mellom avstigende og påstigende passasjerer på Mariero og Sjøhagen kan tyde på at antallet fotgjengere som tar snarveger av bekvemmelighetsårsaker er større enn antallet som tar snarveger for å spare tid.

Observasjonene av bevegelsesretningen til de 24 fotgjengerne som ikke brukte gangfelt ved Sjøhagen støtter funnene til Sisiopiku og Akin (2003), altså at gangfeltets plassering relativt til bevegelsesretningen har mye å si for gangfeltbruken. Det var imidlertid et relativt stort flertall som brukte gangfelt ved de midtstilte holdeplassene (86 %), noe som kan være grunnet den korte avstanden mellom leskur og gangfelt. I tillegg er det grunn til å tro at et stort antall av det totale antall registrerte fotgjengere ved de midtstilte holdeplassene var elever ved Hetland videregående skole (se kapittel 6.1 og 7.2). Hetland vgs. er plassert på en slik måte at bruk av gangfelt ikke vil medføre en stor omveg for elevene dersom de skal til eller fra holdeplassen på Mariero. Holdeplassene ved de midtstilte kollektivfeltene er imidlertid planlagt å bli 50 meter lange, noe som vil kunne føre til en lengre avstand mellom gangfelt og leskur (avhengig av hvor

8 Gjelder både oppmerket, uoppmerket og lysregulert gangfelt

9 Basert på 897 svar på spørreundersøkelser blant studenter og ansatte ved Michigan State University (Sisiopiku og Akin, 2003)

bussen stopper). Kombinasjonen av omveg ved å bruke gangfelt og holdeplassenes plassering vil trolig ha stor betydning for den fremtidige situasjonen ved de midtstilte holdeplassene, dersom man baserer seg på funnene i denne oppgaven. Dersom fotgjengere søker å redusere anstrengelse og spare tid (de Lavalette et al., 2009, Sisiopiku og Akin, 2003), vil en kunne stille spørsmålet om antall kryssinger utenfor gangfelt vil kunne øke dersom lengden på omvegen øker, noe den mest sannsynlig vil dersom plattformene blir lengre.

Flere studier har vist at kryssing ved gangfelt kan medføre en økt risiko for fotgjengere dersom det gjelder flerfelts veg med ÅDT over 12 000 (Campbell et al., 2004, King et al., 2003, Zegeer et al., 2005). Fv. 44 fra Hillevåg til Mariero har som tidligere nevnt en ÅDT på mellom 14 000 og 16 000, og har totalt fire felt og to refuger. De samme studiene påpeker for øvrig at trafikksikkerheten økes ved å anlegge trafikkøy eller refuge mellom kjøreretninger, hvor fotgjengere kan vente mens de krysser vegen. I henhold til dette trenger ikke kryssing utenfor gangfelt langs bussvegen i Hillevåg nødvendigvis å medføre trafikkfare for fotgjengerne, spesielt ikke dersom de skal krysse hele eller deler av vegen når det ikke er noen busser i nærheten. Refugene er også såpass brede (2 meter) at fotgjengere som oppholder seg der er i relativt trygg avstand fra den motoriserte trafikken. Videoopptakene viser også at fotgjengerne i de aller fleste tilfeller krysser vegen på tidspunkt hvor risikoen ikke er stor for å bli påkjørt (stor nok tidsluke). Dette er imidlertid ikke undersøkt ytterligere (se kapittel 1.3).

De Lavalette et al. (2009) fant i sin studie at sjansen for at fotgjengere trosser reglene og krysser vilkårlig øker dersom det er en refuge tilstede i vegarealet, jfr. kapittel 3.3. Verken denne eller de andre studiene nevnt overfor har imidlertid inkludert steder med holdeplasser. Holdeplasser kan medføre en fare for uforutsigbar atferd fra fotgjengernes side siden de kan komme til å løpe til holdeplassen dersom de har det travelt (ITDP, 2005). Dersom refugene i tillegg medfører at flere trosser regler eller velger å krysse vilkårlig, vil en kunne få en økt risiko for konflikter mellom fotgjengere og andre trafikanter ved holdeplasser enn ved andre steder langs vegen. På den annen side medfører refugene ved de midtstilte kollektivfeltene redusert areal for kjøretøyene, både når det gjelder buss og øvrig trafikk. Pga. bussvegen må trafikantene i kjørevegen kjøre til en rundkjøring for å kunne snu, og de har ikke mulighet til å skifte felt langs strekningen. Dette vil bidra til økt forutsigbarhet blant trafikanter i kjørevegen (ITDP, 2005), og på den måten gi økt trafikksikkerhet for de myke trafikantene. Kryssing av type B vil derfor sannsynligvis ikke utgjøre en stor risiko for fotgjengere, relativt sett, da bilene kommer fra én retning, og sånn sett gir fotgjengerne mulighet til å forsikre seg om at tidsluken er stor nok når de krysser.

Kryssing av bussvegen foregår per dags dato uten oppmerking, men vil i fremtiden bli oppmerket og signalregulert. Observasjoner av fotgjengere som krysset bussvegen viste at fotgjengere tidvis løper over bussvegen foran ankommende buss dersom de skal rekke denne bussen. Som tidligere nevnt er graden av trafikksikkerhet ved signalregulerte gangfelt avhengig av at fotgjengere respekterer signalet (Statens vegvesen, 2014a). Dersom bussjåfører i fremtiden stoler på klarsignalet når de ankommer holdeplassen, vil manglende respekt for signalet blant fotgjengere medføre en risiko, spesielt dersom holdende busser ved motsatt holdeplass hindrer bussjåførenes sikt til gangfeltet. Også her er det uforutsigbar atferd som utgjør den største trusselen mot trafikksikkerheten. Kryssing av type C kan sånn sett medføre en risiko dersom fotgjengere krysser bak eller foran ankommende buss, da dette hindrer sikten til motsatt felt i bussvegen.

Statens hus

Ved Statens Hus ble det i løpet av morgen- og ettermiddagsrushene 14. og 15. april registrert totalt 807 fotgjengere som krysset vegen (på- og avstigende og kryssende). Fotgjengere som krysset vegen uten å ha en holdeplass som destinasjon, utgjorde den største gruppen, med over halvparten av alle de registrerte. Totalt 370 av de registrerte var på veg til eller fra holdeplass. Samtlige grupper er vist i Tabell 7.6.

Tabell 7.6: Aktivitet i holdeplassområdet ved Statens hus Avstigende

Ettersom gangfeltet ved Statens Hus er lysregulert, har fotgjengerne tre valgalternativer. De kan velge å krysse via gangfeltet på grønt lys, de kan krysse på rødt lys og de kan velge å ikke bruke gangfeltet overhodet. Tabell 7.7 og Figur 7.19 viser at de fleste av dem krysser via gangfelt på grønt lys.

Tabell 7.7: Antall fotgjengere fordelt på bruk av gangfelt og kategorier (Statens hus)

Grønt Rødt Ikke gangfelt Sum

Avstigende 162 11 30 203

Påstigende 134 18 15 167

Hel kryssing 342 49 46 437

Sum 638 78 91 807

87 Figur 7.19: Bruk av gangfelt, prosentandeler (Statens hus)

Én av ti krysset på rødt lys ved gangfeltet, mens omtrent den samme andelen krysset utenfor gangfeltet (alle fire kjørefelt). Totalt var det 21 % som krysset vegen utenfor gangfelt eller på rødt lys. Det var altså flere som krysset vegen på «ulovlig vis» ved Statens hus enn ved holdeplassene på Mariero og Sjøhagen. Dersom man utelukkende ser på andelen som kun krysset utenfor gangfelt, var det flere av denne typen ved de midtstilte holdeplassene enn ved Statens hus.

Figur 7.20: Avstigende og påstigende, andeler (Statens hus) 79 % 10 %

11 %

Bruk av gangfelt totalt

Grønt Rødt Ikke gangfelt

0 50 100 150 200 250 300 350 400

Avstigende Påstigende Hel kryssing

Bruk av gangfelt, kategorier

Grønt Rødt Ikke gangfelt

Dersom man tar for seg henholdsvis avstigende og påstigende passasjerer og kryssende fotgjengere, jfr. Figur 7.20, ser man at antall som bruker gangfelt er jevn. Både blant av- og påstigende passasjerer var det 8 av 10 som krysset ved gangfelt på grønt lys. Andelen blant de som krysset hele vegen var omtrent den samme (78 %).

Ved Statens hus var kryssingsmønsteret blant de som ikke brukte gangfelt, noe tilsvarende type C for de midtstilte kollektivfeltene (se Figur 7.21), og utgjør snarveger i tilfeller hvor å bruke gangfeltet medfører en omveg for fotgjengerne.

Figur 7.21: Kryssing utenfor gangfelt ved Statens hus

Blant de som krysset utenfor gangfelt ble det i perioder med mye trafikk observert fotgjengere som krysset to felt i første omgang, ventet på midtdeleren, og deretter krysset de to neste. De studiene som har omtalt effekten av refuge, har ikke nevnt hvor bred refugen må være for at den skal ha en positiv effekt på trafikksikkerheten. Dette omtales heller ikke i Effektkatalogen.

Midtdeleren er ved Statens hus er relativt smal, noe som trolig har en begrenset effekt på trafikksikkerhet, spesielt dersom store kjøretøy passerer på hver side av den som befinner seg der. Figur 7.22 viser en person som står på midtdeleren når han er på veg til holdeplassen på andre siden av vegen for Statens hus, til tross for at kjøretøy passerer tett inntil på begge sider.

Figur 7.22: Fotgjenger som venter på refuge ved Statens hus

Blant de 33 påstigende passasjerene som ikke brukte gangfelt eller gikk på rødt ved Statens hus, er et utvalg blitt brukt til å registrere ventetid ved holdeplassen. Utvalget består av 13 påstigende passasjerer ved sørgående holdeplass, hvorav 9 krysset utenfor gangfelt og 4 krysset gangfelt på rødt lys. Også her viser resultatene at fåtallet har det travelt når de velger å krysse vegen utenfor gangfelt på veg til holdeplass (Figur 7.23).

Figur 7.23: Ventetid ved sørgående holdeplass, Statens hus

Kun to som krysset vegen utenfor gangfelt hadde mindre enn 1 minutt før bussen ankom. Den ene av disse løp over vegen mens bussen allerede hadde ankommet holdeplassen, noe som utgjorde den korteste ventetiden blant de registrerte. Den lengste ventetiden registrert var på 14 minutter og 6 sekunder, og gjaldt en fotgjenger som gikk over gangfelt på rødt lys.

0 1 2 3 4 5 6 7

< 1 min 1-3 min 3-5 min 5-8 min > 8 min

Ventetid på holdeplass

90 Analyse av resultater fra sidestilt holdeplass

Ved holdeplassene ved Mariero og Sjøhagen var det flere påstigende enn avstigende som ikke brukte gangfelt. Ved Statens hus er det for øvrig omvendt. 15 % av de avstigende krysser vegen utenfor gangfelt, mot kun 9 % blant de påstigende. Dette kan trolig skyldes at en av inngangene til Statens hus lå vinkelrett på sørgående holdeplass i vestlig retning. For de avstigende passasjerene som hadde denne inngangen som destinasjon, ville å bruke gangfeltet nord for holdeplassen medføre en omveg (se Figur 7.24). Denne atferden kan, i likhet med atferden ved de midtstilte holdeplassene, tyde på at reisen er primæroppgaven (de Lavalette et al., 2009), kombinert med at omvegen ved å bruke er relativt stor (sammenlignet med ved de midtstilte holdeplassene). Dersom passasjerene som steg av på sørgående holdeplass reiser hjem/tilbake senere på dagen, vil de mest sannsynlig benytte seg av nordgående holdeplass, som ligger på

In document Midtstilte kollektivfelt i Stavanger: En vurdering av kapasitet, trafikksikkerhet og brukervennlighet (sider 96-112)