78
Majoriteten av fotgjengerne registrert ved de to midtstilte holdeplassene brukte gangfelt da de krysset vegen. Dette inkluderer både de som var på veg til eller fra holdeplass og de som krysset hele vegen. Kun 14 % av det totale antall registrerte fotgjengere brukte ikke gangfelt (se Tabell 7.4 og Figur 7.12).
Tabell 7.4: Bruk av gangfelt, samlet for Sjøhagen og Mariero holdeplasser
Påstigende Avstigende Kryssende Sum
Bruker gangfelt 387 713 315 1415
Bruker ikke gangfelt 122 51 61 234
Sum 509 764 376 1649
Figur 7.12: Bruk av gangfelt i %, totalt for de midtstilte holdeplassene
Kryssing utenfor gangfelt skjedde hyppigst blant de påstigende passasjerene, relativt sett (se Figur 7.13). 1 av 4 påstigende valgte å ikke bruke gangfelt da de var på veg til en midtstilt holdeplass. De avstigende er i den andre enden av skalaen - over 9 av 10 avstigende brukte gangfelt da de krysset vegen. 84 % av de som krysset hele vegen brukte gangfelt.
86 % 14 %
Bruk av gangfelt, midtstilte holdeplasser
Bruker gangfelt Bruker ikke gangfelt
79
Figur 7.13: Prosentvis fordeling av gangfeltbruk blant på- og avstigende samt kryssende
På Sjøhagen og Mariero ble måten fotgjengerne krysset vegen på, dersom de ikke brukte gangfelt, registrert. De ulike måtene å krysse vegen på blir omtalt som kryssingsmønster, og de fire kryssingsmønstrene kan ses i Figur 7.14. Fotgjengere krysset vegen på samme måte på Mariero som på Sjøhagen, derfor er alle fire typer aktuelle for begge steder.
Kryssingstype A er forbeholdt fotgjengere som krysset hele vegen, og som ikke var på- eller avstigende passasjerer. Kryssingstype D kan variere, da denne typen inkluderer alle fotgjengere som delvis brukte gangfelt da de krysset (kan gjelde både for passasjerer og kryssende fotgjengere), mens type C og B er forbeholdt personer som var på veg til eller fra holdeplass.
Type C innebærer å krysse fra fortau til holdeplassen på motsatt side av vegen eller omvendt, mens type B innebærer å krysse fra fortau til holdeplassen på samme side av vegen eller omvendt. Kryssingsmønster utenfor gangfelt ved Statens hus er kun av type A, og blir derfor ikke kategorisert ytterligere. For alle kryssingstyper utgjorde venting på refugene en del av kryssingen dersom det var mye trafikk i kjøreveg eller ankommende buss i bussveg.
0 100 200 300 400 500 600 700 800
Påstigende Avstigende Hel kryssing
Bruker gangfelt Bruker ikke gangfelt
80
(ikke en eksakt gjengivelse av holdeplassene) Figur 7.14: Kryssingsmønster A-D
Tabell 7.5: Antall fotgjengere per kryssingstype og prosentandeler Avstigende
passasjerer
Påstigende passasjerer
Hel kryssing
Sum Sum i %
A 0 0 56 56 24
B 15 60 0 75 32
C 28 54 0 82 35
D 8 8 5 21 9
Sum 51 122 61 234 100
Høyre kolonne i Tabell 7.5 viser at de som går fra holdeplass og over bussveg og kjøreveg (type C) utgjør den største gruppen, på 35 %. De som krysser rundt rekkverket på holdeplass og over kjørevegen bak holdeplassen (type B) utgjør den nest største gruppen. Figur 7.15 illustrerer fordelingen mellom av- og påstigende og kryssende fotgjengere.
81
Figur 7.15: Antall per kryssingstype for hver fotgjengergruppe
Opptak fra ett ettermiddagsrush og ett morgenrush ved Sjøhagen ble studert for å registrere bevegelsesretningen til de på- og avstigende passasjerene som ikke brukte gangfelt. Grunnen til at Sjøhagen-opptakene ble valgt i dette tilfellet er at kameraet stod langt nok unna til å registrere hvor fotgjengerne kom fra. Når det gjelder Mariero, stod kameraene for tett på holdeplassene til å gi oversikt over dette (se kapittel 9). 24 kryssinger utenfor gangfelt til og fra holdeplass ble registrert i de to rushene ved Sjøhagen (kryssing av hele vegen ikke inkludert).
Figur 7.16 viser hvilken retning fotgjengerne som krysset utenfor gangfelt til eller fra holdeplass, beveget seg. Fotgjengere som kom fra den høyre siden i figuren og skulle til holdeplassen på høyre side av vegen, hadde en tendens til å ta korteste veg rundt rekkverk eller krysse på skrå over kjøreveg og bussveg (blå piler). Det samme gjelder for den andre holdeplassen (røde piler).
Av de 24 registrerte som krysset med type B eller C, kom samtlige fra en retning som medførte at å bruke gangfelt ville innebære en omveg. Figur 7.17 viser hvor mange som krysset på de ulike måtene (tallbokser), og hvilken retning de kom fra da de krysset (gule piler). Tallene står for antall registrerte fotgjengere per kryssingstype (se Figur 7.14). Holdeplassene er markert med holdeplasskilt. Tellingene ved Sjøhagen viste imidlertid flere kryssinger av type B enn av C sammenlignet med tellingene for Sjøhagen og Mariero samlet.
0
82 Figur 7.16: Bevegelsesmønster for kryssing av type B og C
Figur 7.17: Kryssing utenfor gangfelt ved Sjøhagen
83
Et utvalg på 30 påstigende passasjerer som ikke brukte gangfelt på Sjøhagen, ble observert for å registrere ventetiden fra de ankom holdeplass til bussen deres kom. Resultatet viste at to tredeler av alle passasjerene ble stående på holdeplassen og vente på bussen da de kom fram (se Figur 7.18). 60 % de observerte fotgjengerne måtte vente mer enn 3 minutter på bussen, til tross for at de lot være å bruke gangfelt og tok en snarveg vegen til holdeplassen. Den lengste ventetiden observert var 13 minutter og 42 sekunder. 10 av fotgjengerne løp til holdeplassen like før bussen ankom, og to av disse kom løpende imens bussen allerede stod på holdeplassen.
Figur 7.18: Ventetid ved Sjøhagen holdeplass
Analyse av resultater for midtstil te holdeplasser
Det meste av teoretisk grunnlag om fotgjengere benyttet i denne oppgaven omhandler kryssing av veg generelt, da teori om fotgjengeratferd i nærheten av holdeplasser har vist seg vanskelig å finne. Et påfallende resultat fra registreringene av gangfeltbruk ved de midtstilte kollektivfeltene var at vilkårlig kryssing var mye vanligere blant påstigende enn blant avstigende passasjerer. Som nevnt i kapittel 3.3 gikk de Lavalette et al. (2009) i sin studie ut i fra at enhver fotgjenger har selve reisen som primæroppgave. Kryssing av veg er en sekundæroppgave og de fleste vil søke å minimalisere avstand og anstrengelse under reisen (de Lavalette et al., 2009). I henhold til dette kan resultatene presentert i Tabell 7.4 og Figur 7.13 enten tyde på at selve målet for reisen er viktigere, eller at reisen i større grad oppleves som primæroppgave, når man er på veg til en holdeplass enn når man er på veg fra den. Det at fotgjengerne skal rekke noe (i dette tilfellet en buss), kan være årsaken til at flere tar snarveger
0
84
på veg til holdeplass. Redusering av anstrengelse kan også være en årsak til dette, men dersom dette hadde vært hovedårsaken til at fotgjengere tok snarveger, ville man trolig sett tilsvarende resultater for de avstigende passasjerene.
Sisiopiku og Akin (2003) fant i en studie av fotgjengeratferd i Michigan, at gangfeltets8 plassering i forhold til fotgjengerens startpunkt og destinasjon hadde størst betydning9 for om fotgjengere krysset ved henviste steder eller ikke. 90 % av fotgjengerne i undersøkelsen anså plasseringen av gangfeltet som avgjørende for om de benyttet seg av det eller ikke. Fotgjengere som ikke brukte gangfelt ble spurt hva som var hovedårsaken til dette, hvorav 42 % svarte at å krysse vegen utenfor gangfelt var beleilig for dem, mens 27 % svarte at det var tidsbesparende (Sisiopiku og Akin, 2003). Tallene for ventetid på holdeplassen tyder på at det ikke nødvendigvis trenger å være dårlig tid som fører til at påstigende passasjerer tar snarvegen til bussholdeplassen. En kan imidlertid tolke disse resultatene i den retning at en del av de som ikke bruker gangfelt gjør det av bekvemmelighetsårsaker, mens en del faktisk har dårlig tid og gjør det av tidsbesparende årsaker, i henhold til Sisiopiku og Akins funn (2003). Dersom en person går 5 km/t vil han eller hun likevel rekke å gå ca. 83 meter på ett minutt og ca. 250 meter på tre minutter. Gangfeltene ligger ca. 20 meter fra leskurene ved samtlige midtstilte holdeplasser, og dersom man tar en snarveg av type B eller C, sparer man seg for omtrent 40-60 meters omveg. Forskjellen i gangfeltbruk mellom avstigende og påstigende passasjerer på Mariero og Sjøhagen kan tyde på at antallet fotgjengere som tar snarveger av bekvemmelighetsårsaker er større enn antallet som tar snarveger for å spare tid.
Observasjonene av bevegelsesretningen til de 24 fotgjengerne som ikke brukte gangfelt ved Sjøhagen støtter funnene til Sisiopiku og Akin (2003), altså at gangfeltets plassering relativt til bevegelsesretningen har mye å si for gangfeltbruken. Det var imidlertid et relativt stort flertall som brukte gangfelt ved de midtstilte holdeplassene (86 %), noe som kan være grunnet den korte avstanden mellom leskur og gangfelt. I tillegg er det grunn til å tro at et stort antall av det totale antall registrerte fotgjengere ved de midtstilte holdeplassene var elever ved Hetland videregående skole (se kapittel 6.1 og 7.2). Hetland vgs. er plassert på en slik måte at bruk av gangfelt ikke vil medføre en stor omveg for elevene dersom de skal til eller fra holdeplassen på Mariero. Holdeplassene ved de midtstilte kollektivfeltene er imidlertid planlagt å bli 50 meter lange, noe som vil kunne føre til en lengre avstand mellom gangfelt og leskur (avhengig av hvor
8 Gjelder både oppmerket, uoppmerket og lysregulert gangfelt
9 Basert på 897 svar på spørreundersøkelser blant studenter og ansatte ved Michigan State University (Sisiopiku og Akin, 2003)
85
bussen stopper). Kombinasjonen av omveg ved å bruke gangfelt og holdeplassenes plassering vil trolig ha stor betydning for den fremtidige situasjonen ved de midtstilte holdeplassene, dersom man baserer seg på funnene i denne oppgaven. Dersom fotgjengere søker å redusere anstrengelse og spare tid (de Lavalette et al., 2009, Sisiopiku og Akin, 2003), vil en kunne stille spørsmålet om antall kryssinger utenfor gangfelt vil kunne øke dersom lengden på omvegen øker, noe den mest sannsynlig vil dersom plattformene blir lengre.
Flere studier har vist at kryssing ved gangfelt kan medføre en økt risiko for fotgjengere dersom det gjelder flerfelts veg med ÅDT over 12 000 (Campbell et al., 2004, King et al., 2003, Zegeer et al., 2005). Fv. 44 fra Hillevåg til Mariero har som tidligere nevnt en ÅDT på mellom 14 000 og 16 000, og har totalt fire felt og to refuger. De samme studiene påpeker for øvrig at trafikksikkerheten økes ved å anlegge trafikkøy eller refuge mellom kjøreretninger, hvor fotgjengere kan vente mens de krysser vegen. I henhold til dette trenger ikke kryssing utenfor gangfelt langs bussvegen i Hillevåg nødvendigvis å medføre trafikkfare for fotgjengerne, spesielt ikke dersom de skal krysse hele eller deler av vegen når det ikke er noen busser i nærheten. Refugene er også såpass brede (2 meter) at fotgjengere som oppholder seg der er i relativt trygg avstand fra den motoriserte trafikken. Videoopptakene viser også at fotgjengerne i de aller fleste tilfeller krysser vegen på tidspunkt hvor risikoen ikke er stor for å bli påkjørt (stor nok tidsluke). Dette er imidlertid ikke undersøkt ytterligere (se kapittel 1.3).
De Lavalette et al. (2009) fant i sin studie at sjansen for at fotgjengere trosser reglene og krysser vilkårlig øker dersom det er en refuge tilstede i vegarealet, jfr. kapittel 3.3. Verken denne eller de andre studiene nevnt overfor har imidlertid inkludert steder med holdeplasser. Holdeplasser kan medføre en fare for uforutsigbar atferd fra fotgjengernes side siden de kan komme til å løpe til holdeplassen dersom de har det travelt (ITDP, 2005). Dersom refugene i tillegg medfører at flere trosser regler eller velger å krysse vilkårlig, vil en kunne få en økt risiko for konflikter mellom fotgjengere og andre trafikanter ved holdeplasser enn ved andre steder langs vegen. På den annen side medfører refugene ved de midtstilte kollektivfeltene redusert areal for kjøretøyene, både når det gjelder buss og øvrig trafikk. Pga. bussvegen må trafikantene i kjørevegen kjøre til en rundkjøring for å kunne snu, og de har ikke mulighet til å skifte felt langs strekningen. Dette vil bidra til økt forutsigbarhet blant trafikanter i kjørevegen (ITDP, 2005), og på den måten gi økt trafikksikkerhet for de myke trafikantene. Kryssing av type B vil derfor sannsynligvis ikke utgjøre en stor risiko for fotgjengere, relativt sett, da bilene kommer fra én retning, og sånn sett gir fotgjengerne mulighet til å forsikre seg om at tidsluken er stor nok når de krysser.
86
Kryssing av bussvegen foregår per dags dato uten oppmerking, men vil i fremtiden bli oppmerket og signalregulert. Observasjoner av fotgjengere som krysset bussvegen viste at fotgjengere tidvis løper over bussvegen foran ankommende buss dersom de skal rekke denne bussen. Som tidligere nevnt er graden av trafikksikkerhet ved signalregulerte gangfelt avhengig av at fotgjengere respekterer signalet (Statens vegvesen, 2014a). Dersom bussjåfører i fremtiden stoler på klarsignalet når de ankommer holdeplassen, vil manglende respekt for signalet blant fotgjengere medføre en risiko, spesielt dersom holdende busser ved motsatt holdeplass hindrer bussjåførenes sikt til gangfeltet. Også her er det uforutsigbar atferd som utgjør den største trusselen mot trafikksikkerheten. Kryssing av type C kan sånn sett medføre en risiko dersom fotgjengere krysser bak eller foran ankommende buss, da dette hindrer sikten til motsatt felt i bussvegen.
Statens hus
Ved Statens Hus ble det i løpet av morgen- og ettermiddagsrushene 14. og 15. april registrert totalt 807 fotgjengere som krysset vegen (på- og avstigende og kryssende). Fotgjengere som krysset vegen uten å ha en holdeplass som destinasjon, utgjorde den største gruppen, med over halvparten av alle de registrerte. Totalt 370 av de registrerte var på veg til eller fra holdeplass. Samtlige grupper er vist i Tabell 7.6.
Tabell 7.6: Aktivitet i holdeplassområdet ved Statens hus Avstigende
Ettersom gangfeltet ved Statens Hus er lysregulert, har fotgjengerne tre valgalternativer. De kan velge å krysse via gangfeltet på grønt lys, de kan krysse på rødt lys og de kan velge å ikke bruke gangfeltet overhodet. Tabell 7.7 og Figur 7.19 viser at de fleste av dem krysser via gangfelt på grønt lys.
Tabell 7.7: Antall fotgjengere fordelt på bruk av gangfelt og kategorier (Statens hus)
Grønt Rødt Ikke gangfelt Sum
Avstigende 162 11 30 203
Påstigende 134 18 15 167
Hel kryssing 342 49 46 437
Sum 638 78 91 807
87 Figur 7.19: Bruk av gangfelt, prosentandeler (Statens hus)
Én av ti krysset på rødt lys ved gangfeltet, mens omtrent den samme andelen krysset utenfor gangfeltet (alle fire kjørefelt). Totalt var det 21 % som krysset vegen utenfor gangfelt eller på rødt lys. Det var altså flere som krysset vegen på «ulovlig vis» ved Statens hus enn ved holdeplassene på Mariero og Sjøhagen. Dersom man utelukkende ser på andelen som kun krysset utenfor gangfelt, var det flere av denne typen ved de midtstilte holdeplassene enn ved Statens hus.
Figur 7.20: Avstigende og påstigende, andeler (Statens hus) 79 % 10 %
11 %
Bruk av gangfelt totalt
Grønt Rødt Ikke gangfelt
0 50 100 150 200 250 300 350 400
Avstigende Påstigende Hel kryssing
Bruk av gangfelt, kategorier
Grønt Rødt Ikke gangfelt
88
Dersom man tar for seg henholdsvis avstigende og påstigende passasjerer og kryssende fotgjengere, jfr. Figur 7.20, ser man at antall som bruker gangfelt er jevn. Både blant av- og påstigende passasjerer var det 8 av 10 som krysset ved gangfelt på grønt lys. Andelen blant de som krysset hele vegen var omtrent den samme (78 %).
Ved Statens hus var kryssingsmønsteret blant de som ikke brukte gangfelt, noe tilsvarende type C for de midtstilte kollektivfeltene (se Figur 7.21), og utgjør snarveger i tilfeller hvor å bruke gangfeltet medfører en omveg for fotgjengerne.
Figur 7.21: Kryssing utenfor gangfelt ved Statens hus
Blant de som krysset utenfor gangfelt ble det i perioder med mye trafikk observert fotgjengere som krysset to felt i første omgang, ventet på midtdeleren, og deretter krysset de to neste. De studiene som har omtalt effekten av refuge, har ikke nevnt hvor bred refugen må være for at den skal ha en positiv effekt på trafikksikkerheten. Dette omtales heller ikke i Effektkatalogen.
Midtdeleren er ved Statens hus er relativt smal, noe som trolig har en begrenset effekt på trafikksikkerhet, spesielt dersom store kjøretøy passerer på hver side av den som befinner seg der. Figur 7.22 viser en person som står på midtdeleren når han er på veg til holdeplassen på andre siden av vegen for Statens hus, til tross for at kjøretøy passerer tett inntil på begge sider.
89
Figur 7.22: Fotgjenger som venter på refuge ved Statens hus
Blant de 33 påstigende passasjerene som ikke brukte gangfelt eller gikk på rødt ved Statens hus, er et utvalg blitt brukt til å registrere ventetid ved holdeplassen. Utvalget består av 13 påstigende passasjerer ved sørgående holdeplass, hvorav 9 krysset utenfor gangfelt og 4 krysset gangfelt på rødt lys. Også her viser resultatene at fåtallet har det travelt når de velger å krysse vegen utenfor gangfelt på veg til holdeplass (Figur 7.23).
Figur 7.23: Ventetid ved sørgående holdeplass, Statens hus
Kun to som krysset vegen utenfor gangfelt hadde mindre enn 1 minutt før bussen ankom. Den ene av disse løp over vegen mens bussen allerede hadde ankommet holdeplassen, noe som utgjorde den korteste ventetiden blant de registrerte. Den lengste ventetiden registrert var på 14 minutter og 6 sekunder, og gjaldt en fotgjenger som gikk over gangfelt på rødt lys.
0 1 2 3 4 5 6 7
< 1 min 1-3 min 3-5 min 5-8 min > 8 min
Ventetid på holdeplass
90 Analyse av resultater fra sidestilt holdeplass
Ved holdeplassene ved Mariero og Sjøhagen var det flere påstigende enn avstigende som ikke brukte gangfelt. Ved Statens hus er det for øvrig omvendt. 15 % av de avstigende krysser vegen utenfor gangfelt, mot kun 9 % blant de påstigende. Dette kan trolig skyldes at en av inngangene til Statens hus lå vinkelrett på sørgående holdeplass i vestlig retning. For de avstigende passasjerene som hadde denne inngangen som destinasjon, ville å bruke gangfeltet nord for holdeplassen medføre en omveg (se Figur 7.24). Denne atferden kan, i likhet med atferden ved de midtstilte holdeplassene, tyde på at reisen er primæroppgaven (de Lavalette et al., 2009), kombinert med at omvegen ved å bruke er relativt stor (sammenlignet med ved de midtstilte holdeplassene). Dersom passasjerene som steg av på sørgående holdeplass reiser hjem/tilbake senere på dagen, vil de mest sannsynlig benytte seg av nordgående holdeplass, som ligger på samme side av vegen, og dermed ikke ha behov for å krysse vegen.
Figur 7.24: Omveg og snarveg fra sørgående holdeplass til Statens hus
Det faktum at de påstigende passasjerene ved Statens hus brukte gangfelt i større grad enn de andre kategoriene (basert på det totale antall), kan ha flere mulige forklaringer. For det første er det i mye større grad boliger på vestsiden av vegen enn på østsiden, hvor Statens hus ligger.
91
Dersom påstigende som kommer fra vestsiden av vegen skal til nordgående holdeplass, vil det ikke medføre omveg i spesielt stor grad å benytte seg av gangfeltet, siden det ligger tett inntil holdeplassen. Sørgående holdeplass vil for sin del ikke medføre behov for å krysse vegen dersom påstigende kommer fra denne siden. På østsiden av vegen ligger, som nevnt i kapittel 7.2, Statens hus og en jernbanestasjon. Det er færre boliger på denne siden av vegen i området rundt Statens hus. Det vil derfor være nærliggende å tro at en del av de som har østsiden av vegen som startpunkt for sin reise, jobber ved Statens hus. De av disse som skal nordover, får holdeplassen på samme side av vegen som de kommer fra. De som skal sørover må krysse vegen. Dersom man tar utgangspunkt i de som jobber ved Statens hus, vil en teori kunne være at reisens mål, eller reisen som primæroppgave (de Lavalette et al., 2009), er mindre viktig når man er på veg fra jobb enn når man er på veg til. Resultatene fra Statens hus tyder, i likhet med resultatene fra Sjøhagen og Mariero, på at plassering av holdeplass i forhold til fotgjengerstrøm og bevegelsesmønster har mye å si for gangfeltbruk.
Antagelsene gjort angående ventetiden ved de midtstilte holdeplassene vil også gjelde for Statens hus, altså at bekvemmelighet og redusering av anstrengelse har større betydning for gangfeltbruk enn tidsbesparelse (Sisiopiku og Akin, 2003). 2 av 3 passasjerer ankom holdeplassen minst 3-5 minutter før bussen ankom. Gangfeltet ligger ca. 40 meter nord for sørgående holdeplass og 20 meter sør for nordgående holdeplass. I en hastighet på 5 km/t går man 83 meter i minuttet, noe som vil si at alle som hadde mer enn 3 minutt på seg før bussen kom mest sannsynlig ville rukket å gå via gangfeltet, uansett hvor de kom fra og hvilken holdeplass de skulle til. Dette avhenger imidlertid av grønntidsandelen og ventetid for fotgjengerne på signalanlegget. I tillegg var det ved Statens hus flere avstigende enn påstigende som krysset utenfor gangfeltet. Det er tvilsomt at alle avstigende passasjerer som krysset utenfor gangfelt utelukkende gjorde det fordi de hadde det svært travelt. Igjen tyder dette på at tidsbesparelse er mindre viktig en bekvemmelighet, og at sistnevnte er hovedårsaken til at fotgjengerne krysser utenfor gangfelt.
Gangfeltets plassering vil altså ha stor betydning her, i likhet med ved de midtstilte holdeplassene. På grunn av at fotgjengerne må krysse fire felt samtidig (dersom de ikke velger å vente på midtdeleren), kan en anta at gangfeltets plassering er desto viktigere ved sidestilte
Gangfeltets plassering vil altså ha stor betydning her, i likhet med ved de midtstilte holdeplassene. På grunn av at fotgjengerne må krysse fire felt samtidig (dersom de ikke velger å vente på midtdeleren), kan en anta at gangfeltets plassering er desto viktigere ved sidestilte