I neste kapittel presenteres undersøkelsesopplegget og datagrunnlaget for evalueringen.
Deretter følger kapittel 3 med en introduksjon av teoretiske begreper og tidligere forskning som kan bidra til å forstå og analysere prosjekt til fordypning som virkemid
del i Kunnskapsløftet. I kapitlene 4 og 5 presenteres funn fra tidligere delrapporter.
Grunnlaget for kapittel 6 er en ny runde med oppfølgingsintervjuer med 13 av in
formantene. Intervjuene er gjennomført vel ett år etter avlagt fagbrev.11 I kapittel 7 presenterer og analyserer vi registerdata som viser utviklingen i antall lærekontrakter og avlagte fagprøver i årene før og etter innføringen av Kunnskapsløftet. I kapittel 8 analyserer vi surveydata som ble samlet inn i 2011 i forbindelse med evalueringen av Kunnskapsløftet. Sammenfattende konklusjoner og diskusjon følger til slutt, i kapittel 9.
11 En av informantene begynte ikke i lære, men har tatt påbygging til generell studiekompetanse.
2 Undersøkelsesopplegg og datagrunnlag
På et overordnet nivå er vi interessert i hvordan prosjekt til fordypning som reformele
ment har påvirket kompetanseutviklingen i yrkesfagene. Prosjekt til fordypning berører hele fag og yrkesopplæringen og gjennomføres ved alle skoler med yrkesfaglige utdan
ningsprogram over hele landet. For å kunne evaluere hvordan prosjekt til fordypning virker, burde vi ideelt sett hatt en kontrollgruppe med fylker og skoler som ikke gjen
nomfører prosjekt til fordypning. I praksis er dette umulig. For å undersøke hvordan prosjekt til fordypning virker, må vi forsøke å kontrollere for andre forhold som kan påvirke kompetanseutviklingen. Det vil for eksempel være programmer og fag som i mindre grad enn andre blir berørt av strukturendringene i reformen. Gjennom føringen på lokalt nivå kan også tenkes i større eller mindre grad å utgjøre en reell endring i forhold til hva som tidligere var etablert praksis. Aktørenes vurderinger, ikke minst elevenes/lærlingenes og bedriftenes, er et viktig grunnlag for å evaluere effektene av prosjekt til fordypning på et overordnet nivå.
En viktig del av vår analyse vil likevel være på et annet nivå, der vi undersøker hvor
dan variasjoner i gjennomføringen av prosjekt til fordypning påvirker kompetanse
utviklingen. Formålet er å si noe om betingelsene for at tiltaket skal kunne påvirke kompetanseutviklingen i positiv eller negativ retning. Et sentralt spørsmål er om det er variasjoner i resultatene som samvarierer med ulike måter å legge opp prosjekt til fordypning på. Det vil også være andre forhold, både reforminterne og eksterne, som kan påvirke kompetanseoppnåelsen. Noen av disse kan det kontrolleres systematisk for, som endringer i tilbudsstrukturen. Andre må vurderes mer skjønnsmessig. Kvali
tative undersøkelser av aktørenes vurderinger av sammenhengen mellom prosjekt til fordypning og elevenes og lærlingenes kompetanse har derfor spilt en sentral rolle i prosjektet. Gjennom å følge ungdom med gjentatte intervju over en periode, har vi fått et grunnlag for å vurdere hvilken betydning deres erfaringer i prosjekt til fordypning har hatt for elevenes valg, deres fagidentitet og motivasjon, og for utviklingen av deres faglige kompetanse. Dette gir en forståelse av på hvilke måter prosjekt til fordypning påvirker utviklingen av kompetanse og gjennomføring av videregående opplæring.
I Kunnskapsløftet er det gitt stor lokal frihet når det gjelder gjennomføringen av prosjekt til fordypning. Et viktig formål med evalueringen har derfor vært å identifisere ulike modeller for prosjekt til fordypning. PTF gir mulighet for økt samarbeid på lokalt nivå mellom skoler og lokale bedrifter. Et viktig spørsmål er i hvilken grad og under hvilke betingelser dette skjer, og hvilke konsekvenser det har for elevenes læring. For å
identifisere ulike samarbeidsmodeller og modeller for gjennomføring av PTF, valgte vi et kvalitativt undersøkelsesopplegg der vi har studert gjennomføringen av prosjekt til fordypning i utvalgte lærefag i et begrenset antall fylker.
Surveyundersøkelsene som er gjennomført i forbindelse med evalueringen av Kunnskapsløftet, gir imidlertid viktige supplerende data. Ikke minst gir de mulig
het til å teste hypoteser om sammenhenger mellom prosjekt til fordypning og andre forhold i representative utvalg av lærlinger/elever. Gjennom dette kan vi analysere kvantitativt hvilken betydning prosjekt til fordypning oppleves å ha for utviklingen av kompetanse i fag og yrkesopplæringen. Hvordan bidrar prosjekt til fordypning til å utvikle yrkesfagelevenes kunnskaper, ferdigheter og holdninger? Skaper det en bedre sammenheng mellom teori og praksis? Gir prosjekt til fordypning en forståelse for faget eller fagene som motiverer for å fullføre videregående opplæring? Har PTF en funk
sjon som yrkesorientering, slik at elevene får et bedre grunnlag for valg av fag og yrke?
Gir PTF kontakter og nettverk som øker sannsynligheten for å få læreplass og jobb?
Prosjekt til fordypning kan påvirke både utviklingen av elevenes faglige kompetanse og identitet, deres kunnskap om ulike fag og yrker og deres nettverk og forutsetninger for å komme ut i arbeidslivet.
I disse kvantitative analysene er det lærlingenes/elevenes opplevelse av hva prosjekt til fordypning har betydd for dem, som måles. Lærlingenes/elevenes vurdering av betyd
ningen av prosjekt til fordypning for dem selv er en god kilde til data om den generelle betydningen. En slik egenvurdering fanger ikke opp forhold som er «blinde», det vil si ikke erkjente, av eleven/lærlingen. Fordelen er imidlertid at dataene gir et grunnlag for å sannsynliggjøre at prosjekt til fordypning har/ikke har betydning på ulike forhold, noe som er vanskelig med rent registerbaserte data. Dette har vært avgjørende for me
todevalget. Det er mange ulike forhold som kan påvirke utviklingen av kompetanse og gjennomføring av videregående opplæring, og det er begrensede muligheter til å analysere problemstillingen kvantitativt på andre måter. Det finnes ikke fylkeskom
muner eller skoler som ikke har gjennomført prosjekt til fordypning, og registerbaserte data om formell kompetanseoppnåelse og sysselsetting kan for eksempel ikke knyttes til ulike måter å gjennomføre prosjekt til fordypning på.
De kvantitative undersøkelsene gir etter vår vurdering derfor valide data om sentrale problemstillinger i forskningsprosjektet. Noen av de sentrale spørsmålene i under
søkelsen av lærlinger er formulert som påstander. Det kan være en metodisk feilkilde i form av en viss jasiingseffekt for disse påstandene, det vil si en for positiv tendens i svargivingen. I hvilken grad det er en slik effekt i dette tilfellet, er dessverre vanskelig å anslå.