Arbeidslivets rolle

Prosjekt til fordypning utgjør i Kunnskapsløftet om lag 30 prosent av den yrkesrettede delen av opplæringen på Vg1 og Vg2. Hva elevene gjør og hva de lærer i løpet av denne tida, har ikke bare betydning for den enkelte elev eller for progresjonen i videregående opplæring. Spørsmålet om organisering og innhold i prosjekt til fordypning handler også om hva slags kompetanse som utvikles, om overgangen fra skole til arbeidsliv og om vilkårene for utviklingen av fagene og fagopplæringen mer generelt. I den sammenheng har vi stilt spørsmål om hvilke aktører som deltar i diskusjoner om gjennomføringen av prosjekt til fordypning på regionalt og lokalt nivå.

Prosjekt til fordypning gjennomføres i skoledelen av opplæringsløpet og er dermed formelt skolens ansvar. Formålet er imidlertid å gi elevene mulighet til å prøve ut lære­

fag og yrker og fordype seg i kompetansemål fra læreplanene på Vg3­nivå (opplæring i bedrift). Dette lar seg vanskelig gjennomføre uten et tett samarbeid med arbeidslivet.

I praksis ser vi også at arbeidslivet i stor grad er tatt i bruk som læringsarena, ikke minst på Vg2. I forskriften for prosjekt til fordypning heter det at skolen bør hente inn informasjon fra og søke samarbeid med andre skoler, lokalt arbeidsliv og lokale og/eller regionale utviklingsmiljøer. Undersøkelsen tyder imidlertid på at prosjekt til fordypning så langt primært er et fag som utformes i skolen, med begrenset innflytelse fra det lokale arbeidslivet. En mulig konsekvens er at skolenes lokale tradisjoner og lærernes fagkompetanse legger sterke føringer for elevenes muligheter for faglig for­

dypning og dermed for rekrutteringen til ulike fag. En sterkere involvering av aktører i arbeidslivet er trolig en forutsetning for at prosjekt til fordypning skal kunne bidra, ikke bare til økt motivasjon og læring blant elevene, men også til en utvikling og fornyelse av fagene og fagopplæringen på lokalt og regionalt nivå. Tidligere i rapporten har vi omtalt prosjekt til fordypning som en ny institusjonell og pedagogisk konstruksjon i norsk fag­ og yrkesopplæring. Resultatene fra evalueringen kan oppsummeres med at prosjekt til fordypning så langt har gitt positive resultater i form av bedre grunnlag for utdanningsvalg, motiverte elever og en viktig arena for rekruttering av lærlinger. Om intensjonen er å styrke utviklingen av fag og faglighet i opplæringen, er det derimot et stort potensial for videre utvikling.

Referanser

Allerup, P. et al. (2010). Kunnskapsløft projektets kvantitative Del III. Gjennomføring av kvantitative spørreundersøkelse. Metoderapport. Høgskolen i Hedmark og Danmarks Pædagogiske Universitetsskole, Universitetet i Århus.

Bjørnstad, T. (1997). «Det er litt gøy når du merker at du kan noe.» Erfaringer fra skolen og orienteringer til arbeidslivet blant elever på elektrofag og rørfag VK1.

AHS Serie B 1997­3, Universitetet i Bergen.

Bore, L., Nyen, T., Reegård, K. & Tønder, A. H. (2012). Internopplæring i varehandelen.

Fafo­rapport 2012:23.

Brunsson, N. & Olsen, J. P. (1990). Kan organisasjonsformer velges? LOS­senter Notat 90/6.

Colley, H., James, D., Tedder, M. & Diment, K. (2003). Learning as becoming in voca­

tional education and training: Class, gender and the role of vocational habitus.

Journal of Vocational Education and Training, 55(4), 471–496.

Cyert, R. M. & March, J. G. (1992). A behavioral theory of the firm. Englewood Cliffs, N.J.: Prentice­Hall. (Først publisert i 1963).

Deichman­Sørensen, T., Olsen, O. J., Skålholt, A. & Tønder, A. H. (2012). Om bredde og fordypning i bygg- og anleggsfagene. Utredning av mulighet for fagskonsentra-sjon på Vg1 bygg- og anleggsteknikk. Fafo­rapport 2012:36

Dæhlen, M. & Hagen, A. (2010). Prosjekt til fordypning – mellom skole og arbeidsliv.

Delrapport 2. Fafo­notat 2012:23.

Dæhlen, M., Hagen, A. & Hertzberg, D. (2008). Prosjekt til fordypning – mellom skole og arbeidsliv. Delrapport 1. Fafo­notat 2008:27.

Flaatten, S. V. (1999). Bedriften som arena for læring, opplæring og sosialisering. En sosiologisk undersøkelse av fagopplæring ved Hydro Porsgrunn Industripark.

Hoved oppgave i sosiologi. Universitetet i Tromsø.

Hagen, A. & Skule, S. (2007). Den norske modellen og utviklingen av kunnskaps­

samfunnet. I J. E. Dølvik et al. (red.), Hamskifte. Den norske modellen i endring (s. 145–168). Oslo: Gyldendal Akademisk.

Hagen, A., Nadim, M. & Nyen, T. (2008). Bruk av fagkompetanse i arbeidslivet. Fafo­

rapport 2008:29.

Hagen, A., Nyen, T. & Folkenborg, K. (2004). Etter- og videreutdanning i grunnopp-læringen i 2003. Fafo­notat 2004:04.

Høst, H. & Evensen, M. (2009). Ny struktur – tradisjonelle mønstre? Om Kunnskaps-løftets strukturendringer i det videregående opplæringssystemet og utforming av til-bud og dimensjonering i fylkeskommunene. Oslo: NIFU STEP rapport 28/2009.

Høst, H., Gitlesen, J. P. & Michelsen, S. (2008). Læreplasser mellom politikk og kon­

junkturer. I H. Høst (red.), Fag- og yrkesopplæringen i Norge – noen sentrale utviklingstrekk. NIFU STEP rapport 20/2008.

Illeris, K. (2007). Læring. (2. utg.) Frederiksberg: Roskilde Universitetsforlag.

Jørgensen, C. H. (2009a). Fag mellem arbejde, organisation og uddannelse – har fagene fremtiden bag sig? Tidsskrift for Arbejdsliv, 11(3), 13–31.

Jørgensen, C. H. (2009b). Fra uddannelse til arbejde – ikke kun en overgang. Tidsskrift for Arbejdsliv, 11(1), 67–86.

Jørgensen, C. H. & Smistrup, M. (2007). Erhversfagenes rolle i overgangen fra ud-dannelse til arbejde. Forskningsrapport. Roskilde Universitetscenter: Institut for Psykologi og Uddannelsesforskning.

Lave, J. & Wenger, E. (1991). Situated learning. Legitimate periperal participation.

Cambridge: Cambridge University Press.

Mahoney, J. & Thelen, K. (2010). A Theory of Gradual Institutional Change. I J.

Mahoney & K. Thelen (red.), Explaining Institutional Change. Ambiguity, Agency, and Power (s. 1–37). Cambridge: Cambridge University Press.

March, J. (1981). Footnotes to organizational change. Administrative Science Quarterly, 26, 563–588.

March, J. & Olsen, J. P. (1989). Rediscovering Institutions: The Organizational Basis of Politics. New York: Free Press.

Mjelde, L. (1987). From hand to mind. I D. Livinigstone (red.), Critical Pedagogy and Cultural Power. Mass.: Begin & Garvey Publishers.

Mjelde, L. (1993). Apprenticeship. From Practice to Theory and Back Again. Dissertation.

University of Joensuu. Publications in social sciences, No 19.

Nyen, T. (2004). Livslang læring i norsk arbeidsliv. Resultater fra Lærevilkårsmonitoren 2003. Grunnlagsrapport. Fafo­rapport 434.

Nyen, T., Hagen, A. & Skule, S. (2004). Livslang læring i norsk arbeidsliv. Resultater fra Lærevilkårsmonitoren 2004. Sammendragsrapport. Fafo­rapport 435.

Nyen, T., Næss, T., Skålholt, A & Tønder, A.H. (2011). På veien til fagbrev. Analyser av Lærlingundersøkelsen. Fafo­rapport 2011:28

Olsen, O. J. (1989). Utviklingstrekk ved norsk yrkesutdanning og fagopplæring. AHS Serie B 1989­3. Bergen: AHS Gruppe for flerfaglig arbeidslivsforskning, Uni­

versitetet i Bergen.

Olsen, O. J. (2008). Institusjonelle endringsprosesser i norsk fag- og yrkesutdanning. Forny-else eller gradvis omdannForny-else? Notat 5­2008. Bergen: Rokkansenteret.

Olsen, O. J. (2011). Yrkesutdanning i det moderne. Noen begreper til fortolkning av endringsprosesser i norsk fag­ og yrkesopplæring. Sosiologisk tidsskrift, 1, 29–45.

Olsen, O. J. & Seljestad, L. O. (1997). Læreplaner og framtidsplaner. Evaluering av Reform 94. Sluttrapport. AHS Serie B 1998­4, Universitetet i Bergen.

Olsen, O. J. & Seljestad, L. O. (1999). Opplæring i bedrift etter Reform 94. I R.

Kvalsund, T. Deichman­Sørensen & P. O. Aamodt (red.), Videregående opplæ-ring – ved en skilleveg? Forskning fra den nasjonale evalueopplæ-ringen av Reform 94 (s. 48–76). Oslo: Tano Aschehoug.

Olsen, O. J., Høst, H. & Michelsen, S. (2008). Veier fra yrkesopplæring til arbeidsliv. En studie av det norske overgangsregimets effektivitet. I J. Olofsson & A. Panican (red.), Ungdomars väg från skola till arbetsliv. Nordiska erfarenheter (s.  49–332).

TemaNord 2008:584.

Sandberg, N. & Aasen, P. (2008). Det nasjonale styringsnivået. Intensjoner, forventninger og vurderinger. Delrapport I. NIFU STEP Rapport 42/2008.

Selznick, P. (1957). Leadership in Administration. New York: Harper & Row.

Sfard, A. (1998). On two metaphors for learning and the dangers of choosing just one.

Educational researcher, 27(2), 4–13.

Skule, S. & Reichborn, A. N. (2000). Lærende arbeid. En kartlegging av lærevilkår i norsk arbeidsliv. Fafo­rapport 333.

Streeck, W. & Thelen, T. (2005). Introduction: Institutional Change in Advanced Political Economies. I W. Streeck & K. Thelen (red.), Beyond Continuity.

Institutional Change in Advanced Political Economies (s. 1– 39). Oxford: Oxford University Press.

Sverdrup, S. (2002). Evaluering. Faser, design og gjennomføring. Bergen: Fagbokforlaget.

Thelen, K. (2004). How Institutions Evolve. The Political Economy of Skills in Germany, Britain, the United States and Japan. Cambridge: Cambridge University Press.

Vibe, N. (2011). Fellessurvey II. Kunnskapsløftet. Dokumentasjonsrapport. Arbeidsnotat 8/2011.

Vibe, N., Brandt, S. S. & Hovdhaugen, E. (2011). Underveis i videregående opplæring.

Evaluering av Kunnskapsløftet. Underveisrapport fra prosjektet Struktur, gjen-nomføring og kompetanseoppnåelse. Rapport 19/2011. Oslo: NIFU.