I forbindelse med evalueringen av Kunnskapsløftet, ble det i 2011 gjennomført et sett av surveyundersøkelser rettet mot ulike målgrupper innenfor grunnopplæringen.
NIFU har hatt ansvaret for gjennomføringen av datainnsamlingen. For vårt prosjekt er det særlig surveyundersøkelsene foretatt blant lærlinger, instruktører og elever i videre
gående skole som inneholder relevante data. Vi har også brukt data fra undersøkelsen blant rektorer i videregående skoler. Disse dataene gir mulighet for å analysere hvordan prosjekt til fordypning bidrar til utviklingen av kompetanse i fag og yrkesopplæringen.
Analyser av datamaterialet blir presentert i kapittel 8 i denne rapporten.
Undersøkelsen blant lærlinger inneholder svar fra 400 lærlinger. Undersøkelsen ble gjennomført som telefonintervju i perioden 9. februar – 31. mars 2011. Utvalget ble trukket fra registeret over alle eksisterende lærlingkontrakter i VIGO ved årsskiftet 2010/2011. Det fantes da 21 548 lærlinger/kontrakter som hadde tatt Vg1 eller Vg2 etter Kunnskapsløftet. Av disse ble det trukket et tilfeldig utvalg på 1400 lærlinger.
Disse lærlingene fikk tilsendt et informasjonsbrev forut for intervjuingen. Det lot seg
ikke gjøre å framskaffe telefonnummer for seks av disse, det reelle bruttoutvalget er derfor 1394.
Frafallet i undersøkelsen mot lærlinger fordeler seg etter dette som vist i tabell 2.3.
Tabell 2.3. Frafall i telefonintervjuundersøkelsen blant lærlinger.
Årsak Antall
Ubesvart i intervjuperioden 740
Feil telefonnummer 33
Nekt 221
Antall intervju 400
Sum 1394
I en telefonintervjuundersøkelse med et bestemt måltall for antall intervju, vil det alltid være mange i bruttoutvalget man ikke oppnår intervju med i løpet av intervjuperioden, inntil måltallet er oppnådd. Dette gjelder særlig når bruttoutvalget er stort relativt til måltallet for antall intervju.
Den største frafallsårsaken i denne undersøkelsen er at vi ikke klarte å få kontakt eller få gjennomført intervju med lærlingen i løpet av intervjuperioden. Det er også et betydelig antall lærlinger som har nektet å delta i undersøkelsen. Et høyt antall nekt kan medføre at man får et interessebasert frafall, det vil si at lærlinger som er motiverte og interesserte i temaet, svarer i større grad enn andre. Hvis man beregner svarprosenten ut fra utvalget på 1394, blir den 29 prosent. Hvis man derimot beregner den ut fra hvor mange lærlinger det ble oppnådd kontakt med, blir svarprosenten 64 prosent.
Ser man på fordelingen etter utdanningsprogram, har utvalget en svært god repre
sentativitet. Fordelingen i vårt utvalg er omtrent den samme som i populasjonen. Det største avviket er en underrepresentasjon av lærlinger i helse og sosialfag, men selv dette avviket er kun på 3 prosentpoeng.
Ytterligere metodeanalyser viser at lærlingutvalget også har en god representa tivitet når det gjelder fag, kjønn, landsdel og alder (Vibe 2011:45–47). Det er en svak over
representasjon av yngre lærlinger, det vil si lærlinger som har fulgt et ordinært løp igjennom videregående opplæring.
Vår samlede vurdering er at utvalget av lærlinger har en svært god representativitet og gir data av høy kvalitet.
Undersøkelsen blant elever i videregående opplæring ble gjennomført som elektro
niske spørreskjemaundersøkelser, der hver respondent får brukernavn og passord. Det ble trukket ut 26 skoler som skulle gjennomføre undersøkelsen. Det ble altså ikke truk
ket et tilfeldig landsrepresentativt utvalg, men i stedet et klyngeutvalg. Et slikt utvalg er lettere å administrere og følge opp, og kan derfor gi en høyere svarprosent. Klyngen på 26 skoler ble sammensatt etter kriteriene skoletype (hvilke utdanningsprogram), skolestørrelse og fylke, med sikte på å gjenspeile fordelingen langs disse variablene i
landet som helhet. 19 av 26 utvalgte skoler gjennomførte undersøkelsen. 64 prosent av de inviterte skolene gjennomførte med andre ord undersøkelsen. 8506 elever ved de 19 skolene ble invitert til å besvare undersøkelsen, hvorav 5444 gjennomførte den.
Svarprosenten for elevene ved de 19 skolene varierer mellom 24 og 77 prosent. Av de 5444 elevene, var det 176 elever som hadde useriøse besvarelser, og som derfor er tatt ut av datafila. Antallet elever som inngår i analysene, er derfor 5268 (Vibe 2011:19–26).
De 19 skolene har mellom 59 og 625 elever og ligger i sju fylker: Oslo (5 skoler), Hordaland (3), Buskerud (3), Akershus (2) og Finnmark, SørTrøndelag, Telemark og Troms, med én skole hver. De 19 skolene fordeler seg på fem rene studieforberedende,
seks rene yrkesfaglige og åtte skoler med både yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogram.
Elever på studiespesialisering er klart overrepresenterte. Innen de yrkesfaglige utdanningsprogrammene som er av størst interesse for denne rapporten, er elever på bygg og anleggsteknikk, elektrofag og design og håndverk også noe overrepresenterte, mens elever på de øvrige utdanningsprogrammene er noe underrepresenterte. Vg1 er litt overrepresentert, mens kjønnsfordelingen er i samsvar med populasjonen. Elever med svake karakterer er trolig noe underrepresenterte i utvalget.
I de analysene som dreier seg om elevgruppen som helhet, har vi veid utvalget etter utdanningsprogram på grunn av den store skjevheten mellom studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram. I øvrige analyser bruker vi uveide data.
Ut fra analysene Vibe (2011) har gjort av utvalgets representativitet, er det vår vurdering at utvalget kan brukes som et grunnlag for å analysere elever i videregående opplæring.
3 Perspektiver på prosjekt til fordypning
I dette kapitlet introduserer og diskuterer vi ulike perspektiver og begreper for å forstå og analysere prosjekt til fordypning som virkemiddel i Kunnskapsløftet. Hensikten er å etablere en analytisk ramme for evalueringen og introdusere sentrale begreper for den videre analysen. Vi vil undersøke i hvilken grad, på hvilken måte og under hvilke betingelser innføringen av prosjekt til fordypning bidrar til økt kompetanseoppnåelse i fag og yrkesopplæringen. I den sammenheng har vi valgt å fokusere mer på hva slags fagkompetanse som utvikles og på forhold som motiverer til å fullføre opplæringen enn på å undersøke hvor mange som fullfører opplæringen, eller på å analysere årsaker til frafall.
Begrepene fag og faglighet er sentrale i rapporten. I den sammenheng er vi også opptatt av hvilken betydning de aktuelle yrkene og lærefagene har for den enkelte elev og lærling. Hvordan påvirker prosjekt til fordypning utviklingen av fagkompetanse og yrkesidentitet? I hvilken grad og under hvilke forutsetninger skjer dette? Hvilken betydning har prosjekt til fordypning for elevenes valg av fag og yrke? Gjennom kunn
skap om elevenes valg og utvikling av fagkompetanse, vil vi samtidig diskutere hvordan vektleggingen av ulike hensyn i gjennomføringen av prosjekt til fordypning kan tenkes å påvirke utviklingen av fagene og fagopplæringen mer generelt. I analysen vil vi trekke veksler på teoretiske perspektiv som kan belyse disse spørsmålene både i et individuelt læringsperspektiv og i et overordnet institusjonelt perspektiv.