Ett av funnene fra delrapport 1 var at mange skoler har valgt å gjennomføre prosjekt til fordypning i hovedsak på skolen på Vg1, mens lengre praksisperioder i arbeidslivet var
23 Før Kunnskapsløftet hadde man også omsorgsarbeiderfaget som et lærefag rettet mot arbeid i pleie og omsorgssektoren. Søkningen til dette faget blant unge var imidlertid liten sammenlignet med søkningen til hjelpepleierutdanningen.
mer vanlig på Vg2. Det ble gitt flere ulike begrunnelser for at prosjekt til fordypning på Vg1 i hovedsak ble gjennomført på skolen. Ett argument var at flertallet av elevene på Vg1 ifølge lærerne fremdeles var usikre på valg av utdanning og yrke. Det første året har derfor elevene et større behov for en bredt anlagt yrkesorientering enn for å fordype seg i enkelte fag. Et annet argument var hensynet til bedriftene og behovet for å redusere belastningen på den enkelte bedrift. Beslutningen om å vente med utplas
sering til Vg2 ble imidlertid også begrunnet ut fra pedagogiske hensyn. Synet på læring som en gradvis integrering i et praksisfellesskap er kjent fra situert læringsteori (Lave
& Wenger 1991). Både lærerne og informantene på arbeidslivssiden er opptatt av at elevene skal delta i de oppgavene som skjer i bedriften i det daglige. Elevene på Vg1 har imidlertid utviklet lite fagspesifikk kompetanse, noe som begrenser hvilke oppga
ver de har mulighet til å delta i. Dette fører gjerne til at elevene enten blir satt til lite utviklende arbeidsoppgaver, eller at erfaringen begrenses til å observere andre i arbeid, uten selv å få mulighet til å delta aktivt i den praktiske utøvelsen av yrket. Når prosjekt til fordypning på Vg1 i tillegg oftest er begrenset til én dag i uka, blir det vanskelig for bedriftene å tilby varierte arbeidsoppgaver som elevene opplever som utviklende.
Ut fra intervjuene med elevene, ser vi at de elevene som forteller om positive erfa
ringer i prosjekt til fordypning, i mange tilfeller beskriver en læringsprosess der de har fått mulighet til å prøve seg på yrkesrelevante oppgaver, samtidig som de den første tida i noen grad er blitt skjermet fra for store krav og press fra omgivelsene. Intervju
ene i skolene ga forskjellige eksempler på hvordan skolene ivaretar dette behovet, ved å gi elevene mulighet til praktisk yrkesutøvelse på skolekjøkkenet, på verkstedet eller i byggeprosjekter sammen med klassen. Etter hvert som elevene får en viss faglig basis og trygghet på egne ferdigheter, er de også bedre forberedt på å bli eksponert for krav og forventninger i arbeidslivet.
Tabell 4.1 illustrerer fire ulike modeller for prosjekt til fordypning, med utgangs
punkt i de to dimensjonene skjerming (fra krav og forventninger i omgivelsene) og yrkesmessig relevans, slik elevene opplever det. I praksis vil gjennomføringen av prosjekt til fordypning gjerne ha elementer fra flere av disse modellene, men med ulik vekt
legging. Her finner vi tilsynelatende også forskjeller mellom fagene, og i noen grad mellom de ulike skolene i evalueringen.
Tabell 4.1 Fire modeller for gjennomføring av prosjekt til fordypning.
Lav yrkesrelevans Høy yrkesrelevans
Skjermet (A) Klasseromsprosjekt (B) Kvasibedrift/skoleverksted
Ikke skjermet (C) Arbeidserfaring (D) Læring i arbeid
A. Klasseromsprosjekt
Prosjekt til fordypning kan gjennomføres som en mer eller mindre ordinær undervis
ningssituasjon på skolen. Dette skjer i større eller mindre grad i alle fagene, men for
trinnsvis på Vg1. Helsearbeiderfaget utøves i stor grad i møtet med mennesker, og man har begrensede muligheter for å skape realistiske arbeidssituasjoner på skolen. Noen elever forteller derfor at fordypningen i faget i stor grad besto av skriftlige oppgaver og ulike former for prosjektarbeid i klassen. Også i andre fag, som i restaurant og matfag, ga elevene eksempler på klasseromspregede fordypningsprosjekter.
B. Kvasibedrift/skoleverksted
I denne modellen får elevene mulighet til å utøve praktiske sider ved yrket, men med en viss skjerming fra arbeidslivets krav og forventninger. I restaurant og matfag hadde flere av elevene etablert egne bedrifter, der de fikk prøve ut sider ved kokkfaget under oppsyn og veiledning fra skolens lærere. Det etableres realistiske arbeidssituasjoner i den forstand at man tar i bruk utstyr og råvarer som tilsvarer det som elevene vil møte i arbeidslivet. Eventuelle kunder eller restaurantgjester vil imidlertid tilpasse sine krav og forventninger til at det er skoleelever som står for tilberedelsen og serveringen av maten.
Verkstedmodellen er også mye brukt i bilfaget. Når bilbransjen leverer nye biler, utstyr og kompetanse til skolene, bidrar de samtidig til å gjøre praksis i skolen til en mer oppdatert og realistisk arbeidssituasjon, og til å utvikle oppdatert kompetanse hos elevene. Samtidig gjør denne modellen det mulig for elevene å prøve ut sider ved yrket uten å bli eksponert for krav de vil møte senere i en bransje der det ikke er uvanlig med akkordarbeid, samtidig som det å gjøre feil kan få store konsekvenser.
Et tredje eksempel på denne modellen er byggeprosjekter for elever på byggteknikk.
Byggeprosjekter i skolens regi gir gode muligheter for å få relevant og allsidig praksis under oppsyn av en lærer, men med mindre tidspress enn det de vil møte i arbeidslivet.
C. Arbeidserfaring
I den tredje modellen blir arbeidslivet tatt i bruk som læringsarena. Det innebærer at elevene får mulighet til å danne seg et inntrykk av en bedrift og et yrke, de får en mulighet til å knytte kontakter og til å vise seg fram med tanke på å søke læreplass i den samme bedriften senere. I intervjuene fikk vi likevel flere eksempler på at det å være utplassert i arbeidslivet, ikke nødvendigvis betyr at man får utføre oppgaver som er relevante for faget, eller at elevene opplever at de nødvendigvis lærer mye mer enn de kunne gjort på skolen. Ett eksempel er en elev med fordypning i bilfag, som ble satt til å legge om til vinterdekk i to uker. Arbeidet er relevant for yrket, men når eleven utfører den samme operasjonen hver dag i to uker, vil læringseffekten etter hvert være begrenset.
D. Læring i arbeid
I den fjerde modellen – som vi har kalt læring i arbeid – kombineres høy grad av opp
levd yrkesrelevans med en viss eksponering for krav og forventninger fra omgivelsene.
Ut fra intervjuene i delrapport 1 er det mye som tyder på at denne modellen for de fleste elevene vil være mest aktuell på Vg2. For elevene på helsearbeiderfag, som har begrensede muligheter for å utøve yrket på skolen, kan det likevel være aktuelt å velge denne modellen allerede på Vg1. I intervjuene fikk vi flere eksempler fra elever som hadde fått delta i realistiske arbeidssituasjoner, og som opplevde at de lærte mye av dette. Samtidig ser vi at det er en balansegang, der det er viktig å balansere ønsket om en realistisk arbeidssituasjon med elevenes forutsetninger for positive erfaringer basert på trygghet og mestring.