Da vi intervjuet lærlingene, var de godt inne i sitt andre år som lærlinger. For noen gikk det flere måneder etter at de gikk ut av Vg2 før de fikk lærekontrakt, mens andre begynte i lære rett etter at skolen var ferdig. Noen av lærlingene tok sikte på å ta fagprøven i mai eller juni 2010, mens de siste regnet med å kunne ta fagprøven tidlig på høsten samme år. De aller fleste lærlingene hadde et inntrykk av hvilken type oppgaver de kunne regne med å få på fagprøven og følte at de etter hvert begynte å bli klare for å ta prøven.
Lærlingene i helsearbeiderfaget syntes i større grad enn de andre lærlingene at det var vanskelig å vurdere egen kompetanse opp mot målene i læreplanen. Dette er ikke overraskende, i og med at lærlingene var det første kullet i det nye faget. Flere av lærlingene ga uttrykk for at de gjerne skulle ha lært mer teori. Noen sa de skulle ønske de kunne ha beholdt lærebøkene fra skolen, at det var mye stoff der som ville ha vært nyttig for dem i arbeidet. Andre skulle ønske at de kunne hatt en dag i uka på skolen, for å vedlikeholde og bli tryggere på fagkunnskap knyttet til blant annet grunnleggende sykepleie og legemidler.
Lærlingen selv opplevde, som vi har vært inne på, at det ikke ble forventet at de skulle har lært så mye da de begynte i lære. Dette ble langt på vei bekreftet av instruktørene og de faglige lederne i lærebedriftene. Lærlingene må først og fremst møte på jobb og ha lyst til å jobbe og lære. Interesse for faget er det grunnleggende. Om lærlingen har lyst til å lære faget, følger med og stiller spørsmål, så er erfaringen at det går greit å
forberede de aller fleste til fagprøven i løpet av læretida. Dette innebærer også at det fra bedriftenes side ikke blir lagt stor vekt på hva elevene gjorde i prosjekt til fordyp
ning. Det at de har lært litt i faget, kan være en fordel. Det framstår likevel ikke som en forutsetning for å få læreplass. I utgangspunktet kunne man forvente at det ville virke negativt for lærebedriftenes vurdering av mulige lærlinger om de hadde valgt fordyp
ning i et annet fag enn det aktuelle faget. Selv om det ikke stilles store forventninger til det faglige nivået hos en ny lærling, så kunne det å ha valgt en annen fordypning bli tolket som uttrykk for manglende interesse for faget, eller i hvert fall usikkerhet om yrkesvalget. Intervjuene i lærebedriftene tyder imidlertid på at lærebedriftene er ganske åpne for elever som har hatt fordypning også i andre fag.
Holdninger og arbeidsmoral er tema som går igjen i mange av intervjuene i lære
bedriftene. Noen av instruktørene og de faglige lederne mener at lavere arbeidsmoral er et trekk ved samfunnsutviklingen og i arbeidslivet mer generelt, og at dette ikke kan knyttes spesielt til lærlinger. Andre mener at det å komme for sent eller ikke møte opp, er uvaner som har fått lov til å utvikle seg på skolen, der elevene har fått erfare at fravær og det å komme for sent i liten grad får konsekvenser. Generelt er likevel instruktørene og de faglige lederne som er intervjuet tilbakeholdne med å si at det har vært noen generell utvikling i nivået i den ene eller andre retningen de siste årene, men at dette varierer fra person til person. Én instruktør sier det slik:
Selv om skolen forandrer seg, så synes jeg ikke de som kommer til oss er noe anner
ledes. Det har hele tiden med typen å gjøre. Er det en som er villig til å lære noe, så tror jeg ikke skoleverket forandrer den typen så veldig mye.
Forventningene til lærlingene handler likevel ikke bare om holdninger og interesse for faget. I lærebedriftene i bilfaget forventes det eksempelvis at lærlingene skal ha fått en grunnleggende opplæring om bil, og at de vet hvordan en motor er bygd opp. Flere av informantene mener at på dette området er nivået blitt lavere de siste årene, og at det må ses i sammenheng med at det er mindre tid til yrkesteori på skolen i dag enn det var tidligere. Dette er en utvikling som går tilbake til Reform 94, og som er blitt forsterket av Kunnskapsløftet, mener informantene.
Intervjuer: Hva bør lærlingene ha lært før de begynner her?
Faglig leder: Jeg mener at de bør ha en grunnleggende opplæring når det gjelder bil. Og ha kunnskap om motor og drivverk og understell. Men erfaringen jeg sitter med i dag er at det nivået er mye lavere nå enn det var før. Lærlingen starter lenger ned på stigen når han kommer til oss nå enn det han gjorde en god del år tilbake.
Da lærte de mer på skolen. (…) Det er mer og mer allmennfag og mindre og mindre yrkesteori. Og dermed mister de en del av den plattformen som vi egentlig hadde ønsket at de hadde hatt da de kom.
Konsekvensene av at elevene har mindre yrkesteori på skolen, er at de må tilegne seg mer av denne kunnskapen underveis i læretida. I den sammenhengen spiller opp
læringskontorene en viktig rolle for flere av bedriftene ved at de organiserer teoretisk opplæring for lærlinger i medlemsbedriftene.
Om lærlingene har hatt mindre yrkesteori på skolen, så ser instruktørene at de på andre området har mer kompetanse. Det gjelder ikke minst på dataområdet, der de unge lærlingene gjerne kan vel så mye som mange av de erfarne mekanikerne. Dette er en kompetanse som blir verdsatt. I tillegg er språkkunnskap viktig for å kunne lese håndbøker og skjema:
Instruktør: Det blir press på mekanikerne framover. Teknologien raser fram. Meka
nikerne blir flinkere og flinkere, men klarer ikke helt å følge med på den teknologiske utviklingen. Så vi har veldig bruk for lærlinger hele tiden for å fylle opp med nye.
Og da må vi ha flinke folk. Ikke bare sånne som skrur, men som kan lese engelske koblingsskjema. Så det er forskjell på mekanikerne for 20 år siden, og dem vi må ha nå. Nå må vi ha flinke folk som også er flinke teoretisk.
Også i lærebedriftene i kokkfaget er det enighet om at lærlingene kunne vært bedre forberedt fra skolens side. Igjen er holdninger et tilbakevendende tema. Lærlingene burde vært bedre forberedt på kravene i arbeidslivet. Men i tillegg til holdninger, er det også i kokkfaget eksempler på grunnleggende fagkompetanse som bør være på plass når man begynner i lære. Eksempler som nevnes av flere, er at en del kjøkken
uttrykk og fagspråk bør være på plass. Lærlingene bør i tillegg ha lært hvordan man lager grunnsauser, supper og kraft. Instruktørenes generelle inntrykk er at lærlingene har vært for lite på kjøkken og laget for lite mat før de begynner i lære.
Også i kokkfaget er instruktørene i intervjuene likevel tilbakeholdne med å si at nivået på fagarbeidere er lavere i dag enn for noe år siden. Kompetansen er annerledes, men ikke nødvendigvis dårligere enn før. Kokkfaget og matkulturen er i endring, ikke minst som følge av at man får inn råvarer og impulser fra hele verden.
De lærebedriftene i undersøkelsen som tilsynelatende har minst forventninger til faglige forkunnskaper hos lærlingene, er de to entreprenørfirmaene som tar inn lærlinger i byggfag. Gode arbeidsrutiner bør lærlingene ha lært, men de praktiske ferdighetene kan de få i læretida. Det kan komme lærlinger «som ikke har holdt i en hammer».
Det behøver ikke være noe problem, så lenge lærlinger stiller på jobb og er interessert i å lære, mener én instruktør.
Når det gjelder helsearbeiderfaget, har vi sett at lærlingene selv opplever å ha stor nytte av teorien de har lært på skolen, enten det er sykdomslære eller kommunika
sjon. I yrkesutøvelsen skal helsefagarbeideren forholde seg til ulike typer pasienter og brukere på forskjellige arbeidssteder som sykehjem, hjemmetjenesten og PUboliger.
Dette stiller krav til kompetanse og ferdigheter som vanskelig kan utvikles på skolen.
Én veileder opplever at lærlingene har lært mye grunnleggende om blant annet hygiene
og ernæring, men at de mangler modenhet og den erfaringen som kreves for å kunne håndtere ulike typer atferd, og framstå som trygge og tydelige personer som det er lett for brukerne å forholde seg til. I sin vurdering av hva som kreves for å utøve yrket på en god måte, legger informantene først og fremst vekt på personlige egenskaper og væremåte. Om lærlingene framstår som modne, rolige og trygge i møtet med brukerne, har de lært mye av det som kreves i yrket.