Aktsomhetsområde Basert på innsamlede data oppretter Kyst-vakten et område som ikke er stengt for fiske, men hvor det foreligger høy risiko for over-tredelse av en konkret bestemmelse, for eksempel om bifangst.
Beskatning Størrelsen på uttaket av fisk.
Bestand Individer av én art som lever innenfor et bestemt område.
Bestandsberegning Tallfesting av bestandens størrelse basert på fangststatistikk og fisketellingstokt.
EFCA Institusjon i EU som samordner
(European Fisheries Control medlemsstatenes fiskerikontroll.
Agency)
ERS (Electronic Reporting System) System for å rapportere fangst- og aktivitets-data elektronisk.
Fiskerier – Bunnfiske: fiske etter arter som lever nær havbunnen – disse artene omtales også som hvitfisk, som er den betegnelsen som brukes gjennomgående i rapporten.
– Fiske etter leppefisk: fisk som renser annen fisk for parasitter (det finnes flere arter av leppefisk). Leppefisk selges levende og blir brukt til å fjerne lakselus fra oppdrettsfisk.
– Hvitfiske: fiske etter arter som lever nær havbunnen, for eksempel torsk og sei.
– Industrifiske: fiske etter arter som leveres direkte til industrien for oppmaling for blant annet å produsere fiskemel og fiskeolje, for eksempel øyepål, tobis, kolmule og delvis makrell og sild.
– Makrellfiske: fiske etter makrell.
– Pelagisk fiske: fiske etter fisk som lever hele livet i de frie vannmassene, for eksem-pel sild, makrell, hestemakrell og brisling.
Pelagiske arter benyttes til konsum og som industrifisk.
– Sildefiske: fiske etter sild.
36 Dokument 3:9 (2016–2017) Rapport
Fiskedødelighet Den dødeligheten fiskebestanden påføres gjennom samlet fiskeriaktivitet.
Flaggstat Staten som fiskefartøy er registrert i.
FMC (Fishing Monitoring Centre) Fiskerimyndighetenes meldingssentral – norsk FMC er ansvarlig for å håndtere den tekniske oppfølgingen av elektroniske data som mottas av Fiskeridirektoratet.
Havnestatskontroll Felles bestemmelser om kontroll av uten- landske landinger av fersk og fryst fisk i NEAFC-partenes havner.
ICES Det internasjonale råd for havforskning – en (International Council for the uavhengig, vitenskapelig organisasjon som gir Exploration of the Sea) råd om forvaltningen av det marine miljøet og
de marine ressursene.
Inspeksjon Stedlig kontroll.
Konvensjonelle redskaper Garn, line, snurrevad, juksa, teiner og ruser.
Kvoter – Fartøykvote: mengden som det enkelte
fartøy har kvote til å fiske av et visst fiskeslag.
– Gruppekvote: mengden som fartøyene i en reguleringsgruppe til sammen har anledning til å fiske av et visst fiskeslag.
– Kvote/totalkvote: maksimalt tillatt uttak av fisk – mengden som alle (også utenlandske) fiskefartøy samlet har anledning til å fiske av et visst fiskeslag (Total Allowable Catch (TAC)).
– Norsk kvote: mengden som norske fartøy samlet kan fiske av et fiskeslag.
Landing Når fisk losses fra fiskefartøy eller andre far-tøy som har tatt fisk om bord og uten at fisken har vært i land tidligere.
Landingsseddel Skjema som skal fylles ut ved landing av fisk.
Landingsseddelen er et sentralt dokument som skal identifisere hvem som lander og hvem som tar imot fangsten, og skal inneholde blant annet opplysninger om landingsdato, art, størrelsessammensetning, vektavlesning, nøyaktig mengde, sone, fangstfelt, redskap og kvotetype.
37 Dokument 3:9 (2016–2017) Rapport
NEAFC (North East Atlantic Den nordøst-atlantiske fiskerikommisjon – Fisheries Commission) konvensjon som har som formål å fremme
bærekraftig bruk, rasjonell forvaltning og
kon-troll av marine arter i konvensjonsområdet.
Norges økonomiske sone (NØS) Sone på 200 nautiske mil, med mindre den støter mot andre lands jurisdiksjonsområde, rundt det norske fastlandet der Norge etter havrettskonvensjonen har suverene rettigheter til naturressursene.
Oppbringelse Beslaglegging av et fartøy for å sikre bevis eller for å få sikkerhet for forventet bot og inndragning.
Posisjonsrapportering Kommunikasjonsutstyr installert på fartøy for (Vessel Montoring System (VMS)) å sende meldinger om fartøyets posisjon, kurs
og fart til flaggstatens meldingssentral.
Reguleringsmøtet Åpent høringsmøte som Fiskeridirektoratet holder for å drøfte forslag til reguleringer.
Ressurskontroll Innebærer å overvåke, beregne, kontrollere og gi informasjon om det faktiske uttaket av all fisk innen norsk fiskerijurisdiksjon og for be-stander hvor Norge deler forvaltningsansvaret med andre kyststater. Ressurskontrollen skal sikre etterlevelse av regelverket og dermed bidra til like rammevilkår for utøverne.
Salgslag Ordning som går ut på at salgslag har mono-pol på omsetning av fisk i første hånd og utøver visse forvaltningsoppgaver. Salgslagene eies av fiskerne og godkjennes av Nærings- og fiskeridepartementet etter søknad.
Slipping Fangstregulering ved å slippe ut fisk i havet ved for store kast eller om størrelsen eller kvaliteten på fisken ikke er som ønsket. Fisk som slippes, vil ofte ikke være levedyktig.
Sluttseddel Skjema som skal fylles ut når fangsten er omsatt, og som skal underskrives av mottaker straks etter landing og av den som lander fangsten, før vedkommende forlater mottaks-stedet. Sluttseddelen skal identifisere selger og kjøper, dato for omsetning, art, størrelses-sammensetning, mengde og pris, mv.
Territorialfarvannet Norges territorialfarvann består av sjøterri- toriet og de indre farvann. Grunnlinjene danner yttergrensen for de indre farvann og utgangspunktet for beregningen av sjøterri-toriet og jurisdiksjonsområdene utenfor i samsvar med folkeretten.
39 Dokument 3:9 (2016–2017) Rapport
1 Innledning
1.1 Bakgrunn
Nordsjøen og Skagerrak er et intensivt utnyttet havområde og er omsluttet av tett befolkede landområder, jf. Meld. St. 37 (2012–2013) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Nordsjøen og Skagerrak (forvaltningsplan). Mange arter har sin naturlige utbredelse i området. Mange av disse artene er, i tillegg til å være økonomisk viktige, økologisk viktige som mat for sjøpattedyr, sjøfugl og andre fiskearter. Omfanget av fisket er av stor betydning for en bærekraftig utvikling av bestandene. Også naturlige variasjoner og temperaturendringer i havet påvirker fiskebestandene. Fisket i Nordsjøen og Skagerrak har tidligere vært høyere enn bærekraftige nivåer. Mange bestander var i svært dårlig forfatning på 1970- og 1980-tallet, noe som også bidro til å redusere betydningen av fiske som næringsgrunnlag. Særlig kystfisket på Sør- og Østlandet har hatt utfordringer med lønnsomheten på grunn av mindre bestander.
Myndighetene har gjennom lov om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressursloven) omfattende muligheter til å regulere fisket gjennom kvoter, tekniske reguleringer av redskaper og forbud/restriksjoner. Strengere reguleringer og kontroll har bidratt til en gjenoppbygging av mange bestander, jf. Meld. St. 15 (2014–2015) Noregs fiskeriavtalar for 2015 og fisket etter avtalane i 2013 og 2014.
Ifølge Havforskningsinstituttet er tilstanden til 75 prosent av bestandene i Nordsjøen og Skagerrak tilfredsstillende eller god.1 Bestandene av hvitfisk har imidlertid ikke tatt seg vesentlig opp, og overfiske og utkast/neddreping av yngel antas å være noe av årsaken til at situasjonen er slik. Det har vært størst bekymring for torsk, sei og delvis tobis. Flere arter er sårbare eller truet.
Norge deler nesten 90 prosent av havressursene med andre land, jf. Meld. St. 15 (2014–2015). Samarbeidet med EU er helt nødvendig for å sikre en bærekraftig forvaltning i Nordsjøen og Skagerrak. Norge har inngått tre fiskeriavtaler som er særlig relevante for dette området.2 Norge og EU forhandler årlig om kvoter og andre reguleringer for flere fiskeslag. Avtalene gir partene gjensidig rett til å fiske i hverandres fiskerisoner. Forhandlingene skal bygge på faglige råd fra Det internasjonale råd for havforskning (ICES). Norge har i tillegg undertegnet multilaterale avtaler om internasjonalt kontrollsamarbeid og tosidige kontrollavtaler med de aktuelle kyststatene.
Kvoteregulering og forbud kan gi fiskerne motiver for å underrapportere fangst eller rapportere feil fiskeslag. Mange fiskerier i Nordsjøen og Skagerrak gir bifangst (fangst av andre arter enn hovedfiskeriet) og fangst av fisk under minstemål. Havressursloven påbyr at all fangst i norsk økonomisk sone skal føres i land, men fiskerne kan ha økonomiske motiver for å omgå dette påbudet. Ifølge Økokrim er det stor fare for at det forekommer økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet i fiskerinæringen.3 God kontroll med ressursuttaket og etterlevelsen av regelverket er derfor en viktig forutsetning for å få til en bærekraftig fiskeriforvaltning.
1) Havforskningsinstituttet (2015) Status for miljøet i Nordsjøen og Skagerrak – rapport fra Overvåkningsgruppen. Fisken og havet, særnummer 1b–2015.
2) Avtalene med EU om felles bestander i Nordsjøen, om fisket i Skagerrak/Kattegat og om svensk fiske i den norske delen av Nordsjøen (nabolandsavtalen).
3) Økokrim (2016) Risikovurdering 2015–2016, Økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet.
40 Dokument 3:9 (2016–2017) Rapport
1.2 Mål og problemstillinger
Målet med undersøkelsen er å vurdere om reguleringene, kontrollen og samarbeidet med EU bidrar til å sikre en bærekraftig fiskeriforvaltning i Nordsjøen og Skagerrak.
Undersøkelsen omfatter tre hovedproblemstillinger:
1. I hvilken grad bidrar reguleringene av fisket til en bærekraftig forvaltning?
2. I hvilken grad er det en effektiv kontroll med fisket i området?
3. Hvordan arbeider Nærings- og fiskeridepartementet for å ivareta norske interesser i fiskerisamarbeidet med EU?
Undersøkelsesperioden er 2013–2016. Lengre perioder er lagt til grunn for å vurdere blant annet kvoter og bestandsutvikling.
41 Dokument 3:9 (2016–2017) Rapport