4 I hvilken grad bidrar reguleringene av fisket til en bærekraftig fiskeriforvaltning?
4.5 Behovet for kunnskap for å oppnå en bærekraftig forvaltning .1 Behovet for kunnskap om ulike arter
HAV21-strategien, som ble utarbeidet av en arbeidsgruppe nedsatt av Fiskeri- og kystdepartementet, ble ferdigstilt i 2012.36 I strategien pekes det blant annet på at det er behov for en bedre økosystemforståelse og bedre kunnskap om kystområdene.
Nærings- og fiskeridepartementet utarbeidet i 2015 en masterplan for marin forskning som bygger på HAV21-strategien, egne vurderinger og innspill fra andre departementer, næringer og forskningsmiljøer.37
Norges forskningsråd uttaler i intervju at området Nordsjøen og Skagerrak på mange måter skiller seg fra de andre havområdene – det er et avgrenset og grunt område som grenser til flere land med en tett befolkning. Det er betydelig kunnskap om økosystemenes struktur, slik som artssammensetning, utbredelse og biomasser (særlig artene som fiskes kommersielt), men mindre kunnskap om artenes funksjon i økosystemet. Det er også viktig å forstå den samlede belastningen i området, og i den forbindelse er det nødvendig å ha kunnskap om hvordan menneskelig aktivitet samlet sett påvirker økosystemet.
Fiskeridirektoratet anser kunnskapen om de fleste fiskebestandene for å være middels eller god, se tabell 1. Kunnskapen om leppefisk er dårlig. Det er behov for bedre kunnskap om økologiske effekter av fisket av leppefisk og hvordan velferden til fisken som brukes som rensefisk blir påvirket.38 Ifølge intervju med HI og Artsdatabanken er kunnskapen om kystbrisling blitt dårligere etter at den systematiske overvåkingen av kystbrisling ble avsluttet.
Gjennom intervjuer kommer det videre fram at det i tillegg er behov for bedre kunnskap om sei. Det blir ikke samlet inn systematiske toktdata som er nødvendig for å oppnå en bedre regulering. Flerbestandsforvaltning (se punkt 4.3.1) krever at mageprøver blir samlet inn og analysert, slik at det blir klart “hvem som spiser hvem”. Økt kunnskap om interaksjoner mellom arter kan ifølge HI også være nødvendig for å øke inntjeningen i fiskeriene i fjordområdene på lengre sikt.
35) Fiskeridirektoratet kan tillate fiske innenfor det stengte området dersom det er seleksjonssystemer i trålen.
36) HAV21 (2012) FOU-strategi for en havnasjon av format.
37) Nærings- og fiskeridepartementet (2015) Masterplan for marin forskning.
38) Havforskningsinstituttet (2016) Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2016. Fisken og havet, særnummer 2-2016.
74 Dokument 3:9 (2016–2017) Rapport Havforskningsinstituttets referanseflåte består av havgående fartøy og kystfartøy som samler inn data og prøver i henhold til vitenskapelige prosedyrer.
Kilde: Havforskningsinstituttet 3
Skagøysund Industritrål og pelagisk trål
Nesejenta
Garn Carisma Viking
Autoline
Bunntrål og reketrål Andenesfisk 1
Bunntrål og reketrål
Figur 1. Kartoversikt med den havgående referanseflåten 2015.
5
Odd Yngve - garn Havørna - garn Charmi – snurrevad
Hellskjær - garn
Haldorson - garn Ægir –line og garn
Britt Evelyn - garn
Repsøy - garn Skogsøyjenta - garn
Vesleper - garn Ramona - garn
Haaværbuen - garn
Vester Junior - garn T. Sivertsen – line og garn
Brattholm – garn og reketrål
Tramsegg - garn Rånes Viking – line og garn
Vornesværing – line og garn
Økssund – garn Øyværing – line og garn
Tormo – Reketrål
Figur 2. Kartoversikt med kystreferanseflåten 2015.
4.5.2 Forskningsprioriteringene
Forvaltningsrettet marin forskning finansieres over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett, enten gjennom Norges forskningsråd eller gjennom de forvaltningsrettede instituttene hvor HI er den viktigste aktøren. Ifølge Forskningsrådet er Havet og kysten (til og med 2015) og MARINFORSK (fra og med 2016) de mest relevante forvaltningsrettede programmene i Forskningsrådet. I tillegg støtter MAROFF-programmet blant annet utvikling av fiskebåter og redskapsteknologi. Det er også mulig for næringen å få støtte til å teste redskapsteknologi gjennom de brukerstyrte innovasjonsprosjektene.
Havet og kysten har totalt finansiert forskning for 1 mrd. kroner, hvorav om lag halvparten ble finansiert over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett.39 Marine økosystemer har vært det største delprogrammet (44 prosjekter), og i tillegg har det blitt gjennomført 44 prosjekter om økosystempåvirkning. HI var den institusjonen som fikk bevilget mest penger (30 prosent av de totale midlene). MARINFORSK-programmet bygger på HAV21-strategien og skal gi forvaltningen et godt
kunnskapsgrunnlag og bidra til økt marin verdiskapning, og med bærekraft som det gjennomgående prinsippet for programmet. Hovedprioriteringene er forståelsen av marine økosystemer, forurensing og annen økosystempåvirkning, bærekraftig høsting og verdiskapning og utfordringer som følge av endringer i klima og befolkning.
Gjennom intervjuer kommer det fram at forskning på de store kommersielle bestandene har høyest prioritet. Det er behov for mer kunnskap om arter som ikke er økonomisk viktige, men som er viktige i økosystemet. Det er særlig behov for mer kunnskap om kystøkosystemer.
39) Forskningsrådet (2016) Ti år med marin forskning. Sluttrapport for Havet og kysten 2005–2016.
75 Dokument 3:9 (2016–2017) Rapport
4.5.3 Innhenting av overvåkingsdata
HI er den viktigste norske institusjonen for forskning og ressursovervåking, og institusjonen mottar tildelingsbrev fra Nærings- og fiskeridepartementet. Ifølge HIs årsrapport ble det i 2015 brukt 70 mill. kroner (av 904 mill. kroner) på økosystemene i Nordsjøen, og 53 mill. kroner av det totale beløpet gikk med til overvåking. Det ble brukt 89 mill. kroner på kystøkosystemer i hele Norge, og 54 mill. kroner av dette beløpet gikk med til overvåking. Tabell 5 viser at det har vært en økning i HIs budsjett på 18 prosent fra 2010 til 2015. Marine prosesser blir prioritert høyt, men også økosystemene Barentshavet og Polhavet, økosystem Norskehavet og Akvakultur (under annet i tabellen). Fiskeridirektoratet uttaler i intervju at Nordsjøen og Skagerrak ikke har vært høyt prioritert av HI de siste årene.
Tabell 5 Havforskningsinstituttets bruk av midler fordelt på havområde og økosystemer i perioden 2010–2015. mill. kroner
Havområde/økosystem 2010 2011 2012 2013 2014 2015
Kystøkosystemer 80 80 78 79 90 89
Marine prosesser 54 96 115 141 142 136
Nordsjøen 42 50 50 53 60 70
Annet* 589 587 583 645 606 609
I alt 766 813 826 919 898 904
Kilde: NFDs budsjettproposisjoner, 2015, fra HIs årsrapport
* Annet omfatter økosystemet Barentshavet og Polhavet, økosystemet Norskehavet, akvakultur, nasjonale og internasjonale aktivite-ter og Fiskerifaglig senaktivite-ter for utviklingssamarbeid.
Gjennom tildelingsbrevet ber Nærings- og fiskeridepartementet HI å prioritere forskningstokt for kommersielt viktige bestander. I de siste års tildelingsbrev til HI er det bedt om at det også for kommersielt marginale bestander skal gis råd ut fra overvåkingsdata og best tilgjengelig kunnskap. I tildelingsbrevet for 2016 er HI bedt om forbedre rådgivingen for kystsonen gjennom blant annet økt forståelse av sammenhenger i økosystemene i kyst- og fjordområder og en bedre kartlegging av ulike bestanders gyte- og oppvekstområder. Nærings- og fiskeridepartementet opplyser at HI så langt har levert lite på dette på dette området, med unntak av for kysttorsk.40
HI gjennomfører årlige tokt i Nordsjøen og Skagerrak rettet mot de kommersielt viktigste bestandene og generelle økosystemtokt. Informasjon mottatt fra HI viser at største-delen av toktressursene fra Nærings- og fiskeridepartementet brukes på nordsjøsild, sei, reker, tobis, øyepål og torsk. Dette utgjør en mindre del (15 prosent) av de totale toktressursene. HI gjennomførte brislingtokt fram til 2008, og gjenopptok årlige brisling-tokt fra 2015. Instituttet har i 2016 blitt bedt om å styrke ressursforskningen ytterligere, blant annet er bidraget til instituttet fra fiskeriforskningsavgiften økt. I tildelingsbrevet for 2016 blir det også lagt vekt på at HI skal utarbeide en strategi for overvåking i kyst-områder. HI tar prøver i strandsonen og har en referanseflåte som rapporterer data.
40) Nærings- og fiskeridepartementet (2017) brev til Riksrevisjonen 13. februar 2017.
76 Dokument 3:9 (2016–2017) Rapport