Fiskeridirektoratets arbeid med reguleringer Fiskeridirektoratets prioriteringer

Fiskeridirektoratet legger størst vekt på å overvåke og regulere de viktigste

kommersielle bestandene.²⁰ Ressurser som er av mindre økonomisk betydning, har ikke vært gjenstand for den samme innsatsen når det gjelder forskning og forvaltning.

Fiskeridirektoratet planlegger imidlertid økt innsats i forvaltningen av de sistnevnte ressursene som et ledd i en økosystembasert forvaltning. Fiskeridirektoratets strategi for økosystembasert forvaltning følges opp som en egen sak på reguleringsmøtene i juni.

Direktoratet ønsker å ha særlig oppmerksomhet på arter og bestander som det ut ifra tilgjengelig kunnskap er grunn til å anta at er i en så dårlig forfatning at beskatning på dagens nivå kan gi fare for tap av biologisk mangfold. Direktoratet har utviklet følgende verktøy som kan brukes som grunnlag i vurderingen av hvilke arter og bestander de skal prioritere:

• Bestandstabellen: Tabellen gir en oversikt over konsekvensene av kommersielt fiske. Direktoratet vurderer kunnskapsgrunnlag, nøkkelrolle, tilstand,

fiskedødelighet, rødlistete/fremmede arter, påvirkning fra forurensning, fangstverdi, betydning for rekreasjon, andel fritidsfiske, om bestanden deles med andre

kyststater, forvaltningsmål, iverksatte tiltak og behovet for nye tiltak.

• Fiskeritabellen: Tabellen gir en oversikt over fiske på alle artsgrupper. Den inneholder informasjon om hvordan fiske med ulike redskaper påvirker andre arter (artsselektivitet), størrelsesselektivitet, utkastproblem, bidødelighet og bunnpåvirkning.

Gjennomgangen av sakspapirer til reguleringsmøtet viser at Fiskeridirektoratet bruker tabellene som grunnlag for å avgjøre hvilke bestander det er behov for å utvikle tiltak for. De fleste av disse bestandene blir prioritert over flere år. Fiskeridirektoratet opplyser at fiskeri- og bestandstabellen også benyttes som grunnlag for

konsekvensvurdering i Nasjonal strategisk risikovurdering (se kapittel 5).

Reguleringsforskrifter

Fiskeriene sør for 62° N var per 2016 regulert gjennom 134 gjeldende J-meldinger (juridiske meldinger), inkludert sentrale forskrifter og lokale reguleringer.²¹

J-meldingene inneholder opplysninger om åpning og stenging av fiskeområder, kvoteendringer, stans i fisket, mv. Fiskeridirektoratet opplyser at det også er noen forskrifter, for eksempel for stenging og åpning av fiskefelt, som bare kunngjøres som

20) Fiskeridirektoratet (2014) Strategi for videre utvikling av norsk – fiskeriforvaltning – en praktisk tilnærming til en økosystembasert forvaltning.

21) <http://www.fiskeridir.no/Yrkesfiske/Regelverk-og-reguleringer/J-meldinger> [lest 13. desember 2016].

67 Dokument 3:9 (2016–2017) Rapport

J-melding. Enkelte av meldingene som påvirker utøvelsen av fisket, har ikke status som forskrifter. Fiskeridirektoratet opplyser at mange J-meldinger ikke har noen betydning for utøvelse av fisket og at fiskeriene er regulert gjennom betraktelig færre forskrifter.²²

J-meldingene finnes bare på norsk på Fiskeridirektoratets nettside, med unntak av bestemmelsene for fritidsfiske. EU har understreket behovet for at nye reguleringer også blir tilgjengelige på engelsk.²³ På Nærings- og fiskeridepartementets

offisielle informasjonsside, fisheries.no, finnes det en rekke artikler om den norske ressursforvaltningen. Artiklene er ikke alltid oppdaterte. Av regelverk er det bare en kortversjon av havressursloven som er å finne på engelsk på nettsiden.

Fiskeridirektoratet uttaler i intervju at fiskerne selv har ansvar for å holde seg oppdatert på regelverket for fisket de skal utøve, og at de har tilgang til oppdatert informasjon om regelverket gjennom J-meldingene. Direktoratet bruker fiskeriorganisasjonene til å formidle endringer i regelverket. Når det gjelder fritidsfisket, er det vanskeligere å nå fram med informasjon. Direktoratet ønsker å gjøre det enklere for fiskerne og andre aktører i næringen å forholde seg til regelverket, noe de vil gjøre gjennom å utarbeide veiledere, slik det er gjort for elektronisk rapportering.

Utøvelsesforskriften gjelder alt fiske i sjøen (unntatt laksefiske) og fastsettes av Nærings- og fiskeridepartementet. En gjennomgang av forskriften viser at den

regulerer en rekke forhold, som utforming av redskap, bifangst, minstemål på fisken og perioder hvor fiske er tillatt.

Direktoratet eller departementet fastsetter også årlig forskrifter som regulerer kvoter og flere andre bestemmelser for hvert enkelt fiskeslag. Fiskeridirektoratet oppdaterer disse i løpet av året dersom det er behov for å endre på kvoten eller andre bestemmelser. Noen av disse forskriftene regulerer de samme forholdene som utøvelsesforskriften, for eksempel bifangst og redskap i fisket av leppefisk.

Fiskeridirektoratet har i tillegg fastsatt flere enkeltforskrifter om redskap.

Fiskeridirektoratet uttaler i intervju at det kan være hensiktsmessig å regulere noen typer spesielle redskaper i egne forskrifter.

Gjennom intervjuer med ulike kontrollinstanser og salgslagene og gjennomgang av reguleringene og sakspapirer til reguleringsmøtene kommer det fram at det er flere utfordringer med regelverket. Regelverket er komplisert og uoversiktlig både for næringen og for kontroll- og reguleringsmyndighetene, noe som gjør det krevende å kontrollere om regelverket overholdes. Regelverket som gjelder for Skagerrak, er særlig komplisert og følgelig krevende å håndheve:

• Det er ulike bestemmelser for minstemål av fisken i Nordsjøen og Skagerrak.

Kystvakten opplever at i blandingsfiskerier i Nordsjøen vil fangsten selv ved små mengder fisk under minstemål være ulovlig.

• Bifangstreglene for torsk er særlig kompliserte å følge opp, de er forskjellige

innenfor og utenfor grensen på 4 nautiske mil, og det er en urimelig høy risiko for at regelverket brytes.

• Reguleringsgrensen mellom nord og sør varierer i noen tilfeller mellom de ulike bestemmelsene.

22) Fiskeridirektoratet (2017), e-post til Riksvisjonen 15. februar 2017.

23) Agreed Record of Fisheries Consultations between Norway and the European Union for 2017.

68 Dokument 3:9 (2016–2017) Rapport Regelverket i Nordsjøen og Skagerrak er komplisert og uoversiktlig både for næringen og for kontroll- og

reguleringsmyndighetene.

Foto: scanfishphoto.com / R. Gjerde

Gjennom intervjuene kommer det også fram at rapporteringskravene ikke er fullt ut hensiktsmessige:

• Reguleringene gjelder ulike fangstområder som ikke alltid sammenfaller med kravene til rapportering av fangstområde på sluttseddelen, særlig i Skagerrak.

• Det er ikke noe krav om å rapportere på sluttseddelen om hvor mye som er fisket innenfor og utenfor grunnlinjen.

• Kravene om elektronisk rapportering og sporing av fartøy er omfattende og kompliserte. Elektronisk rapportering reguleres i flere forskrifter og avhenger av fartøylengden, se faktaboks 7. Ifølge salgslagene er det i Skagerrak særlig mange fartøy på mellom 10 og 12 meter som ikke har noen krav til elektronisk sporing, og som dermed er vanskelige å kontrollere.

• Det finner i liten grad sted noen samordning av rapportering av fangst til NEAFC og EU ved landing i utlandet.

Det er ulike krav til sporing og forhåndsmelding av landing avhengig av fartøyets lengde og om det fisker utenfor eller innenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjen i Skagerrak:

Definerte grupper av fartøy på under 15 meter er pålagt å rapportere gjennom Fiskeridirektoratets meldingsapplikasjon (“kystfiskeappen”). Fartøyene skal sende

landingsmelding senest to timer før anløp til mottaksanlegg (eller så snart som mulig dersom fartøyet fisker nær mottaket). Kravene om posisjonsrapportering er ifølge Fiskeridirektoratet ikke iverksatt.

Fartøy på over 15 meter (og fartøy på eller over 12 meter som fisker utenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjen i Skagerrak) skal bruke automatisk posisjonsrapporteringsutstyr og sende jevnlige meldinger om posisjonen til Fiskeridirektoratet. Fartøyene skal sende melding om havneavgang og melding om fangst minst én gang daglig (denne meldingen skal blant annet omfatte fiskesone, redskap og fangstmengde). Fartøyet skal sende melding om havneanløp senest 2 timer før anløp til havn.

Faktaboks 7 Krav til sporing og forhåndsmelding

Kilde: Forskrift om posisjonsrapportering og elektronisk rapportering for norske fiske- og fangstfartøy og forskrift om elektronisk rapportering for norske fiske- og fangstfartøy under 15 meter.

69 Dokument 3:9 (2016–2017) Rapport

Fiskeridirektoratet mener at en grunn til at regelverket ikke etterleves, kan være at det er komplisert.²⁴ Harmonisering av teknisk regelverk i Skagerrak og Nordsjøen var ifølge sakspapirene til reguleringsmøtet prioritert av Fiskeridirektoratet i 2013. Det ble gjennomført en høring, men på tidspunktet for høringen var det usikkerhet om hva resultatene av forhandlingene om rammeavtalen i Skagerrak ville bli. Nærings- og fiskeridepartementet har i 2014 og 2015 i brev bedt direktoratet om å fortsette arbeidet med å harmonisere likelydende bestemmelser i de ulike forskriftene.²⁵ Intervjuer og dokumentanalyse viser at Fiskeridirektoratet i 2016 har nedsatt en arbeidsgruppe sammen med næringen som skal gjennomgå gjeldende tekniske reguleringer og komme med forslag til forenklinger og forbedringer av regelverket. Arbeidsgruppen skal blant annet vurdere harmonisering av regelverket i Nordsjøen og Skagerrak. Ifølge Fiskeridirektoratet vil arbeidsgruppen avgi sin rapport innen midten av 2017.

4.4.4 Fiskeridirektoratets oppfølging av utfordringer i fisket i perioden