Omgruppering av resultatet

Omgruppering av resultatet gjøres gjennom fire steg (Knivsflå, 2018d):

1. Identifisering av fullstendig nettoresultat 2. Fordeling av fullstendig nettoresultat

3. Identifisering av normale og unormale poster 4. Fordeling av skattekostnaden

Steg 1: Identifisering av fullstendig nettoresultat

Fullstendig nettoresultat (FNR) til majoritet er gitt ved følgende formel (Knivsflå, 2018d):

Som hovedregel skal alle inntekter og kostnader rapporteres i årsresultatet (jf. IAS 1). I noen tilfeller krever eller tillater IFRS unntak og dette skal rapporteres under OCI (other

comprehensive income), dvs. annet fullstendig resultat (AFR).

Siden IFRS opererer med AFR skal i prinsippet dirty surplus (DSP) være lik null. Dirty surplus er brudd på kongruensprinsippet om at alle inntekter og kostnader skal resultatføres, slik at disse i stedet føres direkte mot egenkapitalen. Allikevel forekommer det dirty surplus

i regnskapene, typisk i forbindelse med emisjoner, ved omregningsdifferanser og som følge av resultatendring på grunn av omlegging til nye regnskapsprinsipper (Knivsflå, 2018d).

Tabell 5-5: Fullstendig nettoresultat for Lerøy, 2012-2017

Steg 2: Fordeling av fullstendig nettoresultat

Neste steg er å dekomponere det fullstendige nettoresultatet fra steg 1, slik at alle kapitler i balansen får tildelt hver sin andel av totalresultatet, før skatt.

Figur 5-2: Fordeling av fullstendig nettoresultat

Formålet med en slik fordeling som illustrert i figur 5-2 er å identifisere kildene til resultatet, og hvordan det fordeles mellom drift, finans, skatt, minoritet og til slutt eierne.

Nettoresultat fra tilknyttet virksomhet:

Lerøy har investeringer i flere tilknyttede selskaper, hvor eierandelen ligger mellom 20-50

%. Årsrapporten for 2017 viser tre vesentlige tilknyttede selskaper, hvorav eierposten i Norskott Havbruk AS utgjør den desidert største andelen. Selskapene er bokført etter

egenkapitalmetoden, er klassifisert som finansielle anleggsmidler og inngår i verdikjeden til Lerøy. Øvrige tilknyttede selskaper driver også virksomhet som er nært knyttet til driften i Lerøy, kanskje med unntak av The Seafood Innovation Cluster AS. Jeg velger allikevel å klassifisere dette som driftsrelatert investering, da virksomhetens målsetning er å bekjempe lakselus-problematikken og fremme innovasjon og vekst i sjømatnæringen (The Seafood Innovation Cluster, u.å., a). En gjennomgang av årsrapportene til Lerøy fra 2012-2017 viser at samtlige tilknyttede selskaper historisk har drevet virksomhet som kan knyttes til driften.

Anser derfor nettoresultat fra tilknyttede selskap til å være driftsrelatert.

Annet fullstendig resultat:

Annet fullstendig resultat inneholder gjerne en blanding av drift og finans, slik at:

Ved konsolidering av utenlandske enheter oppstår det ofte omregningsdifferanser som følge av valutaforskjeller. Disse anses for å være knyttet til driften, i likhet med verdiendringer fra tilknyttede selskaper og estimatavvik fra pensjoner.

Verdiendring på finansielle instrumenter som er knyttet til valutaterminkontrakter anses som driftsrelatert. Verdiendring på andre finansielle instrumenter, slik som med rentebytteavtaler og bunkersderivater, anses som finansrelaterte poster. Det samme gjelder gevinst eller tap på salg av aksjer og verdiendring på disse verdipapirene.

Dirty surplus:

Som ved AFR kan også dirty surplus inneholde en kombinasjon av drift og finans, slik at:

I 2016 gjennomførte Lerøy en emisjon for å finansiere oppkjøpet av Havfisk ASA og

Norway Seafood Group AS (Lerøy, 2016, s. 74). Oppkjøpet av disse selskapene er å betrakte som strategiske investeringer nært knyttet til driften, og emisjonskostnader ført direkte mot egenkapitalen klassifiseres derfor som driftsrelatert dirty surplus.

Tabell 5-6: Fullstendig driftsresultat før skatt for Lerøy, 2012-2017

Tabell 5-7: Fullstendig finansresultat før skatt for Lerøy, 2012-2017

Steg 3: Identifisering av normale og unormale poster

For å kunne utarbeide fremtidsregnskapet er det nødvendig å finne normalresultatet. En må derfor skille mellom normale og unormale poster. Normale poster er de som forventes å komme tilbake hver regnskapsperiode, slik at de er relevante for fremtiden (Knivsflå, 2018d). Disse vil ofte også følge et visst trendmessig mønster over tid. Unormale poster dukker opp en eller et fåtall ganger, påvirker få perioder og er således mindre relevante for fremtiden, da de er vanskelige å predikere.

Mange poster i resultatregnskapet inneholder typisk en blanding av normalt og unormalt, slik at det er nødvendig å foreta skjønnsmessige vurderinger for å skille dem.

Unormale driftsrelaterte poster:

 Gevinst/tap ved salg av driftsrelaterte eiendeler knyttes til uvanlige

engangshendelser, uten noen klar trend. Inngår i posten for unormal driftsinntekt.

 Nedskrivning av driftsrelaterte eiendeler er kostnadsføring som følge av uventet verdifall. Grunnet lav prediksjonsverdi betraktes disse derfor som unormale poster.

 Verdijustering av biologiske eiendeler skjer etter IAS 41. På balansedagen vurderes disse til virkelig verdi, basert på gjeldende laksepris den dagen. Differansen i verdibeholdning i forhold til fjoråret resultatføres. På grunn av den volatile lakseprisen er denne posten derfor vanskelig å predikere og anses som unormal.

Inngår i posten for unormal driftsinntekt.

 Unormalt nettoresultat fra tilknyttet selskap knytter seg til gevinst ved salg av eierandeler i Sørsmolt AS i 2016 og Lerøy Schlie AS i 2017.

 Grunnet manglende trendmessig utvikling i analyseperioden klassifiseres

driftsrelatert AFR og driftsrelatert DSP som unormale poster. Førstnevnte består i stor grad av valutaomregningsdifferanser som naturlig varierer fra år til år.

 Identifiserer unormale skatteposter i 2016 og 2017 knyttet til skatteeffekt av endring i ikke-bokførte US-posisjoner.

Tabell 5-8: Unormalt netto driftsresultat for Lerøy, 2012-2017

Unormale finansielle poster:

 I notene er det lite informasjon å spore om hva finanspostene egentlig inneholder.

Andre finansinntekter og annen finanskostnad er ustabile og anses som unormale poster.

 Agiovinning/-tap anses som unormale poster. I notene spesifiseres det at

valutagevinster og -tap relatert til varekjøp/-salg inngår som del av varekostnaden (Lerøy, 2015, s. 113). Ei heller er det mulig å se noen klar trend i disse postene.

Inngår i posten for unormal finansinntekt.

 Nedskrivning av finansielle anleggsmidler er kostnadsføring som følge av uventet verdifall og anses som unormale poster. Nedskrivningen på 26 mill i 2014 inngår i posten for unormal finanskostnad.

 Grunnet manglende trendmessig utvikling i analyseperioden klassifiseres finansrelatert AFR og finansrelatert DSP som unormale poster.

Tabell 5-9: Unormalt netto finansresultat for Lerøy, 2012-2017

Steg 4: Fordeling av skattekostnaden

Siste steg er å fordele skattekostnaden til de ulike postene som illustrert i figur 5-2.

Selskapsskattesatsen (sss) for analyseperioden er (Knivsflå, 2018d):

Tabell 5-10: Selskapsskattesats, 2012-2017

Benytter så selskapsskattesatsen for å komme frem til finansinntektsskattesatsen (fiss). På grunn av uttaksmodellen i skatteloven blir ikke utbytte og aksjegevinster skattlagt på selskapsnivå. Den effektive skattesatsen på normal finansinntekt og unormalt finansresultat blir derfor redusert. En god tilnærming på fiss er at den utgjør 2/3 av sss (Knivsflå, 2018d).

Tabell 5-11: Finansinntektsskattesats, 2012-2017

Regner så ut netto finanskostnad (NFK) og netto finansinntekt (NFI) ved hjelp av disse satsene.

Tabell 5-12: Netto finanskostnad og netto finansinntekt for Lerøy, 2012-2017

For å finne den normaliserte driftsskattekostnaden må vi identifisere den normaliserte driftsskattesatsen (ndss). Ifølge Knivsflå (2018d, s. 69) er formelen under en god tommelfingerregel for å identifisere driftsskattesatsen (dss):

Tabell 5-13: Beregnet driftsskattesats og normalisert driftsskattestats for Lerøy, 2012-2017 NSK = Rapportert skattekostnad FI = Normale finansinntekter

UFR = Unormalt finansresultat FK = Normale finanskostnader DR = Normalt driftsresultat UDR = Unormalt driftsresultat

Finner her at den gjennomsnittlige ndss er 23,53 %, mens median driftsskattesats ligger marginalt over med 23,67 %. Selskapsskattesatsen for 2018 er på 23,00 % og det er ventet at den skal videre ned til 20,00 %, slik som Scheel-utvalget foreslo i 2014 (Regjeringen, 2017;

NOU 2014:13, s. 21). Observerer samtidig en tydelig fallende trend i dss fra 2012 og frem til 2017. Velger derfor å benytte gjennomsnittlig driftsskattesats i de videre beregningene.

Tabell 5-14: Fordeling av rapportert skattekostnad for Lerøy, 2012-2017

Tabell 5-15: Omgruppert resultatregnskap for Lerøy, 2012-2017