V ALG AV BRANSJEUTVALG

Selskap kan besitte spesielle konkurransefortrinn som gjør dem i stand til å oppnå høyere avkastning enn andre aktører i bransjen (Kaldestad & Møller, 2016, s. 99). For å kunne avdekke slike fortrinn er det nødvendig å sammenligne Lerøys prestasjoner opp mot et representativt utvalg av andre selskaper innenfor norsk oppdrettsnæring. Lerøy er et stort børsnotert selskap med lang driftshistorie og det vil være naturlig å sammenligne opp mot andre børsnoterte bedrifter på omtrent samme størrelse. Jeg velger derfor å ta utgangspunkt i tabell 2-2, som angir de seks største selskapene på sjømatindeksen.

I kraft av å være næringens største selskap vil det være naturlig å ta Marine Harvest med i utvalget. Bakkafrost driver ikke virksomhet i Norge og ekskluderes derfor fra utvalget.

Austevoll Seafood er majoritetseier i Lerøy med 52,69 % eierandel og utelukkes på

bakgrunn av dette. Videre anses SalMar størrelsesmessig å være noenlunde likeverdig med

Lerøy, mens Grieg Seafood er betydelig mindre. Bransjeutvalget i denne oppgaven utgjør dermed Marine Harvest, SalMar og Grieg Seafood – et representativt utvalg med ett betydelig større og ett langt mindre selskap, samt ett på omtrent samme størrelse.

Nøkkeltallene som presenteres i dette og neste delkapittel er hentet fra selskapenes respektive årsrapporter.

2.3.1 Marine Harvest

Marine Harvest ble etablert i 2006 etter en sammenslutning av oppdrettsselskapene Pan Fish og Marine Harvest samt sjømatprodusenten Fjord Seafood (Bryhn, 2018). I dag er selskapet Norges desidert største oppdrettsselskap og verdens største produsent av laks (Marine Harvest, 2017, s. 4). Produksjonen foregår i totalt seks land, hvorav de største utgjør Norge, Skottland, Chile og Canada. Av den totale lakseproduksjonen på 370 346 tonn i 2017, utgjorde innenlandsk produksjon 56,7 % (Marine Harvest, 2017, s. 3).

I likhet med øvrig bransjeutvalg er Marine Harvest et vertikalt integrert selskap. De skiller seg imidlertid ut ved å ha egen fôrproduksjon, noe de har hatt siden 2014. Fôrfabrikken er plassert i Norge og en ny er under oppføring i Skottland. Forventet ferdigstillelse er i første kvartal 2019 og Marine Harvest mener de dermed skal ha kapasitet til en produksjon på 500 000 tonn med fisk bare i Europa (Marine Harvest, 2018b, s. 14; Marine Harvest, 2017, s.

13).

I 2017 stammet 90,9 % av inntektene fra lakseprodukter og selskapet søker aktivt strategier for å redusere avhengigheten til spotmarkedsprisen på laks (Marine Harvest, 2017, s. 47).

Flere videreforedlingsfabrikker er derfor blitt oppført, og siste tilskuddet i 2017 er to

fabrikker i Dallas og utenfor Vancouver. En ny fabrikk er også under oppføring i Zaragoza i Spania og estimert driftsklar i slutten av 2018 (Marine Harvest, 2018b, s. 17). Videre har selskapet inngått et strategisk samarbeid med danske Espersen om prosessering og distribusjon av hvitfiskprodukter (Marine Harvest, 2017, s. 23).

Marine Harvest søker ekspansjon i det amerikanske og det kanadiske markedet. Oppkjøpet av helintegrerte og kanadiske Northern Harvest i juli 2018 sikrer større tilgang til nettopp disse markedene (Marine Harvest, 2018b, s. 33). Totalt har Marine Harvest virksomhet i 24 land og selger sjømat til mer enn 70 land globalt.

Tabell 2-5: Nøkkeltall for Marine Harvest, 2015-2017

2.3.2 SalMar

SalMar ble etablert i 1991 og senere børsnotert i 2007. Målt etter omsetning utgjør selskapet Norges tredje største oppdrettsselskap. SalMar er i dag et fullt ut vertikalt integrert selskap, med oppdrettsaktivitet i Midt-Norge og Nord-Norge. I tillegg eier de 50 % av Scottish Seafarm Ltd i Storbritannia og om lag 1/3 av det islandske oppdrettsselskapet Arnarlax Hf (SalMar, 2017, s. 12-13). Gjennom eierskapet her bidro disse til et årlig slaktevolum på 18 800 tonn i 2017 (SalMar, 2017, s. 5). Innenlandsk produksjon av atlantisk laks utgjorde dermed ca. 87,5 %. Totalt besitter SalMar 100 konsesjoner i Norge for produksjon av oppdrettslaks.

Videre har selskapet utstrakt slakteri- og videreforedlingsaktivitet i Norge, hvor deres fasiliteter i fjor bidro til en produksjon av 47 000 tonn med bearbeidede produkter (SalMar, 2017, s. 21). SalMar legger vekt på nærhet til markedet og har opprettet salgskontorer i Japan, Sør-Korea og Vietnam.

SalMars strategiske posisjon er kostnadslederskap (SalMar, 2017, s. 45). Samtidig har de fokus på innovativt lederskap og 2017 markerte således en ny milepæl for selskapet. Verdens første havmerd ble sjøsatt i september 2017 i Frohavet utenfor Frøya (SalMar, 2017, s. 8-9).

En av målsetningene var å bringe laksen ut i sitt naturlige habitat – det åpne havet. Anlegget skal være svært rømningssikkert og mindre påvirket av tidevannsstrømmer, noe som sikrer mer konstant strømretning. Videre skal anlegget være utstyrt med omfattende

instrumentering og sensorsystemer, som bidrar til å samle inn data om fisken og miljøet i havmerden. Pilotprosjektet omtales Ocean Farm 1 og er et mulig steg mot mer havbasert fiskeoppdrett.

Tabell 2-6: Nøkkeltall for SalMar, 2015-2017

2.3.3 Grieg Seafood

Grieg Seafood ble etablert i 1992 og børsnotert samme år som SalMar. Som femte største aktør i oppdrettsnæringen er selskapet betydelig mindre sammenlignet med resten av bransjeutvalget. Selskapets fokus er lakseoppdrett og produksjonen foregår i Rogaland, Finnmark, Canada (British Columbia) og på Shetland. Samlet produksjonsvolum i 2017 endte på 62 598 tonn, hvorav innenlandsk produksjon utgjorde 65,4 % (Grieg, 2017, s. 9).

Totalt besitter Grieg Seafood 83 aktive konsesjoner for lakseoppdrett og 46 av disse er lokalisert i Norge.

I dag er Grieg Seafood et helintegrert selskap med kontroll i hele verdikjeden. Mesteparten av fisken blir prosessert og pakket i egne fasiliteter og selges videre til salgsselskapet Ocean Quality AS. Salgsselskapet eies i fellesskap med Bremnes Seashore og har salgskontorer i Norge, Canada, USA og på Shetland. Ocean Quality klarerte i februar 2018 laks for salg til det kinesiske markedet. Fisken tilfredsstilte imidlertid ikke kinesiske krav og salgsselskapet ble derfor utestengt fra dette markedet (Grieg, 2017, s. 6).

Grieg Seafood har en klar vekststrategi og en målsetning om produksjon på 100 000 tonn innen 2020. I 2018 vil selskapet videreføre den digitale strategien kalt GSF Precision Farming, som tar i bruk sensorbasert teknologi og kunstig intelligens (Grieg, 2017, s. 4).

Teknologien bidrar til å effektivisere fôringen og iverksette passende tiltak ved eventuell algeoppblomstring. Videre deltar Grieg Seafood i sjømatprosjektet Aqua Cloud, hvis formål er å predikere fremtidig lakseluseksponering basert på kunstig intelligens (Grieg, 2017, s. 10;

The Seafood Innovation Cluster, u.å., b).

Tabell 2-7: Nøkkeltall for Grieg Seafood, 2015-2017