Driftsinntektsvekst

Vekstanalysen i delkapittel 9.2 viste en tidsvektet inntektsvekst for Lerøy på 14,39 % over analyseperioden. Samtidig avslørte analysen en tydelig sammenheng mellom utviklingen i lakseprisen og hvordan dette slår ut på inntektsveksten, både for Lerøy og bransjen. Videre ser endringer i lakseprisen ut til å gi mindre utslag på inntektsveksten hos Lerøy, om man ser bort fra året 2016. Antakelig skyldes dette at en lavere andel av Lerøys driftsinntekter

stammer fra lakseprodukter. Innsikt om historisk driftsinntektsvekst vil derfor utgjøre et nyttig grunnlag ved prediksjon av fremtidig vekst.

Kort sikt (2018 og 2019)

Driftsinntektsveksten (div) for 2018 kan enten budsjetteres direkte ved hjelp av strategisk regnskapsanalyse, eller indirekte gjennom framskrivning av omløpet til netto driftseiendeler (onde). Jeg estimerer først div for 2018 ved hjelp sistnevnte fremgangsmåte (Knivsflå, 2018m):

Ved å benytte onde = 1,331, slik som i 2017 (jf. tabell 8-13), estimeres driftsinntektsveksten for 2018 til å være lik 15,07 %. Dette tallet fremstår urimelig høyt, tatt i betraktning at inntektsveksten for de tre første kvartalene i 2018 var på 3,14 % (Lerøy, 2018b, s. 18).

Videre opplever både Lerøy og bransjen en ustabil onde, slik at jeg heller velger å

budsjettere driftsinntektsveksten direkte. Som et hjelpemiddel kan det være aktuelt å benytte en tradisjonell vekstjustert trailing, men hvor effekten av endringer i lakseprisen hensyntas.

Basert på en antagelse om at 75 % av inntektene kommer fra lakseprodukter (jf. avsnitt 2.4.3), kommer jeg frem til en estimert driftsinntektsvekst for Q4 i 2018 lik 9,46 %.

Tabell 9-2: Prognostisert inntektsvekst for Lerøy med årlige og gjennomsnittlige laksepriser (Hentet fra Fish Pool, 2018)

Flere forhold kan allikevel tyde på at dette estimatet er undervurdert. For det første slaktes det normalt mer fisk i andre halvår. For det andre vil lakseprodusentene typisk avvente med å slakte fisk dersom prisen er lav. En vesentlig høyere laksepris i fjerde kvartal i 2018, sammenlignet med året før, vil gi økte insentiver til å høste et større volum. For det tredje har det vært en stigende trend i prisen på torsk gjennom 2018, slik at bidraget fra hvitfisk antas å være høyere sammenlignet med 2017 (jf. figur 2-8). Basert på disse momentene øker jeg derfor anslaget for Q4 og fastsetter driftsinntektsveksten for 2018 skjønnsmessig, slik at div2018 = 6,0 %.

For å predikere inntektsveksten i 2019 tar jeg i utgangspunkt i forwardprisen på laks, som er 62,04 kr/kg (Fish Pool, 2019). Forventet inntekt pr kilo er dermed høyere i 2019 enn hva tilfellet var året før. Historisk har produksjonsveksten de senere år vært lav, og det er lite som taler for at denne skal øke særlig mye i 2019. Allikevel er det verdt å påpeke at Lerøy har iverksatt flere tiltak for å redusere utfordringene med lakselus, noe som bidrar til å øke potensielt slaktevolum. Videre er tilgangen til konsesjoner begrenset, og jeg anslår derfor en produksjonsvekst på 1-2 % innen havbruk. Satsningen på bearbeidede produkter gir allikevel potensiale for god inntektsvekst, spesielt innenfor hvitfisk-segmentet, som også drar nytte av svært høy etterspørsel etter laks. Imidlertid varsles det noe fall i kvotene for torsk og hyse, noe som vil redusere inntektspotensialet fra hvitfisk-segmentet (Lerøy, 2018b, s. 8). Større utbud av laks kombinert med høyere kilopris vektlegges, slik at driftsinntektsveksten fastsettes til div2019 = 8,0 %, hvorav om lag 2,0 % utgjør ren inflasjon.

Tabell 9-3: Årlig vekst i slaktevolum for Lerøy, 2012-2017

Mellomlang sikt (2023)

Fish Pool (2018) opererer med en gjennomsnittlig forwardpris på 61,50 kr/kg i 2020 og 59,00 kr/kg i 2021. Tallene tyder dermed på liten vekst i utbudet av laks. Dette virker rimelig ettersom lang produksjonssyklus begrenser tilbudet av laks på kort og mellomlang sikt.

Riktignok utstedes flere utviklingskonsesjoner, men økt produksjon her vil ikke gi større

volum til markedet før etter flere år. Samtidig utnytter ikke Chile og Canada sitt

produksjonspotensiale og det vil ta mange år før denne kapasiteten tilføres markedet. Sosiale forhold trekker også i retning av en høy etterspørsel i årene som kommer, også i forhold til hvitfisk (jf. avsnitt 4.1.1 og PESTEL). Opphevede importrestriksjoner fra kinesiske

myndigheter forventes også å bidra til en slik utvikling.

Satsningen på bearbeidede produkter forventes å gi god inntektsvekst i årene som kommer (jf. midlertidig konkurransefortrinn innenfor bearbeiding), og dette til tross for begrenset produksjonsvekst innen oppdrett. Med noe lavere forwardpriser fremover kombinert med begrensede produksjonsmuligheter, forventer jeg allikevel et lineært fall i årlig inntektsvekst på mellomlang sikt, slik at divM = 5,0 %.

Lang sikt (2027 →)

Med en voksende global befolkning og begrenset jordbruksareal, forventes en fremtidig høy etterspørsel etter sjømat. Få områder i verden oppfyller klimatiske forutsetninger for

produksjon av laks, noe som tilsier en høy laksepris også på lang sikt. God lønnsomhet vil imidlertid drive frem miljøeffektiv teknologi, som tillater mer bærekraftig vekst og det forventes derfor en liberalisering i konsesjonssystemet. Videre er det en overhengende fare for at landbasert oppdrett i et lengre perspektiv blir økonomisk bærekraftig. Uforløst produksjonspotensiale i Chile og Canada truer også fremtidig lønnsomhet. Et mer nøkternt syn på langsiktig vekstrate synes derfor hensiktsmessig.

Ifølge Kaldestad & Møller (2016, s. 122) kan ikke et selskaps langsiktige vekstrate overstige forventet vekst i landet der virksomheten er lokalisert. Denne veksten kan deles inn i

realvekst og inflasjon, og til sammen utgjør dette nominell vekst. Siden 1980 har historisk realvekst vært lik 2,1 % innenlands (IMF, u.å., a). Oppdrettsnæringen er imidlertid svært eksportrettet og det er kanskje mer nærliggende å se på global realvekst, som i samme tidsperiode har vært 3,7 %. Tilsvarende har norsk inflasjon ligget på 1,9 %, nøyaktig halvparten av den globale – i samme tidsperiode (IMF, u.å., b). Enkelte regioner og

fremvoksende økonomier bidrar imidlertid til å trekke opp både global realvekst og inflasjon betydelig. Knivsflå (2018m, s. 62) peker blant annet på en øvre grense for global langsiktig vekst rundt 5,0 %. I et evighetsperspektiv synes allikevel dette noe høyt. Jeg setter derfor langsiktig vekstrate noe lavere, slik at divT = 4,0 %. Dette er også adskillig mer i tråd med observert vekst i utviklede økonomier, som i større grad konsumerer sjømaten som oppdrettsselskapene selger.

Historisk og prognostisert inntektsvekst fra 2012 til 2029 (T+2) er presentert i figur 9-4 under.

Figur 9-4: Historisk og prognostisert inntektsvekst for Lerøy, 2012-2029