Omgruppering av balanseregnskapet

I likhet med resultatregnskapet må vi skille mellom finans- og driftsposter i balanseregnskapet.

For at det analytiske resultatregnskapet skal være konsistent med det analytiske balanseregnskapet må resultatposter og balanseposter som hører sammen være likt klassifisert.

Formålet med å skille regnskapspostene i finans- og driftsposter er for å synliggjøre kilder til verdiskaping, hvilket gjør det enklere for styret å måle verdiskapning over tid (Plenborg, Kinserdal, & Petersen, 2021).

I balanseregnskapet rapporteres eiendeler og forpliktelser etter tidshorisont, herunder kortsiktig og langsiktig. Vi vil heretter skille mellom finans- og driftsposter i stedet. Omgrupperingen skjer i fire steg; (1) avsatt utbytte klassifiseres som egenkapital, (2) skille mellom driftsrelaterte og finansielle poster, (3) omgruppering fra totalkapital til sysselsatt kapital og (4) omgruppere fra sysselsatt kapital til netto driftskapital.

Figur 5-1: Illustrasjon av omgruppering av balansen

Steg 1: Avsatt utbytte klassifiseres som egenkapital

Det følger av IFRS at det ikke blir gjort en avsetning for utbytte før generalforsamlingen har vedtatt utbytte. Entra har pr. 30.09.2021 ikke foretatt noen avsetninger for utbytte og det er foreligger følgelig ingen behov for reklassifisering.

Steg 2: Skille mellom driftsrelaterte og finansielle poster

I vurderingen av hva som anses for å være driftsrelaterte og finansielle poster vil det være avgjørende være hva slags virksomhet som drives, samt eiendelen og gjeldens tiltenkte bruk slik som nevnt under delkapittel 5.3.1. For at en eiendel skal være ansett som driftsrelatert må den inngå i driftssyklusen og gi opphav til inntekter. En finansiell eiendel er imidlertid kun en finansiell plassering eller andre driftsfremmede eiendeler. På gjeldssiden anses den som driftsrelatert dersom gjelden er relatert til driftssyklusen og eventuelle renter blir betalt indirekte gjennom prisen på varer og tjenester. Finansiell gjeld har imidlertid som formål å finansiere virksomheten og vil typisk være rentebærende gjeld, herunder lån hos banker eller utstedte obligasjoner.

Vi vil nå gå gjennom postene i Entra sin balanse kronologisk og omgruppere dem basert på ovennevnte kriterier.

Eiendeler

Immaterielle eiendeler består av goodwill som oppstod i forbindelse med kjøp av 50 prosent av Hinna Park Eiendom AS, samt øvrige immaterielle eiendeler. Da dette er anse som en del av Entra sin kjernevirksomhet vil denne posten anses som en driftsrelatert eiendel.

Investeringseiendom er den største enkelt posten i balanseregnskapet hvilket er naturlig da dette er kjernen i deres virksomhet. Denne posten klassifiseres følgelig som driftsrelatert.

Andre driftsmidler er ikke en stor post i regnskapet til Entra og de har ikke utdypet den mer enn å omtale den som “utstyr” i tilhørende note. Vi vurderer det dithen at dette er verktøy som benyttes til vedlikehold av bygg og lignende. Følgelig klassifiseres denne posten som driftsrelatert.

Investeringer i tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet er en relativt stor post i balansen. Denne posten er nærmere omtalt i delkapittel 5.3.1. Vi klassifiserer den følgelig som driftsrelatert.

Finansielle derivater treffer resultatregnskapet som en konsekvens av at verdiendringene i derivatene føres over resultatet. Det fremgår imidlertid ikke av årsrapporten hva dette er, men vi antar at det er sikring av kontantstrømmer mot endringer i rentenivå og ikke valutasikring.

Dette begrunnes med at Entra har det meste av sine kostnader i norske kroner og at renten er en vesentlig faktor i deres virksomhet. For å være konsistent med klassifiseringen i resultatregnskapet klassifiserer følgelig dette som finansrelatert.

Langsiktige fordringer består pr 31.12.2020 av eksterne lån på MNOK 69, andre langsiktige fordringer på MNOK 89, finansielle eiendeler til “virkelig verdi over resultatet” på MNOK 37, kjøpsopsjon på MNOK 3 og andre eiendeler på MNOK 55. Det er noe lite informasjon i noten, men vi tolker det dithen at eksterne lån skal klassifiseres som driftsrelaterte eiendeler da vi antar at de ikke er rentebærende. Det er også noe uklart om opsjonen skal anses for å være finansiell, men ettersom det er en opsjon på kjøp av eiendom i Stavanger anser vi den for å være driftsrelatert. De resterende postene anser vi også som driftsrelaterte poster.

Eiendom og bolig for salg (varelager) er råtomter eller boligtomter som er i prosessen med omregulering til ønsket formål. Ettersom dette er en del av deres kjernevirksomhet anses denne posten som driftsrelatert.

Kundefordringer oppstår som en del av den daglige driften, herunder at virksomheten selger sine varer og tjenester på kreditt. Dette klassifiseres følgelig som en driftsrelatert post.

Andre fordringer består hovedsakelig av mindre kortsiktige fordringer, men pr 31.12.2020 inneholder posten også opptjent rente på MNOK 38. Vi skiller følgelig ut de opptjente rentene som en finansiell post og resterende som driftsrelatert.

Kontanter og bankinnskudd er svært vanskelig å klassifisere ettersom det kan være kontanter som trengs for løpende drift eller en ren finansiell plassering for å få motta renter. Kinserdal &

Plenborg (2021) argumenterer imidlertid for at det vil være en fornuftig avgrensning å behandle alle kontanter eller kontantekvivalenter som finansielle eiendeler dersom utviklingen i disse eiendelene er stabil. Vi har følgelig valgt å klassifisere posten som finansielle eiendeler for å være konsistent med klassifiseringen av renteinntekter og rentekostnader i resultatregnskapet, samt at kontantbeholdningen har vært stabil over flere år.

Investeringseiendom holdt for salg er eiendommer som er holdt for salg og vil således være avhendet innen kort tid. Disse eiendommene har følgelig ingenting å si for Entra sin fremtidige inntjening. Vi anser denne posten som en driftsfremmed post og klassifiserer den som en finansiell eiendel.

Gjeld

Rentebærende gjeld (langsiktig) er langsiktige banklån og obligasjoner som forfaller om mer enn ett år. Gjelden er tatt opp får finansiere eiendelene som inngår i driften, herunder eiendom og tomter. Det kan således tenkes at den er driftsrelatert. Dette er imidlertid rentebærende og fremstår som finansiering av selskapet. I resultatregnskapet har vi også klassifisert rentekostnader som en finansiell post. For å sikre konsistens vurderer vi det dithen at dette skal klassifiseres som finansiell gjeld.

Utsatt skatteforpliktelse er en utsatt kostnad som oppstår på grunn av forskjell mellom skattemessig og regnskapsmessig verdi. Dette skyldes i hovedsak at eiendommene føres etter historisk kost i skatteregnskapet med tilhørende avskrivninger, mens det i selskapsregnskapet føres etter virkelig verdi. Dette er følgelig en post som oppstår som følger av driften og vi klassifiserer den således som driftsrelatert.

Finansielle derivater begrunnes med samme argumentasjon som for finansielle derivater som eiendel. Denne posten klassifiseres derfor som finansiell.

Annen langsiktig gjeld består av pensjonsforpliktelser, leasingforpliktelser, forhåndsbetalinger fra kunder og andre langsiktige forpliktelser ifølge selskapets noter. Dette er alle forpliktelser som anses for å være driftsrelaterte og blir følgelig klassifisert som det.

Rentebærende gjeld (kortsiktig) består av banklån og obligasjoner som forfaller om mindre enn ett år. Argumentasjonen fra langsiktig rentebærende gjeld vil også være gjeldende her. Vi klassifiserer følgelig posten som finansiell.

Leverandørgjeld oppstår som følge av at selskapet kjøper inn varer og tjenester kreditt. Dette er knyttet til virksomheten og vi kategoriserer det som driftsrelatert.

Annen kortsiktig gjeld består av påløpte renter, forskuddsbetalt leie, leasing og andre kortsiktige forpliktelser. I likhet med posten “andre fordringer” skiller vi også her ut renteelementet på MNOK 124. Resterende klassifiseres som driftsrelatert.

Tabell 5-16: Omgruppert balanse (eiendeler) splittet opp i driftsrelaterte og finansielle poster

Tabell 5-17: Omgruppert balanse (egenkapital, minoritetsinteresser og gjeld) splittet opp i driftsrelaterte og finansielle poster

Steg 3: Omgruppering fra totalkapital til sysselsatt kapital

Etter å ha omgruppert balansen i finans- og driftsrelaterte poster skal vi nå omgruppere balansen ytterligere. I dette steget skal vi omgruppere fra totalkapital til sysselsatt kapital. Den sysselsatte kapitalen er kapitalen som er innskutt av eierne og kreditorer. Formålet med en slik omgruppering er å avdekke avkastningen på investert kapital. Sysselsatt kapital vil være sammenfallende med sysselsatte eiendeler ettersom aktiva- og passivasiden må balansere. Den driftsrelaterte gjelden under totalkapitalen er et resultat av driftssyklusen, og bør anses som en korreksjon til driftseiendelene i stedet for gjeld (Knivsflå̊, 2021e). For å komme frem til sysselsatt kapital må en trekke driftsrelatert gjeld fra driftsrelaterte eiendeler (netto

driftseiendeler). Det kan følgelig oppsummeres som at en “flytter”

driftsrelatert gjeld over til eiendelssiden.

Som et ledd i omgrupperingen vil vi først omarbeide balansen slik at den vises med forenklede summerte linjer. Dette er illustrert i figuren under.

Tabell 5-18: Omgruppert balanse splittet opp i drifts- og finansrelaterte poster med forenklede summerte linjer

Videre omarbeides balansen slik at vi får den omgrupperte balansen, inndelt i sysselsatte eiendeler og sysselsatt kapital. Dette er illustrert i figuren under.

Tabell 5-19: Omgruppert balanse, inndelt i sysselsatte eiendeler og sysselsatt kapital

Figur 5-2: Illustrasjon av omgruppering i steg 3

Steg 4: Omgruppering fra sysselsatt kapital til netto driftskapital Avslutningsvis omgrupperer vi balansen fra

sysselsatt kapital til netto driftskapital. Vi gjør da først mellomregning for å finne netto finansiell gjeld, hvilket er kapitalen som er investert i driften. Siste steg er å dele inn balansen i netto driftseiendeler og netto driftskapital. Stegene er vist i figurene under.

Tabell 5-20: Netto finansiell gjeld

Tabell 5-21: Netto driftseiendeler og netto driftskapital

Den endelige omgrupperingen av balanseregnskapet vil bli presentert i delkapittel 5.5.