Som det ble redegjort for i innledningen til dette kapitlet, er formålet med den strategiske analysen å kartlegge de underliggende makro- og mikroøkonomiske forholdene til
Hurtigruten og dets omgivelser. Vurderingen av selskapets interne ressurser og kapabiliteter, og de eksterne konkurranseomgivelsene, gir et grunnlag for den videre regnskapsanalysen og fremtidsbudsjetteringen. Budsjetteringen av fremtidige kontantstrømmer og skjønnsmessige anslag på vekststørrelser kan med denne som grunnlag, dermed gjennomføres av større kvalitet og realitet.
Bransjeanalysen identifiserte rivalisering innad i bransjen og dermed de eksisterende konkurrentene, som selskapets største trussel hva gjelder de fem innvirkende
konkurransekreftene. Samtidig bidro PESTEL-, VRIO- og SWOT-analysen til en forståelse
76
av andre store kilder til risiko som eksisterer i og rundt selskapet. Spesielt gjelder dette muligheten for en varig lavkonjunktur i Hurtigrutens viktige utenlandske markeder, samt lavere konkurranseevne grunnet den sterke kronekursen og store relative forskjeller vedrørende driftskostnader.
Den interne analysen belyste selskapets mange sterke ressurser, kapabiliteter, og gode utnyttelse av disse. Selv om flere av disse ikke kan betegnes som vedvarende
konkurransefortrinn, virker de i dagens situasjon som store styrker for selskapet.
Som en konklusjon på den strategiske analysen, vil jeg anse at Hurtigruten har en relativt sterkt strategisk posisjon. Styrkene og mulighetene som ligger i selskapet og dets virke, vurderes som flere og sterkere enn svakhetene og truslene. Virksomheten har de senere år gjennomgått en fundamental restrukturering og fornyelse, og i et helhetsperspektiv opplevd god vekst og forbedret lønnsomhet siden 2009. Med grunnlag i selskapets mange sterke ressurser, vurderes selskapet til over tid å ha mulighet for å oppnå superprofitt. Klarer en å fortsette den gode utviklingen, hjulpet av kontinuitet i strategiske planer og sammensetningen av selskapsledelse, kan en fastholde på denne formålstjenelige strategiske posisjonen også i fremtiden.
77
6 Regnskapsanalyse
Formålet med regnskapsanalysen er å utvikle innsikt i Hurtigrutens underliggende økonomiske forhold, økonomiske stilling og dets utvikling over analyseperioden.
Regnskapsdata for selskapet vil systematisk bearbeides og justeres for formålet om
verdivurdering, for dermed å kunne gi et rettvisende bilde av selskapets økonomiske situasjon og verdiskapning (Kristoffersen, 2005).
Regnskapsanalysen viser de historiske resultater som er oppnådd, hvilke eiendeler bedriften har investert i, hvilke forpliktelser som eksisterer, historisk utvikling i kontantstrømmer, samt sammenhenger mellom aktivitet og investeringer i anleggsmidler og arbeidskapital. Samlet gir dette en historisk plattform for analysen (Kaldestad & Møller, 2011).
Regnskapsanalysen legger hovedvekt på fire følgende forhold:
Lønnsomhet
Likviditet
Finansiering
Soliditet
Et selskaps lønnsomhet er en vurdering av selskapets inntjening. Et selskaps likviditet er et mål på dets betalingssituasjon, og sier noe om virksomheten har nok likvide midler til å betale sine forpliktelser ved forfall. Et selskaps finansiering og soliditet sier noe om hvordan
foretaket er finansiert, og forholdet mellom dets egenkapital og gjeld (Kristoffersen, 2005).
Analysen vil baseres på offentlig tilgjengelig informasjon, hovedsakelig selskapets årsrapporter. Sentrale kilder til teori i denne sammenhengen vil være Penman (2010), Gjesdahl (2007), samt Kaldestad og Møller (2011).
Valget av lengde på analyseperioden må gjøres med grunnlag i en vurdering av selskapets stabilitet i forhold til form og markedssituasjon, sammenlignet med dagens. Da selskapet i tiden før 2009 og den siste, store restruktureringen påbegynte, hadde en ganske annen form enn dagens, har jeg valgt en kortere analyseperiode som strekker seg fra 2009 til 2011. Dette er i tråd med anbefalingen på 3-5 år som Gunnar A. Dahl viser til i boken ”Verdsettelse i Teori og Praksis” (1997). Med denne analyseperioden, vil regnskapsanalysen omhandle selskapet med en virksomhet og form lik den gjeldende i dag. Samtidig vil en unngå mye av
78
støyen fra tiden etter fusjonen, da store deler av selskapets virksomhet utenfor kjernen ble avhendet.
Selskapets som konsern er valgt som denne oppgavens analysenivå. Det vurderes slik at å analysere selskapets forskjellige forretningsområder, og en eventuell ytterligere inndeling basert på geografisk område, vil være for tidkrevende. Konsoliderte regnskaper for konsernet som helhet er dermed basis for den videre analysen. Dette anses som en naturlig avgrensning for oppgaven, da det er det mest praktiske basert på den informasjonen som foreligger og tiden tilgjengelig til disposisjon.
Innledningsvis vil selskapets historiske resultatregnskap og balanse presenteres. Deretter vil det gjennomføres en omgruppering av disse for formålet om verdivurdering i et
investorperspektiv.
Justering og korrigering av regnskapene en benytter som basis, vil måtte gjennomføres for å gi et mest mulig rettvisende bilde av den økonomiske situasjonen. Dette utredes nærmere i kapitlets punkt 7.3. De omgrupperte oppstillingene av resultatregnskap og balanse som er basis for regnskapsanalysen og den videre fremtidsbudsjetteringen, vil deretter presenteres.
Disse og regnskapsanalysen som utledes, vil settes i sammenheng med funnene i den strategiske analysen, i den hensikt å estimere selskapets fremtidige kontantstrømmer.
En god sammenligning med andre selskaper i regnskapsanalysen kan i Hurtigruten sitt tilfelle vanskelig gjennomføres. Det finnes ingen tilsvarende selskaper i forhold til størrelse og form, som er i direkte konkurranse med Hurtigruten. De utenlandske aktørene som HRG
konkurrerer med, er som tidligere nevnt, forskjelligartede i forhold til sin primære virksomhet og sine karakteristika. De er samtidig mye større, de opererer over bredere geografiske
områder og med en helt annen kostnadsstruktur. Disse kan derfor ikke sammenlignes direkte med HRG. Andre aktører som indirekte eller bare delvis konkurrerer innenfor Hurtigrutens primære forretningsområder, anses heller ikke som komparative i analysen. Eksempelvis gjelder dette selskaper innen person og godsbefraktning som fergeselskapene Color Group ASA, Stena Line og DFDS Seaways.
Jeg anser at en komparativ analyse med slike mindre sammenlignbare selskaper ikke vil tilføre oppgaven noe relevans eller kvalitet. Imidlertid er det mulig å gjøre en sammenligning ved hjelp av såkalte multipler, samt gjennom nøkkeltall som utledes fra regnskapsanalysen.
Komparativ analyse ved hjelp av multipler vil behandles nærmere i oppgavens Kapittel 11.
79
Denne regnskapsanalysen vil inneholde en sammenligning av Hurtigrutens nøkkeltall mot de generelle krav til det enkelte forholdstall, og mot gjennomsnittet av det respektive nøkkeltall for de største selskapene i sammenlignbare bransjer i Norge. Regnskapsdata for de norske selskapene som inngår i utvalgets sammenlignbare bransjer, er hentet fra Proff-Forvalt. Ut fra disse datauttrekkene er gjennomsnittene beregnet.