O PPSUMMERING , FORVENTNINGER OG HYPOTESER

De ulike teoriene og modellene om nabolagseffekter gir sprikende forventninger til funnene i denne oppgaven. Hvis vi legger modellen om vennepåvirkning til grunn risikerer elever i nabolag med lav sosioøkonomisk status å ha større sannsynlighet for å falle fra videregående skole enn elever i nabolag med et høyere inntekts- og utdanningsnivå. Dette er fordi

kunnskapsnivået, språket og ferdighetene til de med lavere sosial bakgrunn er dårligere enn de med høyere sosial bakgrunn. Imidlertid ser vi også at det kan være en negativ

sammenheng mellom segregerte nabolag og frafall. Dette kan begrunnes med at ulike elevgrupper har ulike verdier og normer. Er disse positive i de segregerte nabolagene (jf forskning på innvandrerdriv), vil det danne grunnlag for en positiv holdning til skole og utdannelse. Er den derimot negativ (jf Willis) risikerer man at elever i segregerte nabolag får høyere frafall enn elever i ikke-segregerte nabolag.

Modellene som ser på nabolag som en måte voksne kan kollektivt sosialisere de unge på, gir også ulike forventninger. Hvis vi tar hensyn til poenget med rollemodeller, vil et lavt antall forbilder i nabolag med beboere med lavere sosial bakgrunn gi grunn til å tro at frafallet vil være høyere der. Ser vi derimot på mulighetene for å overvåke avvikende adferd, vil disse være større i segregerte nabolag. Dette kan være med på å redusere sannsynlighetene for frafall. Men, slik Jencks og Mayer poengterer, er det viktig at de som bor i nabolaget er mest mulig like hverandre for at overvåkingen skal være effektiv. Det er lettest i nabolag med liten grad av heterogenitet, noe som kan by på utfordringer i de segregerte nabolagene i Oslo som består av folk med mange ulike nasjonaliteter. Et siste poeng innenfor modellene om

kollektiv sosialisering er at det må være en viss stabilitet med hensyn til inn- og utflytting til for at sosialiseringen skal være mulig. Vi så at forskning på flyttemønstre i Oslo viser at folk som oftest flytter innad i samme bydel. Dette gir grunn til å tro at det ikke nødvendigvis er noen forskjeller mellom segregerte og ikke-segregerte nabolag når det kommer til frafall.

Institusjonelle ressurser kan være avgjørende for et nabolag. Mange av de østlige bydelen opplever negativ omtale i media, og man risikerer at det dårlige inntrykket bekreftes gjennom selvoppfyllende profetier. Med ulike satsninger og tiltak kan inntrykkene forbedres, men slik det er nå, gir modellene om institusjonelle ressurser grunn til å tro at det er høyere frafall i segregerte nabolag.

Konkurransemodellene og modellen om relativ deprivasjon hevder at personer med lik sosial bakgrunn bør bo i samme nabolag. Dette vil gi det beste utbyttet for eleven fordi elever med lavere sosial bakgrunn alltid vil tape mot elever med høyere sosial bakgrunn. Ut i fra disse modellene antar jeg at elever med lav sosial bakgrunn har lavere frafall fra videregående opplæring desto mer segregert de bor.

Vi har også sett på tre teorier som tar sikte på å forkare sosiale forskjeller mellom folk ved å vise til ulik sosial bakgrunn og en som vektlegger hvem man sammenlikner seg med.

Verditeorier forklarer ulikheter i utdanningsoppnåelse ved å vise til at ulike klasser har ulike verdier. En rimelig antagelse ut i fra denne teorien er at elever med lavere sosial bakgrunn (i stor grad elever i segregerte nabolag) vil ha høyere frafall fra videregående skole ettersom de i mindre grad enn elever med høyere sosial bakgrunn verdsetter utdannelse. Dette skulle også tilsi at spesielt elever med minoritetsbakgrunn vil ha høyere frafall enn elever med

majoritetsbakgrunn, men dette blir tilbakevist av forskere som viser til høye

utdannelsesambisjoner blant innvandrere og etterkommere av innvandrere (Bakken og Sletten, 2000; Heath et al., 2008; Lauglo, 2000).

Kulturteori fokuserer på de kulturelle forskjellene mellom personer med ulik sosial

bakgrunn. På grunn av fordeler med hensyn til språk, kultur, normer og ressurser hjemmefra, vil elever med høyere sosial bakgrunn oppleve større suksess i skolen enn elever med lavere sosial bakgrunn. Dette gjør at vi kan forvente at elever fra ikke-segregerte nabolag vil ha lavere sannsynlighet for å falle fra videregående opplæring enn elever i segregerte nabolag, selv om kritikere hevder at kulturteori ikke helt uten videre kan brukes på norske forhold.

Teorien om sosial posisjon tar utgangspunkt i at utdanningsvalg frembringer ulike kostnader og gevinster for personer med ulik sosial bakgrunn. Avhengig av hvor i samfunnshierarkiet man befinner seg, ønsker alle å unngå nedadgående sosial mobilitet og eventuelt forbedre sin sosiale posisjon. Dette skulle tilsi at elever som bor segregert vil, på grunn av lavere sosial bakgrunn, fullføre videregående opplæring i mindre grad enn elever som ikke bor segregert.

Oppsummeringen og forventingene ovenfor etterlater oss med 7 hypoteser⁵.

H1: Elever i segregerte nabolag har større sannsynlighet for frafall fra videregående opplæring enn elever i ikke-segregerte nabolag.

H2: Variasjoner i frafall mellom segregerte og ikke-segregerte nabolag er et resultat av ulikheter i sosial bakgrunn og karakterforskjeller.

H3: Elever med lave karakterer vil ha større sannsynlighet for å falle fra videregående opplæring enn elever med høyere karakterer.

H4: Elever med lavere sosial bakgrunn vil ha større sannsynlighet for å falle fra videregående opplæring enn elever med høyere sosial bakgrunn.

H5: For elever med minoritetsbakgrunn vil effekten av sosial bakgrunn på sannsynligheten for frafall være mindre enn for elever med majoritetsbakgrunn.

H6: Effekten av mors utdannelse er sterkere enn effekten av fars utdannelse.

H7: For elever med ikke-vestlig bakgrunn vil det, med hensyn sannsynligheten for frafall, lønne seg å bo i segregerte nabolag.

5 Datamaterialet i denne oppgaven er svært detaljrikt hva angår sosial bakgrunn, og skiller blant annet mellom mor og fars utdannelse og inntekt. Verditeori, kulturteori og sosial posisjonsteori opererer med begrepet klasse og sier lite om hvilke konkrete aspekter ved sosial bakgrunn som påvirker utdanningsforskjeller. Noen av hypotesene baserer seg derfor på tidligere forskning.